Anton Christian Houen

Anton Christian Houen (født 18. september 1823 i Arendal, død 26. juli 1894 i Lausanne i Sveits) var forretningsmann og legatstifter.

Anton Christian Houen
Foto: Mondel & Jacob/Nansensamlinga/Nasjonalbiblioteket (1893).

Houen bygget seg opp en betydelig formue gjennom skipsfart, handel og aksjespekulasjon i utlandet.

Bakgrunn

Han var født inn i fødebyens elite, som sønn av den velstående kjøpmannen Ole Houen (1781–1851) og Christiane Margarete Hoelfeldt Ellefsen f. Lund (1795–1860) og bror til senere den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen som grunnla den katolske menigheten St. Paul menighet i Bergen, hvor han virket i perioden 1857–1881.

Virke

I tråd med den tids utdannelse av handelsborgerskapets barn, hvor de ble ble sendt til utenlandske handelshus noen år for å lære handel, språk og dannelse, reiste den 15 år gamle Anton Christian Houen først til firmaet Bourdon i årene 1838 til 1841, som var et av de betydeligste handelshusene i Dunkerque, og deretter fram til 1845 hos T. E. Dahl i Newcastle.

Tiden hos Dahl skapte åpning for ham å starte sin egen virksomhet i byen, som han startet i 1845. Men han måtte innstille allerede i 1848 som følge av de store tapene som fulgte etter februarrevolusjonen dette året. Han virket da noen år som agent i Spania og Italia.

I 1853 fikk han ved hjelp av venner startet opp igjen sin tidligere virksomhet i Newcastle, og i de neste 20 årene drev han en utstrakt handel, særlig med Frankrike, Spania og Italia.

Han investerte også i aksjer i jernbane, kraftverk, gruver og dampskip, i selskaper tilhørende i Storbritannia, India, New Zealand, Australia, Argentina, Brasil og USA.

Internasjonal og aristokratisk

Han giftet seg 24. august 1859 med Mary Ann Tompson (1836–1932) og fikk med henne fire barn. De bodde herskapelig i Newcastle på denne tiden, etter hvert etablerte han også et hjem i Firenze, kalt Villa Flora. Familien ble boende i Firenze, men selv drev houen virksomheten og sin omfattende reisevirksomhet med utgangspunkt i Newcastle. Først i 1887 avviklet han hjemmet i Newcastle.

Houen var mye på reisefot både før og etter at han stiftet familie, og denne reisevirksomheten var motivert både av kulturell interesse og som en del av forretningvirksomheten. Houens reisedagbøker for perioden 1841–1858 viser hans interesse for kunst, kultur, arkitektur og språk, samt og hans aristokratiske legning som var grunnlaget for hans store donasjoner.

Ettermæle

Anton Christan Houen døde på en av sine reiser, da han druknet i Genfersjøen ved Lausanne. Han ble bisatt, etter eget ønske på Arendal kirkegård.

Han er for ettertiden mest kjent for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet, da han avviklet boligen i Newcastle i 1887 ga han en rekke malerier til institusjonen. I 1893 ble donasjonen fulgt opp med et fond som over tid gjorde Nasjonalgalleriet i stand til å kjøpe inn over hundre malerier og noen skulpturer, mange av maleriene er hovedverk i norsk malerkunst.

En testamentarisk gave, som ble stadfestet i 1904, la grunnlaget for Anton Christian Houens Fonds diplom, eller kortere Houens diplom som er landets eldste arkitekturutmerkelse og gis til fremragende arkitektur.

Han støttet også kunstnere og vitenskapmenn gjennom stipender finansiert gjennom A. C. Houens legat, opprettet ved testament i 1893, som gir stipend til yngre norske kunstnere og forskere. Han støttet også vitenskapmenn, som Fridtjof Nansens «Fram»-ekspedisjon 1893–1896, og en liten øy i Nordishavet ble oppkalt etter ham: Anton Christian Houens ø.

Til hjembyen Arendal donerte han blant annet i 1887 12 000 kroner orgel til Trefoldighetskirken, og ga i tillegg et maleri. I 1891 donerte han penger til en stiftelse som skulle bygge et hjem for nødlidende gamle og syke, kalt Den Houenske Margarete Stiftelse. Han generøsitet til hjembyen kan også sylkes takknemlighet over at byens borgere hjalp hans familie til et nytt hus etter at det gamle ble ødelagt i bybrannen i 1840, og han selv gikk i lære hos Bourdon i Dunkerque.

Ved siden av Trefoldighetskirken i Arendal ligger Anton Chr Houens plass, som er oppkalt etter ham.

Kilder