Albert Blehr (1805–1872): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte i 1848 [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]] samme sted. | '''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte i 1848 [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]] samme sted. | ||
Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. | Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke». | ||
Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927). I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]]. | Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927). I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]]. | ||
Sideversjonen fra 18. aug. 2014 kl. 11:19
Albert Blehr (født 1805 i Brevik, død 1872) var amtsfysikus, altså fylkeslege, i Hedmark. Han bodde ei tid på garden Sanderud i Stange, og kjøpte i 1848 Lundgård lille samme sted.
Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler Peder Smith Blehr. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt Solør og Odal som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og Blårud og etablerte Sanderud sjukehus der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».
Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra Blæstad i Vang. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren Otto Blehr (1847-1927). I Norsk biografisk leksikon skriver Per Fuglum om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til Christopher Bruun.
Kilder og litteratur
- Albert Blehr i Ministerialbok for Vang prestegjeld 1826-1841 (brudgom i 1837) fra Digitalarkivet
- Mal:Folketelling person
- Arkivportalen: Hedemarken distriktslege
- «Otto Blehr» i Norsk biografisk leksikon
- «Tisted/Blehr» i Store norske leksikon
- Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.