Andreas Olsen Sæhlie: Forskjell mellom sideversjoner
(pirk) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Andreas Sæhlie.jpg|Andreas Olsen Sæhlie.|Ukjent. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}} | ||
'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (1. august [[1832]] | '''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og [[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)|ordfører i Vang]] i åtte. </onlyinclude> | ||
{{thumb|33. Sælis Gaard i Vang - NB bldsa OTO0018 A.jpg|Hovedbygningen på Sælid gård.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1860–1900}} | |||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier Ole Sæhlie og . | Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910). | ||
Han | Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etter hvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]]. | ||
I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie. | |||
== Stortingsmann == | == Stortingsmann == | ||
Sæhlie var stortingsrepresentant for [[Hedemarkens amt]] i perioden 1868-1879, fra 1874 var han første representant. I denne egenskap var han sekretær i budsjettkomiteen i perioden 1868-1874, medlem av valgkomiteen og jernbanekomiteen i perioden 1871-1876, og medlem av skattekomiteen i perioden 1875-1879. Videre var han medlem av stemmerettskomiteen 1875-1877, av gasje- og pensjonskomiteen 1877-1879, og av den parlamentariske skattekommisjonen av 1877. Dessuten var han i 1872 med i stortingsdeputasjonen til tusenårsfeiringa i Haugesund. | |||
Hans største bragd for hjemdistriktet som stortingsmann var kanskje at han fikk igjennom å legge jernbane fra Eidsvoll til Hamar. | |||
== Senere liv == | == Senere liv == | ||
<onlyinclude>Som stortingsmann var Andreas Sæhlie liberal, men i senere år gled han mer i konservativ retning, og i 1884 medvirket han til å danne Høires Centralstyre. Samme år ble han tilbudt å gå inn i [[Christian Schweigaard]]s ministerium, men dette avslo han. Av annen aktivitet kan nevnes at han var ordfører i Oplandske kreditbanks representantskap fra 1879, styreformann i Hedmarks landbruksselskap fra 1881 og medlem av representantskapet i Selskabet for Norges Vel fra 1892. Dessuten var han en av initiativtakerne til opprettelsen av [[Vangs Sparebank]]. I 1890 kjøpte han Åker, men solgte den videre til svigersønnen Wollert Hille i 1892.</onlyinclude> | |||
Andreas Sæhlie døde 27. august 1896 på fisketur på en av eiendommene sine i Gausdalsfjella. Døtrene Ragnhild, Sigrid og Borghild Sæhlie overtok gardsdrifta etter faren.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 15.</ref> [[Andreas Sæhlies gate]] i [[Briskebyen (Hamar)|Briskebyen]] på Hamar er oppkalt etter ham. | |||
== Referanser == | |||
Andreas Sæhlie døde 27. august 1896 på fisketur på en av eiendommene sine i Gausdalsfjella. [[Andreas Sæhlies gate]] i [[Briskebyen (Hamar)|Briskebyen]] på Hamar er oppkalt etter ham. | <references /> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{WP-lenke|Andreas Olsen Sæhlie|nn}}. | |||
* {{WP-lenke|Andreas Olsen Sæhlie|sv}}. | |||
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. | * Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. | ||
* Gudrun Mælumsæter. «Sælid gård» i ''Minner frå Vang'' 1991. | |||
* [[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | * [[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | ||
* | * Bjørg Eva Aasen. «Sælid» i ''Minner frå Vang'' 1992. | ||
== Lenker == | == Lenker == | ||
* {{folketelling | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=121&uid=210344&js=j Andreas Olsen Sæhlies dåp] i klokkerbok for Vang, 1819-1832, skannet på Digitalarkivet. | ||
* {{folketelling|pf01038032006246|Andreas Olsen Sæhlie|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}} | |||
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12893 Andreas Olsen Sæhlie] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. | |||
* {{hbr1-1|pf01038032006246|Andreas Olsen Sæhlie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:SÆHLIE; ANDREAS OLSEN}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Vang på Hedmarken]] | |||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1832]] | [[Kategori:Fødsler i 1832]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1896]] | [[Kategori:Dødsfall i 1896]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Andreas Olsen Sæhlie (født 1. august 1832, død 27. august 1896) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra Vang i Hedmark. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og ordfører i Vang i åtte.
Tidlig liv
Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker Ole Gulbrandsen Sæhlie (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører Carl Christian Salomonsen (1825–1910).
Han tok skolegang i Christiania og utenlands, blant annet var han i Skottland for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på Sælid. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.[1] Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet Fokhol i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.[2] Andreas Sæhlie kom etter hvert dessuten til å være medeier i Christiania bryggeri, Hamar bryggeri, Hamar meieri, Ådalsbruk, Vardal sliperi og Liljedals buteljglasbruk i Värmland.
I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på Åker. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.
Stortingsmann
Sæhlie var stortingsrepresentant for Hedemarkens amt i perioden 1868-1879, fra 1874 var han første representant. I denne egenskap var han sekretær i budsjettkomiteen i perioden 1868-1874, medlem av valgkomiteen og jernbanekomiteen i perioden 1871-1876, og medlem av skattekomiteen i perioden 1875-1879. Videre var han medlem av stemmerettskomiteen 1875-1877, av gasje- og pensjonskomiteen 1877-1879, og av den parlamentariske skattekommisjonen av 1877. Dessuten var han i 1872 med i stortingsdeputasjonen til tusenårsfeiringa i Haugesund.
Hans største bragd for hjemdistriktet som stortingsmann var kanskje at han fikk igjennom å legge jernbane fra Eidsvoll til Hamar.
Senere liv
Som stortingsmann var Andreas Sæhlie liberal, men i senere år gled han mer i konservativ retning, og i 1884 medvirket han til å danne Høires Centralstyre. Samme år ble han tilbudt å gå inn i Christian Schweigaards ministerium, men dette avslo han. Av annen aktivitet kan nevnes at han var ordfører i Oplandske kreditbanks representantskap fra 1879, styreformann i Hedmarks landbruksselskap fra 1881 og medlem av representantskapet i Selskabet for Norges Vel fra 1892. Dessuten var han en av initiativtakerne til opprettelsen av Vangs Sparebank. I 1890 kjøpte han Åker, men solgte den videre til svigersønnen Wollert Hille i 1892.
Andreas Sæhlie døde 27. august 1896 på fisketur på en av eiendommene sine i Gausdalsfjella. Døtrene Ragnhild, Sigrid og Borghild Sæhlie overtok gardsdrifta etter faren.[3] Andreas Sæhlies gate i Briskebyen på Hamar er oppkalt etter ham.
Referanser
Kilder
- Andreas Olsen Sæhlie på Wikipedia på nynorsk.
- Andreas Olsen Sæhlie på Wikipedia på svensk.
- Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950.
- Gudrun Mælumsæter. «Sælid gård» i Minner frå Vang 1991.
- Per-Øivind Sandberg: «Gatenavn i Hamar».
- Bjørg Eva Aasen. «Sælid» i Minner frå Vang 1992.
Lenker
- Andreas Olsen Sæhlies dåp i klokkerbok for Vang, 1819-1832, skannet på Digitalarkivet.
- Andreas Olsen Sæhlie i folketelling 1865 for Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn fra Digitalarkivet
- Andreas Olsen Sæhlie i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
- Andreas Olsen Sæhlie i Historisk befolkningsregister.