Albert Viljam Hagelin

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. nov. 2018 kl. 12:53 av PaulVIF (samtale | bidrag) ({{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk
Albert Viljam Hagelin

Albert Viljam Hagelin (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i Oslo) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under andre verdenskrig politiker for nasjonal Samling.

Slekt og familie

Han var sønn av gullsmedmester Harald Joachim Hagelin og Anna Fredrikke Henriette Meyer. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, jødisk slekt.

Hagelin ble gift første gang i Bremen. Hans første kones navn er ukjent; vi vet at hun døde i januar 1935. Han gifta seg så i 1936 med Gertrud Gudrun Eckstein, som var kusine av hans første kone.

Liv

Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i folketellingen 1891, der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.[1] Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen.

Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.

Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre Vidkun Quisling i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til Kjeld Stub Irgens som var gift med en av hans søstre.

I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og Hitler i 1939, og steg raskt i gradene.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i Vidkun Quislings første regjering. Han deltok deretter både i Riksrådsforhandlingene, og ble deretter statsråd og sjef for Innenriksdepartementet, først som en av de kommissariske statsråder, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering, fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. Han måtte søke avskjed da han nektet å reise til Finnmark for å lede evakueringen av Finnmark.

Under rettsoppgjøret etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på Akershus festning 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

Litteratur og kilder

  1. William Albert Hagelien i folketelling 1891 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.