Amalie Pedersen: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
(lenke til Alfhaug) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)|Bakkelund]]. Veslesøstera Anna (født 1889) bodde rundt 1910 hos Amalie og Arne, og var «opvartningspike» i kafeen. De to søstrene fra småbruket i Skreien hadde altså «urbanisert» seg. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen-Røise tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken; etternavna Sønsterud og Majersveen røper at de var fra samme nabolag som Amalie og Anna Røise. | Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)|Bakkelund]]. Veslesøstera Anna (født 1889) bodde rundt 1910 hos Amalie og Arne, og var «opvartningspike» i kafeen. De to søstrene fra småbruket i Skreien hadde altså «urbanisert» seg. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen-Røise tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken; etternavna Sønsterud og Majersveen røper at de var fra samme nabolag som Amalie og Anna Røise. | ||
Arne Pedersen arbeidde sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Amalie og Arne flytta seinere til stasjonsbyen [[Lena]], der Arne tok over farens urmakerforretning. Under andre verdenskrig, etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)|Våge]], like utafor Lena. | Arne Pedersen arbeidde sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Amalie og Arne flytta seinere til stasjonsbyen [[Lena]], der Arne tok over farens urmakerforretning i huset [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)|Våge]], like utafor Lena. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 14:15
Mal:Thumb høyreAmalie Pedersen (født 30. august 1880 i Østre Toten, død 2. mars 1963) var husmor og kafévertinne. Hun vokste opp på bruket Røyse i Skreien, som datter av Karl og Johanne Beate Røise. Amalie var gift med urmaker Arne Pedersen (1880-1942).
Paret bodde først på Kapp, der Amalie dreiv kafé i huset Bakkelund. Veslesøstera Anna (født 1889) bodde rundt 1910 hos Amalie og Arne, og var «opvartningspike» i kafeen. De to søstrene fra småbruket i Skreien hadde altså «urbanisert» seg. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var mjølkefabrikken som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen-Røise tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken; etternavna Sønsterud og Majersveen røper at de var fra samme nabolag som Amalie og Anna Røise.
Arne Pedersen arbeidde sammen med faren Nils Pedersen (1857-1930), som også var urmaker. Amalie og Arne flytta seinere til stasjonsbyen Lena, der Arne tok over farens urmakerforretning i huset Alfhaug. Under andre verdenskrig, etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket Våge, like utafor Lena.
Kilder og litteratur
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 18927372)
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Norske Gardsbruk 1997 (Toten-bindet), s. 580 (Våge).
- Tollersrud, Kristian: «Klokkemakere i nyere tid», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 274.