Treungenbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.
Foto: OpenStreetMap
Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.
Foto: Stortingsproposisjon 1898

Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder til Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra NelaugSørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.

Historie

Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Åmlibanen ble vedtatt bygget i 1894, og den første delen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 ble forlengelsen til Åmli åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter.

Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.

Sidebaner og mulig forlengelse

Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering.

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.

Da Sørlandsbanen i 1935 nådde Nelaug ble den gamle Treungenbanen delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal endestasjon for Sørlandsbanen, og i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 blitt ombygd til normal sporvidde. Dette førte til en vanskelig driftssituasjon siden banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug, som dermed ble en sporbruddstasjon.

I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år.

Kulturminner

Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter kulturminneloven. På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet. Likedan den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon, som er tatt i bruk som folkebibliotek. Sandå stoppested ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningen, som ble oppført i 1913 av Strømmen Trævarefabrik. Bygningene brukes i dag til boligformål.

Gaukås stasjon ble dessverre totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet.

Stasjonsoversikt

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Arendal 1908 Arendal Treungenbanen Arendal stasjon.png
Rossedalen 1911 Arendal Treungenbanen
Rise 1907 Arendal Treungenbanen FREDET. Forbindelse til Grimstadbanen. Rise st 1909.jpeg
Blakstad 1908 Froland Treungenbanen Blakstad stasjon.jpeg
Froland 1908 Froland Treungenbanen Froland st PM Danielsen Origo.jpeg
Bøylefossbru 1911 Froland Treungenbanen Bøylefoss bru med stasjonsbygning ved nordre ende. Bøylefoss bru og st AV.png
Haugsjå 1910 Froland Treungenbanen Haugsjaa st.jpeg
Flaten 1910 Åmli Treungenbanen
Nelaug 1910 Åmli Treungenbanen Forbindelse til Sørlandsbanen
Simonstad 1910 Åmli Treungenbanen Simonstad st AV 1911.png
Åmli 1910 Åmli Treungenbanen Aamli før 1921. Aamli st åpning.jpg
Seljås 1913 Åmli Treungenbanen Seljaas før 1921. Seljaas st.jpg
Sandå 1913 Åmli Treungenbanen FREDET. Sandaa før 1921. Fasade mot linje Sandaa.jpeg
Øy 1913 Åmli Treungenbanen Øi før 1921. Fasade mot veien Øi st Invert.jpg
Gaukås 1913 Nissedal Treungenbanen Gaukaas før 1921. Gaukås st 2007 Arendal Modelljernbanekl.jpg
Tjønnefoss 1913 Nissedal Treungenbanen Kjønnefoss før 1921. Kjønnefoss stasjon.jpg
Treungen 1913 Nissedal Treungenbanen Tveitsund stasjon før 1926. Tveitsund stasjon.jpg

Navnet Treungen

I følge Store norske leksikon stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.

Tegnings- og fotomateriale

Treungenbanen er utstyrt med et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. De fleste av stasjonsbygningene her ble levert av Strømmen Trævarefabrik, som i alt leverte mer enn hundre stasjonsbygninger. Fabrikken eksisterte fra 1884 til 1929, men var i 1919 utsatt for en brannkatastrofe som la store deler av fabrikken i ruiner. Også tegningsarkivet ble sterkt ødelagt, men med Sørensens velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens leveranser, helt ned på detaljnivå.

Kilder

  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Jernbanemuseet
  • Kent Jensby Sørensen
  • Store norske leksikon