Amalie Pedersen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(retter lenke) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen-Røise tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken; etternavna Sønsteby og Majersveen røper at de opprinnelig var fra samme nabolag som Amalie og Anna Røise. | Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen-Røise tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken; etternavna Sønsteby og Majersveen røper at de opprinnelig var fra samme nabolag som Amalie og Anna Røise. | ||
Arne Pedersen arbeidde sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Amalie og Arne flytta seinere til stasjonsbyen [[Lena]], der Arne tok over farens urmakerforretning i huset [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)|Våge]], like ovafor Lena. | Arne Pedersen arbeidde sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Amalie og Arne flytta seinere til stasjonsbyen [[Lena]], der Arne tok over farens urmakerforretning i huset [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten gnr. 170/31)|Våge]], like ovafor Lena. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 14:10
Mal:Thumb høyre Amalie Pedersen (født 30. august 1880 i Østre Toten, død 2. mars 1963) var husmor og kafévertinne. Hun vokste opp på bruket Røyse i Skreien, som datter av Karl og Johanne Beate Røise. Amalie var gift med urmaker Arne Pedersen (1880-1942).
Paret bodde først på Kapp, der Amalie dreiv kafé i huset Bakkelund. Veslesøstera Anna (født 1889) bodde i åra etter 1900 hos Amalie og Arne, og ifølge 1910-tellinga var hun «opvartningspike» i kafeen. Amalie og Anna var fra 1908 også bibliotekarer for den nyoppretta folkeboksamlinga på Kapp, som hadde tilhold i Bakkelund.
Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var mjølkefabrikken som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen-Røise tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken; etternavna Sønsteby og Majersveen røper at de opprinnelig var fra samme nabolag som Amalie og Anna Røise.
Arne Pedersen arbeidde sammen med faren Nils Pedersen (1857-1930), som også var urmaker. Amalie og Arne flytta seinere til stasjonsbyen Lena, der Arne tok over farens urmakerforretning i huset Alfhaug. Under andre verdenskrig, etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket Våge, like ovafor Lena.
Kilder og litteratur
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 18927372)
- Amalie Røise i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Amalie Pedersen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 580.
- Opplysninger fra Østre Toten kommunearkiv om folkeboksamlinga på Kapp.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 274.