Østre Disen og Børstad (Vang gnr. 4)
Østre Disen og Børstad er en matrikkelgard (gnr. 4) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Østre Disen ble i 1850-årene slått sammen med Børstad, og de to gardene fikk da felles gardsnummer i matrikkelen. Også Kluke (bnr. 2) er en gammal gard som er lagt under Børstad. Den samla eiendommen var rundt 1900 en av de største gardene i Vang. Litt seinere begynte imidlertid utparselleringa, slik at tallet på bruksnummer økte fra 9 i 1903 til 82 i 1950.
| Østre Disen og Børstad | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1349 |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 4 |
| Type: | Matrikkelgard |
Hovedbølet er Børstad. Strøket Børstad, Børstad ungdomsskole og Børstadalleen har navn etter garden.
Video
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Børstads historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen intervjuer dagens bruker,
 Storgårder i Innlandet - Børstad (YouTube).
|
Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Børstad gård.
Børstad, en storgård i Vang
Børstad betyr Birgers eller Børges sted, og er navnet på opphavsmannen til gården som ble ryddet for 12-1300 år siden. Gården ble i middelalderen eid av Hamarbispen og ble selveiergods først i 1740. Gården var en fullgård som betalte full skatt, men noe storgård var den ikke.
Men da rittmester Hans Stenersen Bøegh kjøpte gården i 1847, ble det endringer. Bøegh var nemlig rikt gift med datteren til Halvor Schaug på Sinsen gård, Schou var industrigrunnlegger bl.a. av landets første bomullsspinneri Hjula bruk ved Akerselva. Med sin kones penger kjøpte Bøegh i 1850 Børstads naboeiendom Disen østre, et gårdsnavn som betyr gudinnenes engstykke og da dette også var en fullgård, begynte denne sammenslåtte eiendommen å få store dimensjoner. Da ekteparet Stenersen Bøegh ikke hadde barn og gårdskjøpet var gjort for fruens penger, ble eiendommen i 1876 overdratt til hustruens søstersønn, Jacob Roll. Litt senere kjøpte Roll naboeiendommene de to Kluke-gårdene og slo disse sammen med sine øvrige eiendommer til Hedemarkens største gård når dyrket mark ligger til grunn, hele 1500 mål var eiendommens størrelse tidlig på 1900-tallet.
Godseier Roll var en interessert landbruker og moderniserte driften på Børstad, bl.a. med et stort fjøs hvor det gikk med 100.000 taksten og hvor han hadde plass for 150 storfe, eget meieri og lagde egen pultost som han kalte Børstader. Fra gammelt av lå det 9 husmannsplasser til Børstad.
Da Hamar ble grunnlagt i 1849, var det mange som gjerne ville leie løkker på Børstad, bl.a. ulike håndverkere som gjerne hadde kunder i Hamar. Håndverkere som ikke hadde løst borgerbrev i Hamar, måtte ha bosted et par kilometer uten for byen og Børstad lå så vidt utenfor denne grensen. Den største løkkeeieren her var Borger Larsen, Hamars Askeladden.
Skredder Larsen kom til Hamar i 1850 med et pressjern og slitte bokser, døde i 1906 som byens rikeste mann. Larsen hadde i 1860-årene hadde opprettet en pudrettstasjon her på Børstads grunn da han var byens nattmann. Menneskemøkka kjørte Larsen hit til løkka som lå der hvor glasshuset i Furnesvegen ligger. Møkka ble blandet med jord og ble solgt videre. Men Børstad-eieren gikk til sak da han mente Larsen brukte for mye matjord i pudretten og ville ha slutt på matjordtyveriet. Larsen mente han ikke tok mer enn det han hadde avtalt, men tapte saken da det viste seg at pudretten inneholdt deler av dreneringsrør som hadde ligget på halvannen meters dybde.
Arkitekt for det nye gårdsanlegget på Børstad etter at nye eiere hadde overtatt gården, var arkitekt Nissen og under arbeidet fikk han utskåret en figur av seg selv med nisselue på hodet, denne figuren er den dag i dag plassert på samme bygning.
Jacob Roll var også aktiv på andre samfunnssektorer. Han var ingen praktisk mann, men en mann med høye idealer og et lett bytte for «verdens børn i forretningsverden rundt ham som udnyttet og utbyttet ham altfor meget» sto det i nekrologen etter ham. Hans sønn som i 1898 hadde fått skilt ut eiendommen Rollsløkken som han drev for egen regning, var også «et bytte» som sin far og måtte gå fra gården i 1931, da både Børstad og Rollsløkken ble kjøpt av Oslo-grosserer Nils Berthelsen i 1932. Selv om det var mange som ønsket å kjøpe tomter på Børstad i mellomkrigstiden, ble disse tomte- og huskjøperne plassert på Rollsløkken i byggebeltet, mens Børstadeierne, både Roll og Berthelsen ikke frivillig ville avstå jord til byvekst, men tidlig på 1920-tallet måtte det avgis grunn til HVFs omfattende transformatoranlegg som sto ferdig i 1925. Det var imidlertid stadig et press på å bygge villaer på den bynære eiendommen.
Gardsnavnet kan ifølge Norske Gaardnavne gå tilbake på norrønt *Byrgisstaðir, en sammensetning av mannsnavnet Byrgir (Birgir) og staðir. «Uagtet Sammensætninger med dette neppe ellers findes skr. Byris- i MA (middelalderen) er denne Forklaring dog sandsynlig.» Samme gardsnavn finnes flere steder på Østlandet og i Trøndelag.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Gardshistorie
Fradelte eiendommer
Tabellen er foreløpig basert på matrikkelutkastet av 1950.
| Navn | Type | Utskilt fra | Matrikulert | Løpenr. (før 1886) | Eier 1886 | Eier 1950 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Børstad | Erik Johan Bertelsen | |||||
| 2 | Kluke | Erik Johan Bertelsen (eide også bnr. 1) | |||||
| 3 | Haugli | Ludvig Saxlund | |||||
| 4 | Vang og Furnes barnehjem | Vang krets av Norges Røde Kors | |||||
| 46 | Rønningshaugen | Solvang Indremisjonsforening | |||||
| 75 | Elverhøi | Lina Elverhøi | |||||
| 79 | Solstad | Johannes Johannesen | |||||
| 80 | Vangnes | Severin Dahlsveen | |||||
| 81 | Granbo | Iver og Birger Aasterud | |||||
| 82 | Tangstad | Martha Dalsveen |
Jord, skog og husdyr
Bygninger
Brukere/eiere
Bildegalleri
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Disen og Børstad: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Du finner Husmannsplasser Solvang her. Her får du ulik informasjon ved å scrolle nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser for og ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.
Oversikt over Børstad og Kluke sine husmannsplasser på Solvang:
Børstad
| Skjønsberg |
| Nyborg |
| Stenerstua |
| Jølstadbakken |
| Lysgård |
| Gryttingstua |
| Edvardsbakken |
| Svelund |
Kluke
| Klukhagan/Klukehagen/Klugehagen |
| Klukhagan/Klukehagen/Klugehagen 2 |
| Klukhagan/Klukehagen/Klugehagen 3 |
| Malerstuen/Øsli alt. Målerstuen/Østlien |
| Tånga alt. Kluketangen/Tangen |
| Grindstuen? |
| Klukebakken/Klugebakken |
| Elverhøi |
| Vestre Klukstuen/Vestre Klugestuen |
| Østre Klukstuen/Østre Klugestuen |
| Roli/Rødstuen |
| Fribeten |
| Klukerønningen/Rønningen |
| Rønningshaugen/Fredhaug bedehus |
| Lillehagen |
Setre
Diverse
Litteratur og kilder
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norgeskart
- Norske Gaardnavne.
- Per-Øivind Sandberg: Gatenavn i Hamar, 2001.
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |