Akershusisk stue: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(endret kategori) |
({{leksikon|Stuetyper}}) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Son Kystkultursenteret03.JPG|thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset]] i [[Son]], fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] | [[Bilde:Son Kystkultursenteret03.JPG|thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset]] i [[Son]], fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et [[bislag]], og etterhvert ble det også vanlig å bygge en [[svalgang]] langs husets langside, mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i [[bindingsverk]]. | Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et [[bislag]], og etterhvert ble det også vanlig å bygge en [[svalgang]] langs husets langside, mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i [[bindingsverk]]. | ||
==Se også== | |||
* {{leksikon|Stuetyper}} | |||
[[Kategori:Boliger|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Boliger|{{PAGENAME}}]] | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 14:44
Den akershusiske stuen Jostushuset i Son, fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse.
Foto: Chris Nyborg
En akerhusisk stue er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av Eilert Sundt fordi den var vanlig i Akershus stiftamt, som i tillegg til dagens Akershus også omfattet Østfold, Hedmark og Oppland.
Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et bislag, og etterhvert ble det også vanlig å bygge en svalgang langs husets langside, mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i bindingsverk.
Se også
- Se også Stuetyper i Norsk historisk leksikon.