Mangerud (Vang gnr. 53)

Mangerud er en matrikkelgård (gnr. 53) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Eiendommen ble i 1867 kjøpt av Karset (gnr. 63) og har senere blitt drevet av Karset.

Mangerud
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	53
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Gardens historiske matrikkelnummer:

1723	nr. 50
1838	nytt matrikkelnr. 184 løpenr. 226a
1886	nytt gardsnr. 53

Eiendommens beliggenhet og grenser

Eiendommen ligger nord for Korslundkryset og øst for Gåsbuvegen. Eiendommen grenser til Høgsveen i vest, Bersvensrud og Ingelsrud i syd, Skålerud i øst og Spikkerud og fradelinger fra Palerud i nord.

Garden lå i Hommelstadfjerdingen. Da de faste skolekretsene kom, ble garden liggende i Vestås skolekrets, som i 1965 ble overført til Ingeberg skolekrets.

Gårdskart over Mangerud, ca 1920

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Mangerud:

53. Mangerud. Udt. ma`ngrú. - Manngerud 1593. Mangerud 1669. 1723.1 / 4. * Mangaruð, av mannsnavnet Mangi, som trolig er en Kjæleform av Magnús. Det brukes altså nå på Island (Vigfussons Ordbog S. XXXIV), og Magnús mangi som navnet på en Orknøy i 12. Aarh. peker i samme retning, jfr. Indl. S. 37.

Forskjellige skrivemåter av navnet:

1593	Manngerudt
1594	Manngelrudt
1602-20	Mangerud
1621	Manngerud
1627-28	Mangellrud
1637-50	Magnildrud

Gardshistorie

Dette kapitelet er delt inn i eldre historie og etter at den ble et selveierbruk 1831.

Eldre historie

Ole Jacob Tomter skriver i Vangsboka 5 (side 587) under naboeiendommen Skålerud  følgende:

Det er sannsynlig at eiendommene i dette området med endelsen -rud er ryddet mellom år 1100 og 1300. Grunnlaget for etablering av gardene er tuftet på jernproduksjon, kullbrenning, kjærebrenning og ikke minst jakt og fiske.

Garden var ødegard og er nevnt første gang i 1593. Den benevnes som ødegard utover hele 1600-tallet til i alle til 1659.

I 1616 lå garden under Vang prestebord og var altså kirkegods.

I 1831 ble garden solgt til selveierbruk. Selger var Wangs Præsteboel.

Matrikkelskyld:

Mangerud var kvartgard i 1593

I 1636-61 var skylden 1 hud

I 1663 blir skylden oppgitt til 1,5 hud.

I 1802 var jordavgiftstaksten satt til 900 rdr.

I 1831 var skylden 5 daler 2 ort 2 skilling.

I 1886 ble Sørli (bnr 2) var skilt og skylden satt til 12 mark 54 øre.

I 1975 er skylden også 12,54 skyldmark.

Eiendommen ble i 1867 kjøpt av Karset (gnr. 63) og har senere blitt drevet av Karset.I Kulturminne søk er det en registrering på eiendommen. Det er et «Røysfelt» som er datert til Jernalder-middelalder. Det er lokalisert øst for adkomstvegen helt syd på eiendommen.

Gardens oppsittere og eiere:

Vi finner de eldste opplysningene i avskrifter av skatteopplysninger i gardsmappa som er innhentet i bygdebokarbeidet tidligere. Senere er konkrete skriftlige kilder angitt.

1612 – 1636

Niels

Niels er nevnt som leilending i forbindelse med betaling av Landskatt fra 1612 og Bygningsskatt fram til 1636. Mangerud ligger under Wangs Presteboell 1616.

Fogdens jordebok 1625

Lenken under fører til en avskrift av jordeboka for alle gardene i Vangs og Ringsakers sogn. Vi finner  Niells Mangerudtt under Ødegårder i «Wanng Sogenn», hvor følgende opplyses: Disse effterschreffnne Ødegaarde giffuer jnndtedt andet till Croenenn end huer tredie Aar 7 alb. Wisöer eller Ledinngh.

Se: Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 1625

Wisøer/Vissøre

Leding/Ledung/leidang

Alb.: Myntenhet, forkortelse for «album» som betyr hvit.

Niels ble dømt for leiermål med sin festekvinne i 1631–32. Han fikk da en bot 4 riksdaler.

1635 – 1661

Oluff [Olle]

Oluff er nevnt første gang i 1635 i forbindelse med betaling av landskatt. Også i hans bygselstid var det prestebolets eiendom. Han er ellers registrert med betaling av ulike skatter i hele sin driftstid.

I forbindelse med betaling av Kopskatt i 1645 hadde han 3 kvindfolk i huset.

Olle er også nevnt i skattematrikkelen for 1647.

I 1651 – 52 ble han dømt til å bøte 4 dr. (riksdaler) for å ha hugget ved et seterbol i fjellmarken for sine granner («grender»), og 2 år senere for at veier og broer var udyktige.

1657 Kvegskatten

Kong Fredrik III ønsket herredømme over Østersjø-området og gikk derfor til krig mot Sverige. I den anledning ble det ved kongebrev av 21. juli 1657 vedtatt at det skulle innkreves en «kvegskatt». Denne ble beregnet til 8 skilling av hver hest og ku, 2 skilling av geit og 1 skilling av sau og svin. Skatten skulle tas til inntekt i regnskapsåret 1.5.1657–1.5.1658.

Hommelstad Fierdingen:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Oelle Manngerud	Ø	2	1		7	4	3	1	2	3

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard

* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Kilde: Dette er et utdrag fra en artikkel av Inger Johanne Kristoffersen i historielagets årbok Minner ifrå Vang 2018.

Olle blir nevnt fram til 1661, men da har øyensynlig sønnen Gunder tatt over bygselen på gardsbruket.

Han er nevnt i fogdregnskaper for 1661.

Ifølge betalingen av tiende har bygsel av Mangerud har følgende avling i årene:

År	Stg. raug (rug)	Td. biug (bygg)	Td. lettkorn	Stg. erter
1664	8	1	1 1/2	1/2
1665	4	1	5/4
1666	6	1	1
1667	4	1 1/4	1 1/4

1661 - 1677

Gunder Olsen (mulig fra Svenkerud). Født omkring 1622. Ut fra A L. Jordebok II betalte han skatt fra 1661, og vi må anta at det var da han tok over festekontrakten etter faren.

Han blir imidlertid nevnt først i 1655 – 56 da han ble dømt til å betale 1 ½ dr. (riksdaler) for å ha tatt noe brenneved fra Juell Nashoug.

1664

I fogdens manntall i 1664-66 er Mangerud ført opp under Ødegarder i Hommelstadfærdingen. Gardens skyld er oppgitt til 1 ½ Hud og brukerens navn er Gunder Olsen. Han er 43 år gammel. Som sønn er Peder Olsen 25 år oppgitt som soldat. Garden er oppgitt som prestegods.

1668-1669 

I fogdens matrikkel fra 1668-1669 har vi følgende opplysninger for Mangerud.

Hedmark fogderi, 2. del, 1669, s. 145b-146a                    Mangerud Gunder schylder                                               1½ hud ……….. ) ………….. – 18 Lispund                            ( Saaer – 5 Tdr 4 Skp         ) Presteboelenss ( Føeder Fæ – 9 Støcher  ) Schatter – 3 dl 2 ort               Goeds. ( Hester. – 2.                      ) Tiender – 2½ Tde                                                 Foring …………………… – 1 ort )                                                 Wisøre ………………….. – 2 s   ) Hammer Følger                                                 Hammerspenge         – 1 ort.                              Engen er Schreen, dog Themmelig                              Wit begreben, En Hauge till gaardz-                              Nøtte Setter i Aalsshøelen, En                              Hommelhauge,

I 1659 – 66 betalte han odelsskatt av 3 skinn (kalveskinn) i Svincherud (Svenkerud) så han hadde tydligvis en eierdel der.

I sin eiertid betalte Gunder skatt ut fra en verdi på 1 1/2 hud for Mangerud.

Gunder har følgende avling i årene:

År	Stg. raug (rug)	Td. biug (bygg)	Haffre (havre)	Erter
1676	3	1/2	3/4
1677	3	1	1	1

Gunder var trolig far til Ole som senere brukte garden.

Gunder er nevnt i skattelistene fram til 1681, mens neste bruker Helge er nevnt fra 1675. Vi har ikke funnet eksakt årstall når den nye bygsler tok over.

1677 – 1688

Helge [Helgie]

Helge blir nevnt fra 1675 – 88. I forbindelse med Biug og høskatt er Helge nevnt i 1675, 1676 og 1677. Helge er registrert med avling i 1675 - 76 - 77 på 1/4 tr korn og 3/8 hø. I 1680 er han registrert for betaling av Styrskatt og i 1682 til 1684 Proviantskatt.

Vi finner også Helgier Mangerud som bygsler i 1688 i fogdens skatteprotokoll som dokumenterer eierskap fram til da. Det er usikkert når han overlot garden til neste bygsler.

1688– 1697

Ole Gundersen

Ut fra skrifteprotokoll vet vi at Ole Gundersen var bruker på Mangerud fram til sin død i 1697.

Ole Gundersen, bror til Christoffer Gundersen og Ole Gundersen, var gift med Ellen Olsdatter, søster til Lars Ingvollstad (2. gift med neste bruker). De hadde barna Ole og Gunder. Gunder tok senere over garden.

Skifteprotokoll etter Ole Gundersen 1697

Ut fra opplysninger i gardsmappa fremgår det at Peder Dystvold ble oppnevnt som formynder for barna. Han ønsket senere å frasi seg dette som fremkommer ved følgende notat:

Peder Dystvold angir at han er en gammel svak mann og er satt til formynder for tvende barn på Mangerud, Gunder og Ole Olessønner. Det finnes nærmere beslekte enn han, nemlig Lars Gran og Kristoffer C. Åsvistad som er deres farbrødre.

1698 - 1706

Nils Matisen

Neste bygsler på Mangerud var Nils Matisen. Sognepresten i Vang Hr. Nils Sverdrup utstedte bygselseddel på Mangerud 1 ½ hud til Nils Matisen 25. september 1698

Nils Matisen var trolig gift med enken Ellen Olsdtatter(se foran).

Verge for barna: Ouden Larsen Klæppen Løten gift med søster til Nils.

Vi har funnet en tingbok sak som Nils var involvert i. (Tb 27 f. 58½  13.3.1700) . Dette er en sak fra 13. mars år 1700. Nils Mattisen Mangerud stevner da Jakob Blystad for slagsmål og hans sønn Gulbrand så Ole Dragon.

Det ble forlik 30.6.1700.(se folio72) Nils får 2 rdbr.

Nils bygslet Mangerud i 8 år fram til sin død i 1705.

1706 - 1717

Peder Jensen

Sogneprest  Niels Sverdrups utsteder ny bygselseddel til Peder Jensen på Mangerud 1 ½ hud. Dette ser vi av tingbok sak 12.7.1706 (Tb 32 f 30½) og bygselseddel av dato 1. mai 1706.

Peder var gift med enken Ellen Olsdatter.

Etter Peder var det skifte 7. mai 1717. Brutto 95 rdr – 0 ort – 10 skilling og netto 44 rdr – 3 ort – 22 skilling

På enkens vegne: Ole Olsen Hårstad

Formynder for Inger: Siver Arnset. Peders søskenbarn.

Sak 10. november 1716. Ole Olsen Mangerud stevnes for leriermål med Anne Jonsdatter. Tilkjennes å betale. Almuen sa hun intet eier og icke klær til å skjule seg med. Vi ser at Ole Olsen Mangerud ikke ble bygsler på Mangerud. Det ble imidlertid hans yngre bror Gunder.

1717 – 1752

Gunder Olsen, soldat, døpt 19.9.1697, begr. 11.11.1742, gift med Dorthe Jensdatter, døpt 25.8.1702 (datter av Jens Linholt), begr. 31.5.1750 48 år

Gunder fikk bygselseddel dat. 20. mai 1719 for ½ garden Mangerud 9 skd. (kalveskinn) som hans mor oplot (Ellen Olsdtr). Selv beholdt hun ½ garden. (Htb. 39 f. 14^a)

Ut fra tingbok sak fra 1742 går det fram at Gunder hadde store problemer. Fra gardsmappa siteres:

Gunder Olsen Mangerud, svoger til Ole Gulbrandsen Blystad, innfant seg i slett og armelig tilstand for retten og beklagede den ulykkelige hendelse ham er overgangen i det hans heste av skabb og annen sykdom er størtede, tillige hans kreaturer og at han dermed med hustru og barn er kommet i vanskelig økonomisk stilling – lider stor mangel på fornødne levnedsmidler.

Har i mange år hatt den vanlykke at hans hester av skabb og annen sykdom – han selv med hustru og 5 barn i dette år (likeledes) plaget av sykdom, forrige som besynderlig dette år hatt ringe og mislig avling.

Tingbok 45a 6.11.1742: Angående Gunder Olsen Mangeruds slette tilstand.

Matrikkelen fra 1723 gir en oversikt over flere forhold for Mangerud dette året:

Matrikkel 1723

Mangerud	Ødegaard
Oppsitter:	Een
Bygsler:	Mangerud Gunder
Husmann:	Ingen
Skog m.m.	Skoug til Brændeved og gierdefang. Sæter maadelig havn.
Kvern:	Quern ingen.
Beligg. m.m	I Sollien for en deel og i baglien for en deel. Lætvunden Jordarten Jørmig og våtlændt??
Sæd:	Rug; 1 skjeppe Bygg: 1 tønne Blandkorn: skjepper Havre: 2 tønne  skjepper
Høyavling:	24 lass
Besetning:	Hester 2 Kjør store og smaae  8 Souver 5
Skyld (gml):	1½ hud

Gunder Olsen Mangerud bygslet eiendommen i hele 35 år.

1742 - 1752

Jens Andersen Mangerud, begr. 1751 (31 år), gift 16.11.1744 med Dorthe Jensdatter Mangerud.

1752 – 1775

Mons [Mogens] Olsen

Neste bygsler ble Mons Olsen som fikk bygselbrev Mangerud 1½ hud dat. 20.10.1752 tgl. 7.11 s.å.

Mons var gift med Dorte Tagesdtr. De hadde barna Jens, Ole og tvillingene Tore og Anders.

Det var skifte etter Mons 7.10.1775.     

Hedmarken sorenskriveri Pantebok nr. 7A (1751 – 1756) Tinglysingsdato: 7. November 1752 Fol. 89b        5) No 20 – 24 s Peder Dohn SognePræst til Wangs Præstegield paa Hedemarchen Giør hermed vitterligt, at jeg haver bøxslet og fæstet saasom jeg og hermed bøxler og fæster ødegaarden Mangrud, Skyldende 1 hud 6 Skind, Wangs Præsteboel tilhørende, til Mons olssøn, som effter samme Bøxel Sæddel tager Gaarden i brug med alt det som samme Gaard haver stedse tilhørdt, og den beholder sin livs tiid, holdende sig imidlertiid allerunderdanigst effterrætlig alt det som Deres Kongl: Majtts Allernaadigst lov en lejlending byder og befaler; Bøxselen er mig betalt. Wangs Præstegaard d: 28de Octobr 1752. Peder Dohn (L:S:). Til Christianiæ Veisenhuus ved Bøxsel Sæddelens publication 16 s:. -

1769

I Tingbok 51A 1769. Sak ang. Palerud som berører Mangerud

Enken Marte Jørgensdatter får tilbud om å overta plassen Mangerudsveen under Prestgarden. Hvor denne plassen lå er det ingen som vet i dag. I skogen ca. 200 meter nord for Nordmyra fant gardskar Johan Larsen og jeg (Helge Karset) på slutten av 1970 årene rester etter en ryddet plass. Det var grop i bakken og ei lita stenrøs etter ei flaterydding. Kanskje det var Mangerudsveen? Når dette er oppgitt som en sak under Palerud er det viktig å huske et også Palerud var eid av Prestegarden. Det var her flere husmannsplasser. Se fradelte bruk under gnr. 10 Vang prestegard.

1775 – 1783

Dorte Tagesdatter

Etter mannens død må enka Dorte Tagesdatter tatt over bygselen. Det fremgår av  I føderådskontrakten dat. og tgl. 11.12.1783 fra Jens Mogensen Mangerud til moren Dorte Tagesdatter, som avstod sin bygselrett da, se neste bygsler.

1783 – 1831

Jens Mogensen [Monsen]/ Mari Torkildsdatter

Jens Mogensen fikk bygselseddel dat. 8. mai 1783 tgl. 11. desember s.å. på garden Mangerud fra Daniel Busch (sogneprest i Vang 1775 - -1789)

av skyld 1 hud 6 skinn (1 oksehud 6 kalveskinn) som moren avstod mot å få føderåd. Pantebok nr 1 Fol 303a.

I bygselseddelen heter det bl.a. at Jens skulle holde hus og gjerde i bedre stand enn tidligere. Det fremgår ellers at det var foretatt oppdyrking som hadde økt verdien:

Da garden for 100 år siden da den ikke var dyrket opp var ansatt i tiende 3 ort 4 skl (skilling) hvilket er for ringe etter dens nuværende tilstand, så skulle for fremtiden utenom landskylden leveres enten 2 favner bjerkeved eller 4 favner gran.

Jens var født 1755. Han er nevnt som bruker i langlista fram til 1824. Etter det har enka Mari Torkildsdatter, f. 1774, tatt over og var bruker til 1829.

I 1830 er Torkild Karud (far til Mari) og Guldbrand Arnset er nevnt som brukere.

Mangerud blir selveierbruk i 1831

Presten i Vang hadde lenge eid store arealer i dette området. I tillegg til Mangerud eide de det vi i dag kjenner som Palerud (var 3 huskannsplasser), Smed-Palerud, Tønset søndre og nordre og bruket Skogen. Alle disse var forholdsvis store husmannsplasser under prestegarden. Husmannsplassene ble solgt til selveierbruk på 1880-tallet. I tillegg ser en at naboeiendommen Haugen også er fradelt prestegården og det er igjen et skogsareal nord for Mangerud som fortsatt tilhører kirken.

1831 – 60

Lars Christophersen Gutteberg/Marthe Johannsdatter Foss

Lars Kristoffersen Gutteberg, f. 1810, d. 8.september 1854, kjøpte Mangerud ved Kongeskjøte 18.3.1831. Han var gift med Marthe Johansdtr. Foss f.1808, d.13.juli 1875.

Ved dette skjøtet ser vi Mangerud har tilhørt kirka helt til 1831.

Kongelig Skjøde. Vi Carl-Johan, Konge til Sverige og Norge, Gjøre vitterligt at Lars Christophersen ved offentlig Auction av Wangs Præsteboels benificerede gaard Mangerud, matr No 50 og nyere Matr. No 226, i Wangs Prestegjerd, er høyestbydende med Summa 805 Speciedaler. (tyding av håndskriften er mangelfull).

Lars kjøpt garden ved offentlig auksjon for 805 spdr og i årlig jordavgift 2 td. i bygg, omgjort i penger. Ved obligasjon til Oplysningsvesenets Fond på 603 spd 90 skilling forplikter han seg til å nedbetale gjelden med like store avdrag hvert år i 10 år. (Opplysningsvesenets Fond (OVF) ble dannet ved lov av 20.august 1821 angaaende det beneficerede Gods $ 41. Det var Fondet som stod som eier av alle kirkelige eiendommer.)

Lars var gift med Marthe Johansdatter Foss. De hadde barna: Johan (neste bruker), Christopher, Karen, Even (kjøpte Bjørtomten), Anders, Syverine og Elias.

Etter at Lars døde i 1854 drev enken Marthe garden til 1860. Det var skifte etter Lars 15. november 1860. Garden ble utlagt til eldste sønn Johan for 3000 spdr.

Johan overtok da drifta, men vi kan ikke finne noe skjøte på at eiendommen er overdratt han. Marthe sikrer seg med føderådskontrakt (føderaadsforskrivelse) tinglyst 11. des. 1860.

1860 – 1866/67

Johan Larsen

Johan tok over ved skifte etter faren i 1860 mot 3000 spdr (speciedaler) og føderåd til moren. Det er ikke registrert noe skjøte i panteregisteret.

9.7.1866 ble garden solgt ved auksjon til fyldesgjørelse av broren Elias Mangeruds skifteutlegg av 1860. Even Larsen Bjørtomten fikk tilslaget men 28/2 – 1867 ble garden overdratt til neste bruker.

Johan står som bruker av Mangerud fram til og med 1866, da hans bror, Elias, kommer og forlanger sin del av farsarven. Dette var et krav han hadde meldt allerede i 1860. Elias ville reise til Amerika og trengte penger. Johan så ingen annen mulighet enn å melde garden konkurs for han klarte ikke dette. Derfor ble Mangerud forsøkt solgt på tvangsauksjon den 9. juli 1866.

Etter slik vi forstår lyktes ikke det.

Etter det reiste Johan med familie til Amerika den 07.06.1868. Marthe står registrert som føderådskone på Mangerud fram til sin død 13.07.1875.

Husdyr:	4 hester	13 kveg	11 faar	5 svin
Avling:	1 td. rug	3 td byg	8 td blandkorn	2 ½ td erter	25 td poteter

Stuen
Johan Andersen	25 år	født i Vang	husfader	gift	husmann med jord
Kristi Tollefsdtr.	22 år	født i Hallingdal	husmoder	gift	hans kone
Helena Johansdtr.	3 år	født i Hallingdal	datter
Helena Olsdtr.	61 år	født i Vang	hans mor	ugift

Husdyr:	8 faar
Avling:	1 td blandkorn	1/4 td erter	1/2 td poteter

Opplysning:

Even Larsen Mangerud Bjørtomten, bror til Johan, giftet seg i sept. 1864 med Anne Andersdtr. Karseth, altså søster til Christian Karseth. De bosatte seg på Bjørtomten øvre, og drev den garden fra våren 1865. De fikk skjøte på Bjørtomten (også auctionsskjøte) i 1872.

Utklippet er hentet fra Hamar Sorenskriverembete Pantebok nr 4, tingl. 04.05.1867, fol. 347a:

Auctionsskjøte av 09.07 1866, tinglyst 04.05.1867 utstedt av Auctionsforvalteren i Hamars Sorenskriverie på eiendommen Mangerud lnr 226a, matr.nr. 184 gnr 53 brnr 1 for 1730 spd.

Hamar sorenskriverembete Pantebok 4 (1862-1872) Tinglysingsdato: 4. mai 1867 Fol. 346b 5. Auctionsskjøde. No 21. C. 14Spd 48 s) Auctionsforvalteren i Hamars Sorenskriverie, Gjør 1867 ) vitterligt: Aar 1866 den 9’’ Juli blev efter Forlangende af Sagfører Falck paa Elias Larsens Vegne en offentlig Auction afholdt paa Sorenskrivercontoret til Bortsalg af Gaarden Matr No 184 Mangerud af Skyld 5 Daler 50 Skilling, der bortsolgtes paa følgende ’’Conditioner 1. Eiendommen sælges med de samme Rettigheder og Tilliggelser, hvormed den har været Johan Larsen tilhørende, og staar fra Tilslaget af for Kjøberens Regning og Ansvar, samt kan strax tiltrædes. Bliver Budet ikke approberet paa Stedet, forbeholdes en Approbationsfrist af 8 Dage, og finder Tiltrædelsen isaafald Sted, naar Approbationen er meddelt. 2. Uden Afgang i Kjøbesummen betaler Kjøberen de Eiendommen paahvilende Skatter og offentlige Onera, fra en saadan Tid, som disse Fol. 347a staa tilrest og i Eiendommen ere prioriterede, og ligesaa Renterne af Pantegjælden, for saaavidt denne i Kjøbesummen dækkes. Kjøberen bekoster sig selv Skjøde meddelt samt betaler alle af denne Auction flydende Omkostninger, deriblandt 2 pCto Incassationssalær og Rekvirentens Fordring. Auctionsomkostningerne betales 6 Uger efer Auctionen. 3.) Af Kjøbesummen bliver et Beløb af 587Spd 3½ s: med Renter og Omkostninger, saaledes som i det fremlagte Forlig findes omnævnt, at udbetale Undertegnede 6 – sex – Maaneder fra Approbationen. Hvad Kjøbesummen overstiger dette Beløb, afgjøres med vedkommende Pantehavere eller andre rette Vedkommende. 4.) Kjøberen har for sit Bud om paafordres, paa Stedet at stille betryggende Selvskyldnercaution. Præsteres ikke saadan Caution, bliver den eller de Næstbydende som stille Sikkerhed eller som Rekvirenten tager god for sin Fordring, at betragte som Høistbydende. 5, I Mangel af disse Conditioners rigtige Opfyldelse staar det mig frit for uden foregaaende Lovmaal og Dom at sætte Eiendommen til ny Auction og ved en eneste saadan bortsælge samme paa Kjøberens og hans Cautionists Gevinst eller Forlis, og i hvilket Tilfælde Løsningsret er dem fraskrevet. I Søgsmaalstilfælde er Vangs Forligelsescommission og Underret Sagens rette Forum efter Varsel, som Indenbygdsboende og skal det indgangne Forlig eller den faldne Underetsdom være in appellabel fra Kjøberens og hans Kautionists Side. – Hamar den 9’’ Juli 1866. R. Falck.’’ Det bemærkes at Salget skeer til Fyldestgjørelse af Elias Larsens Skifteudlæg, thinglæst 12’’ December 1860.

Helge Karsets kommentar:

Det ser ut for meg at handelen av Mangerud ikke lyktes i 1866, og tas opp igjen året etter hvor en yngre bror av Johan Larsen på Mangerud, Even Larsen Mangerud Bjørtomten, da hadde alliert seg med sin svoger Christian Andersen Karseth som selvskyldnerkausjonist. Even Larsen Bjørtomten fikk tilslaget for 1730 spd, hvilket ble approbert av selvskyldnerkausjonisten.

I Panteboka (nr 4 1862-1872 Hamars Sorenskriverie) er teksten under hengt sammen med det refererte auksjonsskjøte over. Legg merke til at auksjonsskjøte er datert 9. juli 1866, mens påhenget er datert 4. mai 1867.

Efterat Conditionerne vare oplæste og de fremmødende Liebhabere gjort bekjendte med den fremlagte Skifteakt, forsaavidt Prioritetsordenen angaar, opraabtes Gaarden for 1100 Spdr, hvorpaa efter Bud og Overbud Gaarden tilsloges Even Larsen Bjørtomten for 1730 – eet tusinde syv hundrede og tredive – Spdlr med Paahæfte af Føderaadet til Marthe Johannesdatter, og for hvilket Bud Kjøberen fremstillede den tilstædeværende Christian Andersen Karset som Selvskyldnercautionist. Da dette Bud er approberet og af Kjøberen under 28’’ Febr: sidstl. overdraget til Christian Andersen Karset, der har begjært sig Auctionsskjøde meddelt, saa er det jeg, som Auctionsforvalter i Hamars Sorenskriverie i Kraft af dette mit Embede og i Overensstemmelse med Auctionsanordningen af 19’’ December 1693 herved skjøder og eiendommelig overdrager fornævnte Gaard Mangerud LNo 226, Matr No 184 af Skyld 5 Daler 50 Skill. til Christian Andersen Karset for Kjøbesum 1730 – et tusinde syv hundrede og tredive Speciedaler. – Dette til Bekræftelse ved min Underskrift og Embedets Segl. Hamar Sorenskrivercontor den 4’’ Mai 1867. Harald Gram. (L:S:)

Ved kjøpet av Mangerud utsteder Christian en panteobligasjon på 1100 Spd til frøken Josephine Steenersen, tinglyst 20. nov 1867. Josephine Steenersen, f. 1826, er datter til oberst og gardbruker C. Steenersen på Blæstad, og hun bestyrer faderens hushold på 13 personer under folketellingen 1865.

Under denne handelen utsteder Christian også en obligasjon til Anders Larsen Mangerud, tingl. 20. nov 1867 på 450 Spd. med en rentesats på 5 % p.a.. Anders er bror til tidligere eier (bruker) av Mangerud, Johan Larsen Mangerud.

Dermed kan vi egentlig fastslå at handelen av Mangerud foregikk med stort sett lånte penger.

Marthe Johansdtr. Foss står registrert som føderådskone på Mangerud fram til sin død 13.07.1875.

Etter at salget av Mangerud var i orden, reiste Elias Larsen Mangerud til Quebec i Canada den 26. apr. 1868. Han reiste i følge med Christian Olsen Asla, som var gift med Olia (Oline) Andersdtr. Karseth. Olia var søster til Christian Karseth som nettopp hadde kjøpt Mangerud.

Johan med familie reiste like etterpå den 07. juni 1868.

Olia og Christian Olsen Asla med familie bodde på Mangerud da yngste barnet, Kristian, ble født 4. jan. 1868. Etter at ektemannen Christian reiste i april dette året, ble Olia og barna boende på Mangerud. De skulle reise etter når Christian hadde fått etablert seg i det nye landet. Så den 8. juni 1870 pakket Olia koffertene og reiste med 7 barn til Milwaukee i Wisconsin, USA. Billetter og frakt kostet 105 Spd. Det ser ut for at Christian Asla hadde forlatt Canada, og heller etablert seg i USA.

Mangerud som familienavn

En kongelig bevilling fra 1895 viser hvordan Mangerud ble ført videre som familienavn på Øvre Bjørtomten, se dette dokumentet.

1867 – 1898

Christian Andersen Karset

Christian overtar Mangerud ved skjøte fra auksjonsforvalteren for 1730 spd (speciedaler) og for  føderåd til enken Marthe Johansdtr. Skjøtet er beskrevet tidligere. Dat. og tgl. 4/5 – 1867.

Christian sine tanker ved kjøpet av Mangerud, var å flytte kubesetningen dit om sommeren for å få  frigjort arealer hjemme på Karset til dyrking av mere jordbruksvekster. På Karset var det temmelig begrensede muligheter for beiting i havnehage. Store dyrketarealer ble brukt til beite, som ga lite ut av seg benyttet til dette formålet. I Mangerud var det stort potensiale for fine beiter ved å avskoge lauvkjerr og kratt. Budeier, og senere sveisere med familier, flyttet hit til Mangerud sammen med kubesetningen på våren så fort graset ble grønt.

I folketellingen 1801 ser vi at det bodde imponerende 8 personer på bruket. Det er vanskelig å vite om det var to bygninger som var bebodd, eller om alle bodde i samme huset. I senere tid vet vi at hovedbygningen er delt opp i to leiligheter, så det kan jo være mulig at den var slik allerede fra byggetidspunktet.

I 1865 er det faktisk 14 personer som bor på bruket, derav 4 personer bor i stuen. Altså eksisterer det ei stue i 1865.

Det sies at skogen i Mangerud var «alldeles uthuggen» da Christian kjøpte eiendommen. Bare brennved som or og bjørk dekket hele det store skogarealet på vel 680 daa. I folketellingen 1865 kan vi lese at det dyrkes noe korn og poteter på ca. 11-12 daa, men på garden er det en relativt stor besetning med husdyr, 4 hester, 13 kveg, 11 sauer og 5 griser. Til disse trengtes nok et areal med slåtteland på 25-30 daa. Hele eiendommen er på 720 daa. inklusive dyrket areal på 40 daa.

På slutten av Christian sin brukstid ble det satt i gang storstilet hogging av brennved. Det var stort behov for brennved på melkefabrikken på Hamar (Kokeriet) etter at den ble etablert i 1875. Mesteparten av veden gikk dit. Arbeidet med vedhoggingen tok lang tid, og fortsatte videre også med neste bruker. Etter hvert som lauvskogen ble hugget kom grana tilbake.

I 1874 ble det fradelt en eiendom fra Mangerud, se under "Fradelte eiendommer".

 

1892

20. sept. Hamar Stiftstidende. Så dukket denne annonsen opp:

80 Maal Jord af Mangerud sælges i Parceller ved J. Karset. 40 Maal er for det meste dyrket. Resten bestaar af pen Skov og Havn; det sælges formedelst uretfærdig Vedligeholdelse Af Gjerdet, som tilhører B. Ingelsrud og C. Karset, da deres Kreaturer hvert Aar har gjort og gjør mig Skade. Godt Kjøb og Henstand paa Pengene kan erholdes.  J. Karset

Med denne annonsen får vi rede på at eldstebror Jens eide en del av Mangerud. Det er ikke tinglyst noe sted, så det må være en privat overenskomst mellom brødrene. Men når skjedde det?

Christian får skjøte på Mangerud ved kjøpet i 1867, og er der oppført som eneeier. Kan Jens ha vært med på denne handelen?

Eller vi kan spekulere videre: Jens var eldste sønn av tidligere bruker, Anders, og dermed hadde han best odel på Karset. Den benyttet han av en eller annen grunn ikke, da det var aktuelt ved eiendomsoverdragelsen i 1860. Det var sønn nr. 2 i søskenflokken, Christian, som ble ny bruker etter Anders. Kan Jens ha vegret seg da han hadde erfart at faren hadde slitt økonomisk i alle år?

Les om Anders Jensen Karseth som var bruker på Karset fra 1811.

Eller har Christian tilgodesett sin bror som hadde gitt slipp på sin odelsgard?  I 1861 kjøpte nemlig Jens garden Vestre Tomten, som er en liten gard. Kanskje den ble for liten for Jens? Det kan være mulig at Christian ville hjelpe sin eldre bror for at han ga avkall på sin odelsrett ved å gi han en part av Mangerud.

I alle fall hadde Jens en god mulighet til å utvide jordarealet sitt ved å gå i kompaniskap med sin bror, da Christian kjøpte Mangerud. Vi får gå ut fra at det var slik.

Jens sin part av Mangerud var altså 80 daa ifølge annonsen. Av dette er 40 daa for det meste dyrket. På den tiden er det hele dyrkearealet i Mangerud. Tydelig at Jens var ute etter større dyrketarealer enn det Vestre Tomten kunne by på. I tillegg bestod Jens sin part av 40 daa med skog og havn som han brukte til beite for sine dyr.

Så i 1892 kom altså den omtalte annonsen i lokalavisene. Da er Jens bruker og eier på Nordre Gutteberg, som er en vesentlig større gard enn vestre Tomten. Dermed er han vel heller ikke så avhengig av å eie de 80 dekarene i Mangerud. Jens er tydelig irritert på sine naboer i Mangerud som ikke holder sine gjerder i stand. Naboene er B. Ingelsrud og broren C. Karseth. Dermed får vi opplysninger om at arealet som Jens eier i Mangerud ligger mellom gardsvegen til Mangerud og østover til grensen mot naboeiendommen Ingelsrud (Ingelsrud er merket gult på kartet). Dette området kalte min far for «Østhavninga». Det lille dyrkede jordstykket på 8 daa øst for gardsvegen har fortsatt navnet «Jensjordet» - sannsynligvis for at det er Jens Karseth som dyrket det.

Det hører med til historien at det omtalte arealet aldri ble solgt. Hvorvidt Christian kjøpte det tilbake av arvingen(e)* til Jens, eller om det stilltiende kom under Mangerud igjen vites ikke.

Jens hadde en datter født utenom ekteskap.

1898 – 36

Helge Karset

Ved handelsforretning av 14. april 1898 solgte Christian Karseth til sin sønn Helge Karset denne eiendom og gnr 63 brnr 1 og 18 Karset nedre for kjøpesum kr. 28820,- og føderåd til selgeren til 5 årig verdi kr 4000,-.

Skjøtet ble ikke utskrevet og datert før 1. feb. 1908. tingl. 9. mars s.å.

I denne perioden blir Mangerud godt benyttet som «hemsæter» for den del av besetningen som ikke var på Brennsæter. Ved kjøpet av Mangerud fikk Karset tilgang til ny seter som lå under Mangerud på Nordre Brennsæter i Vang Almenning. På denne seteren lå som regel ei budeie med 10-12 kyr, og produserte ost og rømme. Størsteparten av besetningen var igjen på Mangerud. Den mjølka ble levert til meieriet.

Helge Karset fortsatte det store arbeidet med å få etablert granskog igjen i Mangerud. Da han overtok eiendommen i 1898 var fortsatt store arealer bevokst med lauvtrær og kratt. Det trengtes også mye grøfting. Som tidligere beskrevet i 1723, ble garden betegnet som «lettbrukt, jordarten var jørmig og våtlendt». Det var mange karer i arbeid med dette over flere år. Og det ble mye brennved. Det meste av veden ble solgt til Hamar Melkefabrikk eller «Kokeriet» som det ble kalt. Her var det behov for store mengder ved til utkoking av melka ved produksjon av melkepulver.

Men det var ikke nok med bare en mottaker av veden. Bildet under viser at Vang Provianteringsraad kjøpte mye ved for å hjelpe innbyggere i bygda. OBS her må enten bilde inn eller tekst endres??????

Prisen for veden lå på kr 1,75 til kr 3,- pr res avhengig av kvaliteten, levert til kunde.

Senere ble veden målt i favn, og i 1913 kjøpte Ingeborg Jensdtr. Karseth 1 favn bjerkved til kr 17,-, og 1 favn aspeved til kr 13,-. Ingeborg var datter til Jens Jensen som kjøpte Øvre Karset i 1851. Hun døde for øvrig dette året hun kjøpte veden.        

Transporten av veden fra Mangerud ble besørget av gardens folk med hest og rustning.

Jens Olsen Mangerud var fast ved- og tømmerhogger i Mangerud.

Vi har lønningsoppgaver på han fra nov. 1911 til ut 1915.  Han bor i Mangerud, og arbeider for Helge Karset.

Han hugger ved på daglønn, som i 1911 er 90 øre, og som stiger til 2,10 kr i 1915.

For kostved får han lønn 2,50 pr kost, og for barking av tømmer er lønna 2,50 pr dag.

Han hogger tømmer på akkord for kr 1,50 pr tylft (12 stk tømmerstokker). 

Jens blir trukket kr 33,- for husleie pr år.  Jens Mangerud har kona Helene og sønnen Kristoffer.  Kristoffer får også noe lønn utbetalt.

1936

Kristian Karset

Under Kristian sin tid var det stor aktivitet i skogen om vinteren. På 1940-tallet hadde den første foryngelsen av grana vokst seg stor, og kunne skjæres til byggematerialer. Hogsten ble fra midten på  1950-tallet utført med motorsag. Før det var det svans og øks som gjaldt. Tømmeret ble lunnet med hest, og kjørt til saga med hest og tømmerrustning. Først på slutten av 1950-tallet begynte Kristian å transportere tømmeret med traktor og tømmerrustning laget for traktor.

Det var herredsskogmesteren som stod for blinkingen av de trærne som skulle hogges. Den som blinket tømmer måtte ha øye for hvilke trær som skulle hogges. Det gjaldt om å ta ut trær som var av dårlig kvalitet og som voks sakte, såkaldt plukkhogst. På den måten ble det bygd opp en skog av rette fine trær som voks seg stor og grov. Herredsskogmesteren i Vang har all ære av at skogen i Vang på slutten av 1900-tallet var av ypperste klasse.

Fra midten av 1960-tallet forsvant hesten fra skogsdrifta i Mangerud. Traktoren ble utstyrt med lunnedrag, og tømmeret ble «hanket» inn på lunneplassen på samme måte som tidligere ble gjort med hest. Tømmerstokkene ble fortsatt ferdig kappet i skogen.

Men traktoren trengte større plass enn hesten for å komme fram. Nå tvang flatehoggingsprinsippet seg fram. Skogen i Mangerud hadde på dette tidspunktet for så vidt vokst seg jevn og stor, så metoden falt naturlig å innføre. Avvirkningen ble også mer rasjonell.

Kristian hadde også sin kubesetning på Mangerud om sommeren. Det ble mindre seterdrift etter hvert, så på 1950-tallet ble det slutt med melkeku på Brennsætra. Derfor var Mangerud vel så viktig som tidligere å ha til kubesetningen om sommeren. Sveiseren flyttet med sin familie hit, og bodde i den ene halvdelen av hovedbygningen hele sommeren.

Låvebygningen på Mangerud begynte å bli veldig dårlig utover 1950-årene. Taktekket var kun av takflis, og regnvatnet rant gjennom og inn i huset. Låvebygningen ble ikke brukt til noe lenger, så i 1961 besluttet Kristian å rive huset. Bygningstømmeret ble kjørt hjem til Karset og skåret opp til byggematerialer, som bl.a. ble brukt til ny hytte på Sjusjøen i 1964.

1972 – 2009

Helge Karset

Ved skjøte av 14.02.1972 overtar Helge Karset eiendommen Mangerud sammen med høvedbølet Karset gard. Eiendommene drives som en enhet.

På vinterstid er det stor aktivitet i skogen med manuell hogging, men lunning med traktor.

4-hjulstrekker traktor og en-tromlet vinsj ble anskaffet allerede på vinteren 1972, og vi begynte å dra hele trelengder inn på jordet i Mangerud. Her var god plass for aptering, kapping og sortering i forskjellige kvaliteter.

Dermed er en ny teknikk ved hogging av tømmer i gardsskogen vår innført.

Den nye brukeren hadde også tanker om å utvide arealet på dyrkejorda i Mangerud. Det settes i gang oppdyrking av 56 daa beiter vinteren 1972-73 med Brøyt gravemaskiner. For å si det mildt var det mye sten i bakken.

Oppdyrket areal i Mangerud ble etter dette 115 daa.

Det siste året med manuell hogging av tømmer i Mangerud ble 1987. Da skulle finansieres et nytt gulrotlager på Karset, og det var godt å ha skogkapital stående. 713 m3 tømmer ble hogget manuelt det året, og 749 m3 ble hogget året etter med hogstmaskin.

Og vi går inn i ny tid angående skogavvirkning i Mangerud. 1988 er altså første året det ble hogget tømmer med hogstmaskin. 749 m3 tømmer ble avvirket det året.

I tidsrommet 1988 til 2009 avvirket jeg 4217 m3 tømmer med hogstmaskin fordelt på 4 avvirkninger over 22 år. I årene mellom maskinhoggingene er i tillegg 1155 m3 vindfall og tørt tømmer pyntet opp manuelt.

Tømmeravvirkning i m3 i min brukstid 1972-2009:

1972-79	1980-89	1990-99	2000-09	Sum
2999	2051	3590	1033	9673

2010 -

Unni Karset Broen tok over Mangerud etter sin far sammen med hovedbølet Karset.

Fradelte eiendommer

I 1874 finner vi en skylddelingsforretning i Pantebok nr 5 hvor Christian vil avstå en del av Mangerud til naboeiendommen Haugen nedre (søndre). Eieren av Haugen, Peder Andersen, og Christian hadde blitt enige om en handel av et område på 26 mål, som bestod av 1,5 daa oppdyrket åkerland og resten udyrket slåtteland.

Skylddelingsforretningen gjengis nedenfor:

Pantebok nr. 5, 1872-1884, s. 170

Det skraverte feltet på kartet viser det omtalte området som ble fradelt Mangerud.

Magerud 2025

Jord, skog og husdyr

I 1723 er det oppgitt at Mangerud ligger dels i sollien og dels i baklien. Garden ble betegnet som lettbrukt, jordarten var jørmig og vallendt.

Skog:

1669: En Hauge(Haga) til gårdtg(gårdens) nøtte

1723: Skog til brennved og gjerdefang.

Utsæd og avling i tønner:

	1661	1669	1723
Utsæd	3	5,25	4 1/8
Avling	17,5	25	17,8 (?)

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 setting rug, 1 tønne bygg, 0,5 tønne blandkorn og 2,5 tønne havre

1 1723 ble det avlet 10 merker lin

Humlehage i 1669

I 1965 er følgende oppgitt i ett spørreskjema:

Navn på åkre: Kjellåkern, Låvåkern og Jensjordet

60 daa dyrket, 130 daa beite og 550 daa skog.

I 2025 fremgår det av Gardskart NIBO at fulldyrket jord er 111 dekar, produktiv skog 584,8 dekar og annet markslag 12,8 dekar tilsammen 708,6 dekar.

Husdyr

Følgende husdyr er registrert i perioden 1650 - 1750.

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter
1658	3	11	3	3	3
1669	2	9
1698	2+føll	12	2	5
1723	2	8	5

Bygninger

Hus på garden på slutten av 1800-tallet.

Hovedbygningen var inndelt i to leiligheter

I 1865 var det en Låvebygning med plass til 4 hester og 13 kyr og kalver og et svin- og sauehus med plass til 11 sauer og 5 griser.

Rundt 1900 ble det bygget et større sommerfjøs med plass til ca. 30 kyr.

Gjenstående bygning i 2025

Brukere/eiere

1612–1636

Niels

1635 –1661

Olle [Oluff]

Barn:

1.   Gunder, født ca.1622, neste bruker

2.   Peder, født omkring 1640. Han er oppgitt å være soldat.

         

1661 - 1677

Gunder Olsen

Gunder var trolig far til Ole som senere brukte garden.

Barn:

1.   Ole, d. 1697, senere bygsler

2.   Christopher''

3.   Ole''

1677–1688?

Helge [Helgir]

1688?– 1697

Ole Gundersen, d. 1697, gift med Ellen [Elen] [Eli] Olsdatter, f. ca. 1666, begr. 8.5.1740 (74 ½ år). Ellen ble gift med neste bruker.

Barn:

1.   Ole, døpt 28.4.1695, gift 25.11.1721 med Maren Oudensdatter (?)

2.   Gunder [Gunner], døpt 19.9.1697, begr. 11.11.1742. Se under.

Ole Olsøn Mangeruds og Anne Jonsd: uægte barn: Olive, døpt 1.11.1716 , begr. 27.6.1717

1698–1706

Niels Matisen, begr. 13.9.1705 (36 år), gift 22.1.1699 med Elen Olsdatter

Barn:

1.   Olive, døpt 24.12.1699,

2.   Mathias, døpt 18.9.1701, gift 28.11.1738 med Kari Bjørnsdatter, (Mathias bodde på Mangerud da han giftet seg.)

3. Gunvor, døpt 25.11.1703

4.   Marte, døpt 21.6.1705

Ole Gundersen Mangrud, festerfolk 10.7.1710

1706 - 1717

Peder Jensen, begr. 12.4.1717 (46 år)

Peder, var gift 7.11.1706 med enken Ellen Olsdatter.

Barn:

Inger, døpt 8.7.1708, d. Blystad 1781, gift 18.10.1731 med Ole Gulbrandsen, Blystad

1717 – 1742

Gunder Olsen soldat, f. døpt 19.9.1697, begr. 11.11.1742, gift 3.10.1726 med Dorthe Jensdatter, døpt 25.8.1702 (datter av Jens Linholt), begr. 31.5.1750 48 år

Barn:

1.  Olive, døpt 15.12.1726

2.   Jens, døpt 14.3.1728, begr. 8.4.1731

3.  Ole, døpt 6.6.1729

4.   Peder, døpt 17.3.1731, begr. 9.9.1742

5.   Tore, døpt 17.7.1735, gift 29.10.1767 med Mari Olsdatter

6.   Marte, døpt 22.9.1737, begr. 9.9.1742

7.   Jens, døpt 25.3.1739

8.   Gunnor, døpt 22.1.1741, begr. 9.9.1742

1742 - 1752

Jens Andersen Mangrud, begr. 5.5.1751 (31 år), gift 16.11.1744 med Dorthe Jensdatter Mangerud

Barn:

1.  Gunnor, døpt 6.2.1746

2.   Anders, døpt april 1748, begr. 28.2.1751

1752 – 1775

Mons [Mogens] Olsen, døpt 30.12.1714, (sønn av Ole Larsen Gålas lille, Furnes og Anne Halvorsdatter) begr. 6.6.1775  (62 år), gift 24.4.1752 med Dorthe Tagesdatter, f. ca. 1715, d. 21.4.1798

Barn:

1.   Jens, døpt 24.4.1753, tok over gardsbruket

2.   Ole, døpt 10.11.1754, d. Mangerud 28.7.1830 ungkarl. Ole er tjener på Mangerud fra før 1801 til 1821

3.   Tore, døpt 7.1.1759

4.   Anders, døpt 7.1.1759 , begr. 16.2.1760

Ole Monsen og Oliv Olsdatter, fikk sønnen Ole, døpt 7.8.1791

1775 – 1783

Dorte Tagensdatter, se ovenfor

1783 – 1831

Jens Monsen [Mogensen), f. Mangerud, døpt 24.4.1753 (sønn av Mons Olsen Mangerud og Dorte Tagesdatter), d. 20.4.1825, gift 20.11.1798 med Mari Torkildsdatter [Taarchildsdatter[ f. Karud Løten, døpt mars 1773 (datter av Torkild Haagensen og Mari Haraldsdatter),

1830

Torkild Karud, far til Mari Torkildsdatter (se over)

Gulbrand Arnset

1831 – 1860

Lars Christophersen Gutteberg, f. 1810, d. 08.09.1854, gift med Marthe Johansdatter [Johannesdatter]  Foss, f. Romedal 1808, d. 13.07.1875.

Barn:

1.   Johan, f. Guttebert 21.2.1831, neste bruker

2.   Christopher, f. 10.5.1833, d. Mangerud 25.6.1865.

3.   Karen, f. 15.10.1835, d. 10.3.1915, gift 26.3.1857 med Mikel Christophersen Dæli

4.  Even Larsen Bjørtomten, f. 6.3.1838, gift sept. 1864 med Anne Andersdatter Karseth. De bosatte seg på Bjørtomten øvre, og drev den garden fra våren 1865. De fikk skjøte på Bjørtomten i 1872. De fikk bevilling til å ta etternavnet Mangerud i 1895.

5.   Anders, f. 24.12.1841, d. Kjøs 29.10.1929, viet i huset på Kjøs 19.3.1867 med Karen Halvorsdatter Kjøs, f. Aalstad 19.4.1846 (datter av Halvor Helgesen og Inge Olsdatter).

6.  Syverine, f. 13.4.1844, d. Bakstuen Elverum 18.6.1919, gift 25.7.1867 med Andreas Paulsen Aas, f. Østre Aas 3.2.1843, d. Bakstuen Elverum 18.9.1925.

7.   Elias, f. 19.4.1846. I 1865 var han selveier på Leerberg, ugift

1860 – 1866/67

Johan Larsen, f. Gutteberg 21.2.1831 (sønn av Lars Christophersen og Marthe Johannesdatter), gift 8.4.1851 med Marthe Olsdatter, f. Bersvendsrud 10.1.1834 (datter av Ole Simensen og Pernille Olsdatter)

Barn:

1.   Ole, f. 26.2.1855

2.   Lars, f. 14.12.1857

3.   Marthinus [Martin], f. 21.9.1862

4.   Pauline, f. 1.2.1865

5.  Ole, 24.1.1867

6.   Mina

7.  Johan

Familien reiste til Amerika 1868.

I 1865 bodde også disse familiemedlemmene i Mangerud: (se over)

Marthe Johansdatter (mor til Johan Larsen), enke med føderåd

Anders Larsen, hjelper broren Johan

Syverine Larsdatter, søster til Johan

1867 – 1898

Christian Andersen Karset, eier fra 1867, se Karset (63/1)

Videre brukere/eiere av Mangerud finner man under Karset.

Familier som har bodd på Mangerud etter 1867

Etter at Mangerud ble kjøpt og ble en del av Karset (63/1) har det bodd en del familier der som leietakere.

1867-68

Olea Andersdatter Karseth og Christian Olsen Asla. Olea er søster til Christian Karseth. De bodde i Mangerud i påvente av at de skulle emigrere til Canada sommeren 1868. Christian Olsen reiste over i 1868. Han reiste sammen med Elias Evensen Mangerud, som er yngste bror av tidligere eier av Mangerud, Johan Evensen. Etter at Christian hadde fått etablert seg i det nye landet reiste Olea med sine 7 barn etter i 1870.

1875

Hans Syversen (senere Hagen), snekker og inderst, f. Tomtereie 7.10.1844 (sønn av Syver Halvorsen og Anne Johansdatter), d. 24.10.1918 Parkgata 8, Hamar, gift 29.3.1873 med Eli Olsdatter, f. Nedre Tangen 18.9, 1849 (datter av Ole Evensen)

Barn:

1. Ole,  f. Stensby 28.5. 1874.

2. Anne, f. Mangerud, 18.2.1876, konfirmert 5.4.1891, Ingebergshagen

Ingeborg Frantsdatter, f. Farmeneie 24.7.1821, (datter av Elie Christophersen og Frantz Erichsen Linholt), d. Holsveen 5.7.1899 gift 15.2.1862 med enkemann, feier Iver Andersen, nordre Karseteie, f. ca. 1802

Helene [Hellena] Olsdatter, f. Stor Dørumseie 24.11.1806 (datter av Ole Steensen og Ingebor Larsdatter), d. Libergseie 18.4.1895, ugift

Folketelling 1875 Mangerud nr 226 a
Hans Syversen	f. 1845 i Vang	gift	husfader	snekker og inderst
Eli Olsdtr.	f. 1845 i Vang	gift	kone
Ole Hansen	f. 1874 i Vang	sønn
Ingeborg Frantsdtr.	f. 1825 i Vang	gift	Inderst	Ernærer seg ved almindelige kvindearbeide  som strikning og syning
Helene Olsdtr.	f. 1803 i Vang	ugift	Inderst	Ernærer seg ved almindelige kvindearbeide  som strikning og syning

Hans Syversen har følgende utsæd:
Bygg 2td	blandkorn 1 ½ td	havre 5 td	poteter 2 td	grasfrø 30 Skp (Skålskippund)

1884, 1891 - 1892

Simen Kristiansen, dagarbeider jordbr., inderst, f. Karseteie 30.11.1850 (sønn av Petronelle Eriksdatter og Kristian Knutsen), d. Myhrsholen 5.11.1928, gift 22.6.1884 med Oline Martinusdatter, f. 8.11.1850

Barn:

1.   Ole, f. Nedre Imislundeie 14.11.1876, gift 24.6.1897 med Marie Johannesdatter, f. Skattumseie 6.2.1874

2.   Martin, f. 1880

3.   Karl, f. Mangerud 3.11.1884, gift 2.8.1909 med Borghild Charlotte Jensen, f. Dystvoldeie 14.10.1885 (datter ev Helene Pedersdatter og Jens Pedersen)

4.   Petra, f. Karsteie 16.2.1887, gift 13.11.1916 med Emil Jensen Oeeie, f. Opstadeie 24.8.1895

5.   Syverin [Severin]. f. Karseteie 27.10.1889, konfirmert 1905 Myrsholen.

6.  Martha, f. Mangerud 21.7.1892, konfirmert 1905 Myrseie.

7.  Einar, f. Myrseie 7.4.1895, d. 28.12.1970, gift 5.10.1925 med Oline Olsen, f. Narmoeie 15.4.1897 (datter av Ole Syversen, Skjønsberg og Lina Hansdatter)

Folketelling 1891 Mangerud gnr 53 (inderstbolig)
Simen Kristiansen	f. 1850	gift	husfader	Dagarbeider jordbr., inderst, delvis fattiglem
Oline Marinusdtr.	f. 1850	gift	husmoder	hans kone
Ole Simensen	f. 1876		sønn
Martin Simensen	f. 1880		sønn
Karl Simensen	f. 1884		sønn
Petra Simensdtr.	f. 1886		datter
Syvrin Simensen	f. 1889		sønn

Simen og Karoline Andersdatter har sønnen:

     Kristian, f. 4.3.1876

I 1900 bor familien på Myhrseie (Myrsholen)

1901 – 1905

Martin Gudbrandsen Sveum, f. Farmeneie 7.4.1878, d. 29.8.1936, gift 16.5.1897 med Eline Eriksdatter Dehli, f. 15.7.1876, d. 10.4.1971.

Barn:

1.   Peder, f. Tomtereie 3.2.1896, d. Hubredeie 9.9.1899

2.  Gunda, f. Stor Hubredeie 7.2.1898, d. 14.9.1987, gift 23.2.1924 med Johan Martinsen f. Blæstadeie 19.11.1896 (sønn av Martin Larsen og Mina Olsdatter)

3.   Einar, f. Mangerud 6.9.1901, gift 18.5.1926 med Martha Martinsen, f. Lundeneie 7.7.1891 (datter av Martin Larsen og Mina Olsdatter)

4.   Johanne, f. Mangerud 6.12.1902

5.   Mikkel, f. Mangerud 16.9.1904, d. 30.10.1996

6.   Polmar, f. Mangerud 31.10.1905, d. 23.3.1990, gift 1.11.1930 med Astrid Simensdatter Ryeie

7.   Sverre, f. Skjesethagen 3.12.1907

8.   Udøpt pikebarn, f. Skjesethagen 29.6.1910 d. ½ time

9.   Eline, f. Vestre Sveum 17.10.1912

10. Kaare, f. Sveum 26.4.1915, d. 29.6.2008

Familien tar etternavnet Sveum.

1911 - 1925

Jens Olsen Mangerud, forpakter, f. 13.9.1856 og Helene Andersdatter, f. Romedal 6.8.1866

Helene Olsen f. 1866 og Jens Olsen Mangerud f. 1856. Jens død 1940.

Barn:

1.   Kristofer Jensen, f. 28.9.1899, konfirmert 19.4.1914 (bodde på Mangerud)

2.   Marie Jensen Mangerud, f. Skjeseteie 11.11.1903, gift 13.1.1925 med Nils Olsen Holte, f. 7.11.1902. Deres barn født her:

1.    Helene, f. 16.3.1922

Disse bodde også på Mangerud 1920 (folketelling)

Anna Lundberg, f. 26.12.1914 (pleiebarn)

Asta Skansberg, f. Kristiania 26.7.1915 (datterdatter)

Halvor Skansberg, f. Furnes 30.9.1917 (dattersønn)

Før 1940 – ca. 1960

Lars Johansen, f. 6.10.1905, d. 1.10.1977, gift med Karen Sørlie, f. 19.1.1911, d. 1.4.1973. Se Sørlien, gnr. 60/3, Sørlien (Vang gnr. 60/3) – lokalhistoriewiki.no

Husmannsplasser

Det er litt usikkert om hvor mange husmannsplasser det var under Mangerud og hvor de lå. Var Mangerudsveen og Stuen samme husmannsplass? Og de vi finner som beboere på Mangerudeie har vel bodd på en av plassene ut fra at eie tidligere var en vanlig måte å betegne husmannsplass på. En av de konkrete opplysninger vi har utover folketellinger og kirkebøker er en tingboksak fra 1769 og en vurdering om Helge Karset om mulige rester etter denne.

I Tingbok 51A 1769. Sak ang. Palerud som berører Mangerud

Enken Marte Jørgensdatter får tilbud om å overta plassen Mangerudsveen under Prestgarden. Hvor denne plassen lå er det ingen som vet i dag. I skogen ca. 200 meter nord for Nordmyra fant gardskar Johan Larsen og jeg (Helge Karset) på slutten av 1970 årene rester etter en ryddet plass. Det var grop i bakken og ei lita stenrøs etter ei flaterydding. Kanskje det var Mangerudsveen? Når dette er oppgitt som en sak under Palerud er det viktig å huske både Mangerud og Palerud var eid av Prestegarden. Det var her flere husmannsplasser. Se fradelte bruk under gnr. 10 Vang prestegard.

Mangerudsveen	I 1769 får enken Marte Jørgensdtr tilbud om å overta plassen Mangerudsveen som ligger under Prestgarden (eier).
Mangerudeie	I 1818 er det nevnt en person med navn Jens Andersen Mangerudeie
Stuen	Registrert under folketellingen i 1865

Personer som har bodd på husmannsplassene på Mangerud, se oversikt her

Sætrer

1669: Matrikkelen fra 1868/69 viser at Gunder Mangerud har seterløkke på Aalshølen. (Olshølen)

1723: Måtelig seterhavn

Ca 1770: I oversikten i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" står det at Mogens Mangderud har seter på Nordre Brændsæter. Det er oppgitt at en her kunne dyrke 1,5 lass høy. Mogens Mangerud var bygsler på Mangerud 1752-1775

1918: Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867. 

Andre personer som har hatt tilknytning til Mangerud

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Mangerud uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument.

Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Mangerud

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Mangerud: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Litteratur og kilder

• Sevald Skaarets bygdebokkladd