Agnes Belsheim (1868–1915)
Agnes Belsheim (født 28. mars 1868 i Sør-Varanger, død 1915 i Kristiania) virket som lærer og bokhandler. Hun etablerte og var innehaver av Oslo Antikvarbokhandel, senere Oslo bok- og papirhandel.
Bakgrunn
Moren, Maren f. Møller Brun (1829-1874), var fra Leikanger i Sogn og datter av en skreddermester. Faren, Johannes Belsheim, var husmannssønn fra Valdres, som utdannet seg til lærer og senere ble prest og bibelforsker.
Maren og Johannes hadde tre barn: Gissur (f. 1864), Agnes og Einar J. (f. 1873). Da Agnes var seks, fikk moren lungebetennelse og døde bare 45 år gammel. Året etter giftet faren seg med familiens tidligere tjenestejente, Olaug f. Haugland (f. 1854), fra Bjelland. Med henne fikk han Olav (f. 1876).
Familien bodde på Sør-Varanger prestegård fra 1860 til 1871, da de flyttet til Bjelland prestegård, Lindesnes. Begge steder var faren sogneprest, men i 1875 søkte han avskjed som prest, og familien bosatte seg i Hegdehaugsveien 2 i Kristiania. I husstanden bodde også fattiglem Ingebjørg Gunnarsdotter (f. 1866) fra Bjelland.
Faren til Agnes, sogneprest Johannes Belsheim, på ski utenfor Sør-Varanger prestegård i siste del av 1860-tallet.
Virke som lærer
Agnes Belsheim var i 1886 fadder for datteren til et gardbrukerpar i Klepp. I ministerialboka er hun oppført som "lærerinde". Årsskrift for Klepp historielag har ikke klart å spore henne til noen skole i området.[1] I 1891 bodde hun på en helt annen kant av landet, nemlig i Boktrykkergården i Mosjøen, som losjerende "hørende til Familien". Her ble hun ansatt som lærerinne ved Mosjøens Skole av stiftsdireksjonen i 1889, en stilling hun ble i til 1892.[2][3] I 1893 ble hun ansatt som lærerinne i en nyopprettet post ved Sandnes folkeskole av et enstemmig skolestyre med tilslutning fra overtilsynet.[4][5] Dette var trolig siste stedet hun virket som lærer.
Virke som bokhandler
I 1895 registrerte Belsheim firmaet Oslo Antikvarboghandel.[6] I folketellingen for 1900 er hun handelsberettiget og innehaver av bok- og papirhandelen, som lå i Schweigaards gate 50 til i hvert fall 1908.[7] Forretningen skiftet i 1905 navn til Oslo bok- og papirhandel. Samme år ble den tatt opp i Bokhandlerforeningen.
Belsheim fortsatte som innehaver av butikken til hun døde i 1915, bare 47 år gammel. Mannen var etter dette innehaver fram til 1937, da eldstedatteren Margit overtok.[8] To år senere overtok den mellomste datteren, Ingveig, firmaet.[9] I 1953 ble hun ansatt som disponent.[10]
Schweigaards gate 50 i Oslo, der Agnes Belsheim både drev bokhandel og bodde med familien. Skiltet til Oslo Bog- og Papirhandel er synlig til høyre på bildet.
Annonse for brukte bøker i Dagbladet 30. januar 1896. Bokhandel kjøpte og solgte blant annet brukte skolebøker.
Annonse for krigskart etter første verdenskrigs utbrudd, Ukens nytt 1. oktober 1914.
Annonse for julekort og andre juleartikler i Social-Demokraten 22. desember 1914.
Familie og bosteder
Agnes bodde i 1900 på kvisten i Schweigaards gate 50, der også bokhandelen lå. I en leilighet i andre etasje i samme bygård bodde også broren Einar og kona Trine. Han drev da manufakturforretningen E.J. Belsheim.[11] Dette firmaet lå en periode i Steenstrups gate 2, der faren bodde.
I 1900 giftet Belsheim seg med Peder Leonhard Jentoft Vikjord (1874–1938) fra Lofoten. Han var da kaptein i Frelsesarmeen. I 1910 er han bokhandler og fullmektig.
Paret fikk barna Margit (1901–1985), Ingveig (1905–1996) og Jorunn (1910–2012). Familien fortsatte å bo i Schweigaards gate 50, men i en større kvistleilighet.
I 1900 bodde en annen selvstendig næringsdrivende, Anna Mossevig, i tredje etasje i leiegården, som hadde 19 leiligheter. Gården hadde samme år sju butikker, blant dem Mossevigs manufakturforretning og altså Belsheims Oslo Antikvarboghandel. De to kvinnene var jevngamle, og det er sannsynlig at de kjente hverandre. Kanskje var også Belsheim med i Kristiania Kvinnelige Handelsstands Forening, som Mossevig var første leder av, og Kvinnestemmerettsforeningen, som hun var med på å stifte.
Fotnoter
- ↑ Årsskrift (Klepp historielag). 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Helgelands Tidende 1889.07.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Svare, Reidar. Skulestellet i Vefsn fram til 1900. Utg. Vefsn kommune. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sandnæs-Posten 1893.06.13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk skoletidende. Vol. 25. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1895.11.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kristiania adressebog for. Vol. 30. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1937.12.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk Lysingsblad 1939.02.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk Lysingsblad 1953.08.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norges handels-kalender. 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Agnes Belsheim i Historisk befolkningsregister
- Halse, Per: Sledekøyring og kollsigling. I: Syn og segn. no. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket. S. 81-89.
- Norsk bokhandlermatrikkel. Vol. 6. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk likestillingshistorie. Utg. Fagbokforl. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Marnar-minner. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Morgenbladet 1915.08.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nepstad, Johannes T.. Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres (Den gamle Jevneslekten i 300 år og med en gren tilbake til 1066). 1962. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges Næringsliv. 4: Den grafiske branche. Utg. Forlaget Norge. B4. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.