1878-byggebeltesteinene i Aker herred: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Byggebeltestein nr. 15 Aker Kristiania 1878.jpg|Byggebeltestein nr. 15 står i [[Skøyenbakken (Oslo)|Skøyenbakken]], utenfor eiendommen [[Thygesons vei]] 10, i Bydel Østensjø i dagens Oslo kommune. Nummeret ''15'' kan fortsatt svakt leses på steinen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | {{thumb høyre| Byggebeltestein nr. 15 Aker Kristiania 1878.jpg|Byggebeltestein nr. 15 står i [[Skøyenbakken (Oslo)|Skøyenbakken]], utenfor eiendommen [[Thygesons vei]] 10, i Bydel Østensjø i dagens Oslo kommune. Nummeret ''15'' kan fortsatt svakt leses på steinen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom [[Kristiania|Kristiania kommune]] og [[Aker herred]] i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen | 81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom [[Kristiania|Kristiania kommune]] og [[Aker herred]] i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. I underkant av halvparten av dem er bevart. Men unntak av enkelte av steinene med tidlige nummer, var steinene laget av [[grorudgranitt]]. | ||
I forbindelse med 1878-utvidelsen ble det ''i tillegg'' satt opp såkalte [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred|byggebeltesteiner]] ca. 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen, inn i Aker herred, for å markere et areal der det var ''restriksjoner'' på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som "Ny York" ved Grünerløkka. | I forbindelse med 1878-utvidelsen ble det ''i tillegg'' satt opp såkalte [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred|byggebeltesteiner]] ca. 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen, inn i Aker herred, for å markere et areal der det var ''restriksjoner'' på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som "Ny York" ved Grünerløkka. |
Sideversjonen fra 11. okt. 2014 kl. 13:00
81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. I underkant av halvparten av dem er bevart. Men unntak av enkelte av steinene med tidlige nummer, var steinene laget av grorudgranitt.
I forbindelse med 1878-utvidelsen ble det i tillegg satt opp såkalte byggebeltesteiner ca. 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen, inn i Aker herred, for å markere et areal der det var restriksjoner på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som "Ny York" ved Grünerløkka.
I alt 75 slike byggebeltesteiner (også kalt beltesteiner eller ytre grensesteiner) ble satt opp for å markere denne byggerestriksjonsgrensen, og 12 av disse er kjent bevart. De fleste står på sin opprinnelig plassering, men enkelte er flyttet noe på. Også disse steinene var nummererte.
Utseendemessig ligner byggebeltesteinene de de ovennevnte regulære grensesteinene, men de mangler en kongekrone som disse hadde, samt bokstavene A og K (for Aker og Kristiania). Byggebeltesteinene er også laget av grorudgranitt, som de fleste av de vanlige grensesteinene.
Se egen artikkel om de regulære 1878-grensesteinene her: 1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker.
Oversikt over bevarte 1878-byggebeltesteiner
De 12 kjente bevarte byggebeltesteinene er (etter Arne Sunde og Petter Andreas Heier):
- Nr. 3 ligger i dag veltet ved Framveien 12 på Bekkelagshøgda.
- Nr. 15 står i Skøyenbakken, utenfor eiendommen Thygesons vei 10, i Bydel Østensjø.
- Nr. 40 står lett synlig i krysset Carl Kjelsens vei/Maridalsveien på Korsvoll.
- Nr. 42 står i krattskogen sør for Carl Kjelsens vei, øst for gressbakken ved Havnabakken.
- Nr. 47 står i bakhagen til Sognsveien 63, rett innenfor gjerdet mot Møllesvingen.
- Nr. 51 ligger ved Sognsvannsbekken, ved Aasmund Vinjes vei 41 på Vinderen.
- Nr. 55 står inne på en privat eiendom i Solskinnskroken i Bydel Vestre Aker, nær Heggelibakken.
- Nr. 58 står rett sør for Nedre Smestad dam, nordvest for høyblokken i Gullkroken 9 (tilgang via Hoffsveien).
- Nr. 62 står innmurt i en trapp ved Harbitzalléen 22, på naboeiendommen til Abbediengen gård, nedenfor den opprinnelige låvemuren.
- Nr. 67 står ved et pumpehus mellom Hengsengen og Bygdøy sjøbad på Bygdøy
- Nr. 69 står i alleen inne på Kongsgårdens eiendom på Bygdøy.
- Nr. 70 står inntil gjerdet rundt Bygdøy kongsgård, i krysset ved Strømsborgveien og Holsts vei.
Galleri
- Byggebeltestein nr. 42 står øst for gressbakken ved Havnabakken.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byggebeltestein nr. 51 ligger ved Sognsvannsbekken, ved Aasmund Vinjes vei 41.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byggebeltestein nr. 62 står ved Harbitzalléen, nedenfor Abbediengen gård.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byggebeltestein nr. 67 står nær Bygdøy sjøbad, ved enden av Hengsengen.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byggebeltestein nr. 70 står ved krysset Holsts vei/Strømsborgveien på Bygdøy.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo byleksikon, 1938.
- Heier, Petter Andreas: Hjemmeside med angivelse av den enkelte grensestein.
- Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i Søndre Aker Historielags årbok 2002.
- Syversen, Bjørn H.: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i Årbok for Groruddalen Historielag 2011.