Zølga Tscherning
Zølga Augusta Catinka Tscherning (født 30. august 1857 i Christiania, død 30. juni 1929 ved København) drev handel og var gårdeier i Oslo.
Hun var datter av losformann Theodor Olsen (f. 1831) og Oline Karine Olsen. I folketellinga 1865 finner vi henne sammen med foreldrene og to yngre brødre i Revierstredet i Kvadraturen i Oslo. [1]
I 1877 ble hun gift med Carl August Tscherning (f. 1815) i Johanneskirken.[2] Han var altså 42 år eldre enn henne, og var pensjonert toller. Vi finner familien i Rådhusgata 16 i folketellinga 1885, og de hadde da to barn.[3] Datteren Dagmar var først gift med legen Ulrik Fredrik Busch, seinere skilt og gift på nytt med Rolf Hjelmrud.[4] Datteren Lilli giftet seg med Peter Iversen.[5]
Ektemannen hennes døde 8. mai 1891,[4] og det er da heller ikke noen stor overraskelse at mannen gikk bort før henne. Hun måtte starte handel i Kristiania; i Norsk Kundgjørelsestidende fra 3. mai 1892 finner vi en kunngjøring om at hun «agter at drive handel i Christiania» under «Firma Zølga Tschørning».
I folketellinga 1900 står hun således som enke, og bodde med to døtre og mora i Ruseløkkveien 6B. Hun forsørga seg selv og disse tre med håndarbeid, og var i tillegg gårdeier.[6] På samme sted bodde hun ved folketellinga 1910, nå med ei datter. Yrket er oppgitt å være «kunstige blomster», og kanskje er dette det samme som håndarbeidet i 1900.[7] Etter hennes død ble «Fru Zølga Tschernings atelier for kunstige blomster» avertert til salgs.[8] Hun skal ha vært velkjent «innen teater- og forretningsverdenen».[9] Dette finner vi en forklaring på i forbindelse med en omtale av hennes 70-årsdag - som Aftenposten trykte på det som skal ha vært hennes 71-årsdag den 30. august 1928. Der står det nemlig at hun gjennom førti år hadde levert kunstige blomster til teaterstykker, revyer og operaer. Hun leverte også vindusdekorasjoner til butikker, og omtales som «en kunstner i sitt fag».[10]
Det sto i tellinga fra 1900 at hun var gårdeier, og i Arbeiderbladet fra 1924 får vi en nærmere forklaring på dette. Den 19. september 1924 kom det nemlig et innlegg på trykk i spalten «Fra brevbunken». Det er signert «N.», og forteller av Zølga Tscherning var en gårdeier som håndheva «neveretten» i Ruseløkkveien 6B - adressa vi fant henne på i 1900 og 1910. Hun eide altså denne gården. I det anonyme innlegget hevdes det at hun i en årrekke har sjikanert «en frue og hennes sønn» som er leieboere der. Det kommer en rekke eksempler på overtramp og trusler fra hennes side.[11] Fire dager senere måtte Arbeiderbladet beklage at innlegget kom på trykk. De hadde gjort undersøkelser, og fant at «artiklen er adskilling overdrevet og for mange punkter vedkommende uriktig». Tvert om ser det ut til at hun var en ansvarsbevisst gårdeier.[12]
Tscherning må ha fått helseproblemer på sine eldre dager, idet hun tok inn på Skodsborg kurhotell i København. Her døde hun i en alder av 71 år.[9][5]
Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Sølgor Augusta Olsen i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Sølga Augusta Cathinka Olsen i Ministerialbok for Johannes prestegjeld 1875-1882 fra Digitalarkivet.
- ↑ Z.A.C. Tscherning i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ 4,0 4,1 Norges leger 1996: 512.
- ↑ 5,0 5,1 Dødsannonse, Aftenposten Aften 3. juli 1929 s. 5
- ↑ Zølge Tscherning i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Zølga Augusta Catinka Tscherning i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Annonse, Aftenposten 6. august 1929 s. 8
- ↑ 9,0 9,1 «Fru Zølga Tscherning», Aftenposten 2. juli 1929 s. 7
- ↑ «70 år» i Aftenposten 30. august 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «En gårdeierfrue som håndhever neveretten» i Arbeiderbladet 1924-09-19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «En gårdeierfrue som håndhever neveretten» i Arbeiderbladet 1924-09-23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
Norges leger : 1996. B. 1. Utg. Den norske lægeforening. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.