Arendal: Forskjell mellom sideversjoner
(fjerner flere misvisende kategorier) |
(-) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
På [[Tyholmen]] er flere eldre hus bevart. [[Arendal gamle rådhus]] fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. [[Arendals første tollbod]] fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen. | På [[Tyholmen]] er flere eldre hus bevart. [[Arendal gamle rådhus]] fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. [[Arendals første tollbod]] fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen. | ||
==Bybranner == | |||
En rekke norske byer ble rammet av [[bybranner]] utover på 1700-tallet, men Arendal ble først rammet sennt i det århundret. Trehusene lå tett og trevirket var tørt og lett antennelig. Arendal fikk i 1737 en brannordning som påla innbyggerne vakthold og patruljering. Ordningen ble effektivisert fra 1783 og i 1789 ble det etablert et sprøytehus påkirkegården, sentralt i byen. | |||
{|class="sortable wikitable" | |||
!År | |||
!Område | |||
!Skadevirkning | |||
!Merknader | |||
|- | |||
|[[Bybrannen i Arendal 1798|Bybrannen i 1798]] | |||
|[[Stranden (Arendal)|Stranden]] og østre del | |||
|25 hus mellom nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen, ett i tre etasjer, 17 på to og sju var enetasjes hus. | |||
|Gjenglemt tagllys i en melbod. | |||
|- | |||
|[[Bybrannen i Arendal 1840|Bybrannen i 1840]] | |||
|[[Friholmen (Arendal)|Friholmen]] | |||
|11 fasjonable boliger og forretninger langs [[Kirkegaten (Arendal)|Kirkegaten]] med tilhørende boder brant ned. | |||
|Tjenestejente dømt til åtte måneders tukthus for uforsiktig omgang med levende lys. | |||
|- | |||
|[[Bybrannen i Arendal 1863|Bybrannen i 1863]] | |||
|[[Stranden (Arendal)|Stranden]] og østre del | |||
|73 bygninger brant ned fra Stranden og oppover – mot Blødekjær. | |||
|Ikke kjent brannårsak, mye og skiftende vind. Utløste religiøs uro. | |||
|- | |||
|[[Bybrannen i Arendal 1868|Bybrannen i 1868]] | |||
|Ved Torvet | |||
|Mange hus ødelagt, også av eksplosjon. Et menneske død. | |||
|Brannen brøt ut i et vedloft, men nabobygningen hadde kruttlager ved siden av og brannen spredte seg med eksplosiv kraft. Eieren av kruttlageret 40 dagers fengsel. [[Murtvang]] innført. | |||
|} | |||
== [[Jernbane]]n == | == [[Jernbane]]n == | ||
| Linje 18: | Linje 48: | ||
Fil:Arendal Trefoldighetskirke.JPG|[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]]. | Fil:Arendal Trefoldighetskirke.JPG|[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]]. | ||
Fil:St. Franciskus Xaverius kirke.jpg|[[St. Franciskus Xaverius kirke]]{{byline|Jan-Erik Løken}} | Fil:St. Franciskus Xaverius kirke.jpg|[[St. Franciskus Xaverius kirke]]{{byline|Jan-Erik Løken}} | ||
Fil:No-nb digibok 2011083108130 0011 1.jpg| Illustrasjon fra boka "Storlosjemøtet i Arendal 1918". | |||
Fil:No-nb digibok 2011083108130 0016 1.jpg|Arendal i 1825.|Illustrasjon fra boka "Storlosjemøtet i Arendal 1918". | |||
Fil:No-nb digibok 2011083108130 0021 1.jpg|Rådhuset i Arendal. Illustrasjon fra boka "Storlosjemøtet i Arendal 1918". | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/Arendal Arendal] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Arendal Arendal] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [http://www.arendal2023.no/De-store-bybrannene-i-Arendal.html De store bybrannene i Arendal], Arendal 2023 | |||
{{Artikkelkoord|58.45749|N|8.76543|Ø}} | |||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
[[Kategori:Arendal kommune| ]] | [[Kategori:Arendal kommune| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 23. apr. 2024 kl. 11:12
Arendal er en by i Aust-Agder. Den er administrasjonssenter for Arendal kommune. Stedet vokste fram som et ladested på 1500-tallet, og fikk privilegier som kjøpstad den 7. mai 1723. Pr. 2012 hadde tettstedet 33 778 innbyggere. Tettstedet omfatter også et lite område i Grimstad kommune med 85 innbyggere (2012).
Historie
Ladestedet ble anlagt ved munningen av Nidelva. Da det fikk kjøpstadsprivilegier bodde det antagelig mellom 800 og 900 mennesker der, hvilket betyr at det var et nokså stort ladested. I 1807 hadde virksomheten i havna i Arendal vokst så mye at byen var landets nest største sjøfartsby etter Bergen. Hele elleve prosent av handelstonnasjonen gikk over Arendal. Napoleonskrigene førte til økonomiske vansker, men Arendal holdt ut. I 1851 oppheva Storbritannia den restriktive Navigasjonsakten, og norsk sjøfart gikk inn i en ny vekstperiode. I 1884 hadde Arendal blitt den fremste sjøfartsbyen i landet, med omkring 500 registrerte skip på totalt 210 000 tonn. Dette var tretten prosent av landets skipstonnasje. Etter dette begynte det å gå nedover igjen, og Arendal og omegn opplevde stagnasjon helt fram til 1945.
På Tyholmen er flere eldre hus bevart. Arendal gamle rådhus fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. Arendals første tollbod fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen.
Bybranner
En rekke norske byer ble rammet av bybranner utover på 1700-tallet, men Arendal ble først rammet sennt i det århundret. Trehusene lå tett og trevirket var tørt og lett antennelig. Arendal fikk i 1737 en brannordning som påla innbyggerne vakthold og patruljering. Ordningen ble effektivisert fra 1783 og i 1789 ble det etablert et sprøytehus påkirkegården, sentralt i byen.
| År | Område | Skadevirkning | Merknader |
|---|---|---|---|
| Bybrannen i 1798 | Stranden og østre del | 25 hus mellom nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen, ett i tre etasjer, 17 på to og sju var enetasjes hus. | Gjenglemt tagllys i en melbod. |
| Bybrannen i 1840 | Friholmen | 11 fasjonable boliger og forretninger langs Kirkegaten med tilhørende boder brant ned. | Tjenestejente dømt til åtte måneders tukthus for uforsiktig omgang med levende lys. |
| Bybrannen i 1863 | Stranden og østre del | 73 bygninger brant ned fra Stranden og oppover – mot Blødekjær. | Ikke kjent brannårsak, mye og skiftende vind. Utløste religiøs uro. |
| Bybrannen i 1868 | Ved Torvet | Mange hus ødelagt, også av eksplosjon. Et menneske død. | Brannen brøt ut i et vedloft, men nabobygningen hadde kruttlager ved siden av og brannen spredte seg med eksplosiv kraft. Eieren av kruttlageret 40 dagers fengsel. Murtvang innført. |
Jernbanen
Arendal er knyttet til Sørlandsbanen via Treungenbanen. Første del av banen fra Arendal til Froland ble åpnet 23. november 1908 under betegnelsen Arendalsbanen. Arendal stasjon ligger i Barbu, som var egen kommune før den i 1902 ble innlemmet i Arendal. På vei ut fra stasjonen passerer linjen den 871 meter lange Barbutunnelen.
Galleri
Arendals byvåpen avbilda i 1929. Dagens kommunevåpen har samme motiv.
Kart over Arendal i 1920.
Arendals gamle rådhus fra 1810-åra.Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2006)
St. Franciskus Xaverius kirkeFoto: Jan-Erik Løken
Illustrasjon fra boka "Storlosjemøtet i Arendal 1918".
Illustrasjon fra boka "Storlosjemøtet i Arendal 1918".
Rådhuset i Arendal. Illustrasjon fra boka "Storlosjemøtet i Arendal 1918".
Kilder
- Arendal i Store norske leksikon
- De store bybrannene i Arendal, Arendal 2023