Alf Bernhard Kristoffersen (1916–1945)

Alf Bernhard Kristoffersen (født 11. oktober 1916 i Oslo, død 17. mars 1945 i Dachau) var motstandsmann under andre verdenskrig.

Alf Bernhard Kristoffersen, fra Våre falne.

Han var sønn av Arthur Marinius Kristoffersen (f. 1890) og Anna Kristoffersen f. Gjellum (f. 1891). De fikk fem barn, og Alf Bernhard var den eldste.

Alf Kristoffersen vokste opp på plassen PustutBillingstad i Asker. Han var plaga av astma, men ble en aktiv idrettsutøver som blant annet deltok i Holmenkollstafetten for Asker Skiklubb.

Ved krigsutbruddet kom han med i kampene i Norge, og ble tatt til fange. Etter krigsfangenskapet gikk han tilbake til jobben som sjåfør for Hvalstad bakeri i Asker, og involverte seg i motstandsarbeidet. Sjåførjobben gjorde det mulig for ham å bevege seg rundt uten å vekke mistanke. Slik kunne han fungere som kurér og distribuere illegale aviser. Han ble etter hvert troppssjef i Milorgdistrikt 13.

Den 29. juli 1943 ble han arrestert sammen med en rekke andre Milorgfolk. Da han ble tatt var han hos sin forlovede i Asker for å planlegge en ferie. Kristoffersen ble sendt direkte til Grini, der han fikk fangenummer 12289. Han ble sendt videre til Tyskland 5. april 1944, og døde i mars 1945 i konsentrasjonsleiren Dachau, der han satt som nacht und nebel-fange. Dødsårsaken skal ha vært tyfus og dysenteri. Trolig ble han sendt til Tyskland ved en feiltagelse. Han var nemlig ikke tatt som troppssjef, men for mindre alvorlige deltakelse i Milorg, og man mener det kan ha vært en navneforveksling som førte til at han ble sendt.

Alf Kristoffersens vei i Asker er oppkalt etter ham.

Litteratur