Akersberget gruver
Akersberget gruver ligger i berget under Gamle Aker kirke ved Akersbakken og er det eldste påviselige bergverk i Norge, hvor det ble drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans. Gruvervirksomheten er første gang omtalt i Historia Norvegiae på 1100-tallet.
Prøvedrift 1519
I 1519 var den fornyet interesse for mulighetene, og Christian II sendte bergverkfolk til området. Lederen var den tyske bergmester Bartholomæus Pantgartner som forpaktet gården Haugen (senere Schultzehaugen) og startet bergverk på gårdens grunn.
Prøvedrift 1579
Malmforekomstene ble omtalt blant annet av , men det er ikke klart hvor lenge forsøket fra 1519 varte. I 1579 blir de omtalt som nedlagt, da Frederik II viste interesse for mulighetene som var interessert i forekomstene, og en gjenopptakelse ble anbefalt av tyskeren Hans Görbirk (eller Görwick). En av gruvesjaktene ble lenset for vann til en dybde av 40 meter før det hele ble oppgitt
Prøvedrift 1610 og 1619
Det var ny forsøksdrift i 1610 og i 1619 ble det påvist sølv etter at prøver tatt av bergmester Kupfer var analysert, men det er ikke noe som tyder på at det senere har vært forsøkt utvunnet sølv av gruvene.
Ølhaller fra 1843
Da bryggeriene begynte å produsere undergjæret øl, særlig bayerøl var mest populært fram til krigen, var det viktig å holde gjæringsprosessen stabil og kjølig. Etter omfattende anleggs- og innredningsarbeider gjorde deler av gruven tjeneste som ølkjeller for Ytteborgs Bryggeri fra 1843.
Det var for sin tid et svært moderne anlegg, med store, teglsteinskledde lagerrom og kong Oscar I var tilstede da det åpnet. Lageret ble brukt til gjæring av ølet på tønner, og når det var ferdig ble det fraktet til bryggeriet for tapping på flasker.
Adkomsten til hallene var da fra et bindingsverkshus i Akersbakken 24. Bygningenm hadde to vindeltrapper ned til lageret og i midtren av trappene var det heiser til øltønnene.
1900-tallet
Mye av det øvrige gruveanlegget ble ødelagt da kommunen i årene 1908 til 1810 sprengte ut fyllmasse i området. Men det finnes fortsatt rester av gruveganger i Maridalsveien 26-28 og Akersbakken 10–12. Førstnevnte er to synker nedover i fjellet, mens sistnevnte er en 20 meter lang stoll inn i fjellstiden som ble oppdaget under grunnarbeider tilknyttet Stenersengården i 1977.
Under okkupasjonen ble de tidligere ølhallene brukt som grønnsakslager, og man åpnet da en transportinngang fra Akersbakken 22. Bindingsverkshus på overflaten ble revet i 1950-åra i forbindelse at Gamle Aker kirkegård ble utvidet. I dag er bare transportinngangen fra krigens dager synlig.
På området, bak Maridalsveien 26, åpnet Viken energinett i 1998 en transformatorstasjon, med navn Akersberget understasjon. Dette ødela imidlertid ikke restene etter gruvedriften og restene av gruvegangene er bevart.
De gjenstende restene av gruveanlegget er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven, og ølhallene er kommunalt listeført for bevaring.
Kilder
- Akersbergets gruver i Oslo byleksikon
- Akersberget på industrimuseum
- Akersberget gruver på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no