Sælid, Jesen og Valeim (Vang gnr. 20)
| Sælid, Jesen og Valeim | |
|---|---|
| |
| Sælid. Foto: Ole Tobias Olsen
| |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 20 |
| Type: | Matrikkelgard |
Sælid, Jesen og Valeim er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Sælidvegen har navn etter garden.
Opplysninger om Fredriksberg som eies av Sælid er beskrevet i Vangsboka bind 3, s. 514. Du finner også opplysningene her
Eiendommens beliggenhet og grenser
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Sælid, Jesen og Valum[1]:
| 20. Sæli med Gjæsen og Valum. Udt. sæ2£í. jæ`sen. va`£ómm.
1) Seline HC. Selinn 1578. Selinn, Sellinn 1593. Sellin 1604. 1/1, 1/1. Selli, Sellind 1669. 1) Selin, sms. med vin. 1ste Led vistnok Trænavnet selja. Findes ogsaa paa adskillige andre Steder, 2) Gæsin, sms. af Fuglenavnet gás og vin. Findes ikke ellers. 3) Varðeimr, sms. med heimr. Som 1ste Led maa man snarest tænke sig varða f., Varselsvarde, |
Gardshistorie
Video
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver gårdens historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer.
 Storgårder i Innlandet - Sælid (YouTube).
|
GNR 20 bnr 3 Ener
Ener - gard kjøpt av Sælid i 1870
Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.
Ener, gnr. 20, bnr. 3 i Vang/Hamar.
Dette gårdsbruket er også en del av det gamle Åkerriket og på denne eiendommen er det registrert 8 gravrøyser, bl.a. en så seint som i 1972. Her har det vært drevet landbruk i flere tusen år. Funnet i en gravhaug på Ener er tidsbestemt til 400-tallet. Oluf Rygh er klar i sin tolkning av gårdsnavnet: Ener er treslaget som vokste på eiendommen, et usammensatt naturnavn som antyder meget høy alder. Selv om Ener trolig var ryddet i eldre jernalder, er det først i 1577 at eiendommen er nevnt i det skriftlige kildematerialet. Brukeren av Ener betalte da full skatt, men ti år seinere, dvs. i skattelistene for 1588, betales det bare halv skatt av denne eiendommen, noe som var tilfelle fram til midt på 1700-tallet. Ener har i middelalderen trolig vært en del av Vang prestebordsgods. Nevnes som prestebordgods i skattematrikkelen 1647. Den første navngitte personen som knyttes til Ener, er Erik Olsen som betalte skattene for året 1609. Eiendommen ble trolig i flere gerasjoner brukt av medlemmer av samme familie.
I 1669 nevnes at Ener-eiendommen hadde en liten hage. I en eiendomsoversikt fra 1723 beskrives Ener som «lettbrukt med god Jordart, men med skrinn Eng». Det ble opplyst på vårtinget for Vang i 1733 at bygningene på Ener var nedbrent. Ellers er det lite med informasjon jeg har funnet om gården utenom skattelistene1577-1730. Disse listene viser imidlertid at det har vært kontinuerlig drift på Ener helt siden seinmiddelalderen.
2. september 1791 ble det utgitt et reskript som omtalte opprettelsen av militære sjefsgarder i Norge. 21. juni 1792 ble det derfor gjennomført en synsforretning på Ener i Vang da det var bestemt at denne gården skulle fungere som sjefsgard og som bolig for kompanisjefen for det «Vestre Wangske Infanterie Compagnie». Det fremgår av denne synsforretningen at Ener gård da hadde felles sæter med Åker gård og at «Jahren Ødegaard og den der værende Husmannsplass» skulle følge med sjefsgarden Ener.
Ved folketellingen i 1801 residerte kaptein Von Smith på Ener hvor det for øvrig bodde 20 personer i fire husholdninger, hvorav tre husmannsplasser.
Ener gård fungert som sjefsgard i Vang prestegjeld i perioden 1792-1869. I disse årene kjenner vi meget godt til denne eiendommen. Det var nemlig hyppige offiserforflytninger i det Vestre Wangske Infanterikompaniet, og hver gang det var skifte av kompanisjef, ble det avholdt en åbotsforretning. Disse forretningene fra 1815, 1831, 1841, 1849, 1855 og 1857 inneholder god informasjon om hva som hadde skjedd av påkostninger m.m. i den tiden den avtroppende sjefen hadde hatt sin bolig og brukstid på Ener. Dersom vedkommende hadde foretatt påkostninger på eiendommen for egen regning, skulle dette refunderes ham ved fratreden. Hadde han derimot forsømt seg, måtte han betale for nødvendig vedlikehold i ettertid. Etter 1850 og fram til 1870 hadde den militære sjefen ansatt forpaktere av selve gårdsdriften på Ener. Det var også forpakter på Einer i 1815
I 1863 ble det utarbeidet ny matrikkel for Vang prestegjeld. Lnr. 251 Ener (Eigner) ble da bebodd av kaptein Meidel. Gården hadde på det tidspunkt 80 mål åker og dyrket mark + 128 mål naturlig eng. Det ble sådd 16 tønner korn og en normal avling var på 105 tønner. Av poteter ble det også satt 16 tønner med en normal avling på 150 tønner. Kapteinen hadde 2 hester på stallen, 12 kyr i fjøset og 15 får i sauefjøset. Gården hadde «skog til husbehov». Det var et gode for eiendommen at den lå ved hovedvei og bare en halv mil fra Hamar by. Ved folketellingen 1865 bodde 20 personer på Ener, men kaptein Meidel hadde da flyttet til Kristiania.
I 1859 overtok Ole Sæhlie forpaktningen av naboeiendommen Ener. Da Ole Sæhlie døde i 1864, overtok sønnen Andreas Sæhlie denne forpaktningen. Da sjefsgarden ble utlagt for salg, kjøpte Sæhlie eiendommen og fikk kongelig skjøte på Ener gård, tinglyst 20. juli 1870
ENER SOM DEL AV SÆHLID GÅRD.
Kort tid etter at Andreas Sæhlie hadde kjøpt Energården, ble utnyttelsen av eiendommen slått sammen med driften av den nye eierens øvrige eiendomsmasse som så ble en enhetlig driftsenhet nær Vang kirke.
Størsteparten av Ener-eiendommen hører fortsatt sammen med Sælid-eiendommen og eies i dag av Andreas Sæhlies etterkommere. Andreas Sæhlies enke, Christiane Sæhlie satt i uskiftet bo helt fram til sin død i 1929. Sælid og Ener m.m. ble deretter overført til Andreas og Christiane Sæhlies tre ugifte døtre Ragnhild, Borghild og Sigrid. Sigrid som levde lengst av de tre og døde i 1953, testamenterte hele eiendomsmassen til sin niese, Astrid Holm, datter av Birger Eriksen og hustru Christiane Sæhlie.
Den 20. desember 1954 ble gnr. 20, bnr. 137 Ener i Vang fradelt gnr. 20, bnr. 1 i Vang og hjemmelshaveren fru Astrid Holm solgte denne eiendommen til sin bror Andreas Eriksen.
Andreas Eriksen solgte 31. januar 1958 gnr. 20, bnr. 137 til Vang kommune for 200.000 kroner.
Kommunens kjøp i 1958 var forårsaket av de nye planene om innføring av 9-årig obligatorisk skolegang i kommunen. Her på Enerjordet var det tiltenkt plass for en ungdomsskole. Den 12. juni 1959 vedtok derfor Vang skolestyre å innføre ungdomsskolereformen i kommunen, og Vang kommunestyre sa ja til dette litt seinere på året.
Skolens første byggetrinn var fullført i 1962 og ble tatt i bruk samme høst. Nåværende navn, Ener skole, ble bestemt sommeren 1971. Skolen har blitt utvidet flere ganger, bl.a. seinest i 2005. I 1986 ble det innviet et nytt frittstående to-etasjers bygg for biblioteket og folketannrøkta i Ener-skolens umiddelbare nærhet.
Gnr. 20, bnr. 137 var en større eiendom og det var god plass til bolighus i skolens nærhet. I perioden 1960-1986 ble det derfor i kommunal regi fradelt 65 parseller, hvorav de fleste ble anvendt til boligtomter.
Fradelte eiendommer
Jord, skog og husdyr
Bygninger
Brukere/eiere
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Sælid, Jesen og Valeim: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Du finner Husmannsplasser Solvang her. Her får du ulik informasjon ved å scrolle nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser for og ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.
Oversikt over Sæli østre og vestre med Jæsen, Valum og Eine sine husmannsplasser på Solvang
| Sæli |
| Smeby |
| Lillesmeby |
| Sælidbakken |
| Knausa/Knausen |
| Valum (På Valum sitt areal, nå Sæli) |
| Hagen/Valumshagen |
| Benterud |
| Lillehagen |
| Stensbak |
| Fredenlund/plass |
| Furulund/plass |
| Valumstue |
| Gjerdinga/Valumsgjerdinga |
| Valumsbakken |
| Jæsen (På tidligere Jæsen, nå Sæli) |
| Jæsenbakken/Jæsenstuen |
| Jæsenhagen/Jæsenstuen |
Sætrer
Diverse
Eksterne kilder
Litteratur og kilder
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 398.
- Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |