Aasmund Saamundsen Nordgaard: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkefiks) |
m (Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Aasmund Saamundsen Nordgaard]] (Aasmund Saamundson Norgaard) | <onlyinclude>{{thumb|Tidemand gjellhus nordgaard.jpg|Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Nordgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand|}}'''[[Aasmund Saamundsen Nordgaard]]''' (Aasmund Saamundson Norgaard) født [[1776]] på Gjersund i [[Morgedal]]. Familen kommer fra [[Huvestad]] i [[ Kviteseid]], [[Telemark]]. Han døde på [[Dalen]] i [[1864]].</onlyinclude> | ||
==Personen== | ==Personen== | ||
<onlyinclude>Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker» | <onlyinclude>Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». </onlyinclude> | ||
Hans far, Saamund Gjersund<!-- Saamund Nordgarden -->, hadde bygget [[Brunkeberg kirke]], og Aasmund laget [[døpefont]]. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv: <blockquote>'' | Hans far, Saamund Gjersund<!-- Saamund Nordgarden -->, hadde bygget [[Brunkeberg kirke]], og Aasmund laget [[døpefont]]. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv: <blockquote>'' | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Entreprenøren== | ==Entreprenøren== | ||
Nordgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]]. | Nordgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]]. | ||
Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall]] på [[Ulefoss|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug) | Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall (1769–1854)|Niels Aall]] (1769-1854) på [[Ulefoss|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810. | ||
[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men, | [[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men, | ||
<blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote> | <blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote> | ||
Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhättan|Trollhätta-kanalen]]) og ble den første som lanserte planene om | Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhättan|Trollhätta-kanalen]]) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han framla også et forslag for sluseverket ved Løveid med detaljerte planer.<br /> | ||
Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>'' | Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>'' | ||
«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote> | «At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote> | ||
Nordgaard | Nordgaard var en drivende kraft for byggingen av [[Telemarkskanalen]] og var også medlem i [[Vrangfoss|Vrangfoss-kommisjonen]].<br /> | ||
Aasmund Nordgaard | Aasmund Nordgaard var farfar til [[Aasmund (Jacobsen) Nordgaard]], født 1853, som gjorde seg bemerket ved å bygge vannverk i Skien. | ||
==Samfunnsaktøren== | ==Samfunnsaktøren== | ||
Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det første [[Stortinget|overordentlige Storthing]] høsten [[1814]]. Han var med i deputasjon til [[ | Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte [[Bratsbergs amt]] ved det første [[Stortinget|overordentlige Storthing]] høsten [[1814]] sammen med fogden [[Marcus Henrik Florentz]]. Han var med i deputasjon til [[Christian Frederik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til kong [[Karl XIII]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 35: | Linje 30: | ||
* Bakken,Olav: [[Kviteseid bygdesoge]] b.2 Gardssoga, 1956. | * Bakken,Olav: [[Kviteseid bygdesoge]] b.2 Gardssoga, 1956. | ||
* Bakken,Olav: Lårdalsoga, 1978. | * Bakken,Olav: Lårdalsoga, 1978. | ||
* Digitalarkivet: Justisråd Prams beretning om Vrangfoss i Holla i 1805 | * Bolstad, Gunnar: Politisk kulturdannelse i Bratsberg amt. Rapport 17/2011. Høgskulen i Volda. [http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/154086/Notat17_11_Bolstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y [online]] | ||
[http://digitalarkivet.uib.no/dok/digitalpensjonatet/ajohan/pram/pram.htm (2007) [online]] | * Digitalarkivet: Justisråd Prams beretning om Vrangfoss i Holla i 1805 [http://digitalarkivet.uib.no/dok/digitalpensjonatet/ajohan/pram/pram.htm (2007) [online]] | ||
* Aall, Cato: Et bidrag til Brekke gaards historie [http://www.slekt.org/books/aars/1940brekke.htm (2007) [online]] | * Aall, Cato: Et bidrag til Brekke gaards historie [http://www.slekt.org/books/aars/1940brekke.htm (2007) [online]] | ||
* [http:// | * [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I6504&ged=Kviteseid.GED Kviteseid ætte- og gardssoge på nett (2011) [online]] | ||
* {{hbr1-1|pf01058316000421|Aasmund Saamundsen Nordgaard}}. | |||
{{ | |||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Nordgård, Åsmund Såmundsen}} | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Entreprenører]] | [[Kategori:Entreprenører]] | ||
[[Kategori:Oppfinnere]] | [[Kategori:Oppfinnere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Urmakere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Kviteseid kommune]] | |||
[[Kategori:Tokke kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1776]] | [[Kategori:Fødsler i 1776]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1864]] | [[Kategori:Dødsfall i 1864]] | ||
{{ | {{F1}}{{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 3. okt. 2023 kl. 09:34
Aasmund Saamundsen Nordgaard (Aasmund Saamundson Norgaard) født 1776 på Gjersund i Morgedal. Familen kommer fra Huvestad i Kviteseid, Telemark. Han døde på Dalen i 1864.
Personen
Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker».
Hans far, Saamund Gjersund, hadde bygget Brunkeberg kirke, og Aasmund laget døpefont. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv:
«Ung reiste jeg til Kjøbenhavn for at lære noget og blandt andet var der en Englænder, der var Manikus og lærte paa Akademiet at tegne, hvorved vandt jeg nogen Færdighed i Smidning og Dreining og Gjørtlerarbeide og Grundene i Bygnings og Maskinvæsenet. Efter min hjemkomst blev jeg 1801 antaget af Jacob Aall, eier af Næs Jernværk som Værksmester, mod at saavel denne som hans Broder Niels Aall skulde bekoste Reiser i Udlandet for enmere at perfektionere mig, som skeede ved Reiser mest i Sverige. 1806 blev jeg færdig med Opførelsen af Ulefos Saugbrug og som jeg ikke kunde tiene toe
Herrer, blev det besluttet, at jeg fremdeles skulde blive hos Hr. Niels Aall.»[1]
Entreprenøren
Nordgaard kom i ung alder til Jacob Aall på Nes jernverk, der han bygde en masovn. Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror Niels Aall (1769-1854) på Ulefos. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på Ulefoss fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av Ulefoss sagbruk (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810.
Telemark Museum «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,
«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»[2]
Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige (Trollhätta-kanalen) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han framla også et forslag for sluseverket ved Løveid med detaljerte planer.
Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev:
«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i Kristiania med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».
Nordgaard var en drivende kraft for byggingen av Telemarkskanalen og var også medlem i Vrangfoss-kommisjonen.
Aasmund Nordgaard var farfar til Aasmund (Jacobsen) Nordgaard, født 1853, som gjorde seg bemerket ved å bygge vannverk i Skien.
Samfunnsaktøren
Aasmund Nordgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte Bratsbergs amt ved det første overordentlige Storthing høsten 1814 sammen med fogden Marcus Henrik Florentz. Han var med i deputasjon til Christian Frederik og senere med i delegasjonen på seks som reiste til Stockholm for å overlevere Grunnloven til kong Karl XIII.
Referanser
Litteratur
- Bakken,Olav: Kviteseid bygdesoge b.2 Gardssoga, 1956.
- Bakken,Olav: Lårdalsoga, 1978.
- Bolstad, Gunnar: Politisk kulturdannelse i Bratsberg amt. Rapport 17/2011. Høgskulen i Volda. [online]
- Digitalarkivet: Justisråd Prams beretning om Vrangfoss i Holla i 1805 (2007) [online]
- Aall, Cato: Et bidrag til Brekke gaards historie (2007) [online]
- Kviteseid ætte- og gardssoge på nett (2011) [online]
- Aasmund Saamundsen Nordgaard i Historisk befolkningsregister.