Bybranner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
De sørgelige rester av Ålesund etter bybrannen i 1904, en av de verste branner i Norge i nyere tid.
Foto: Kirkehorn, Molde (1904)
Skien etter bybrannen i 1886.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1886).
Steinkjer i ruiner etter bombingene 21. og 22. april 1940.
Foto: Ukjent

Lista over bybranner og storbranner viser hvor og når det har vært bybranner forskjellige steder i Norge og gir en kortfattet oversikt over skadeomfang/andre følger (i den grad dette finnes tilgjengelig). Begrepet bybrann er her ikke begrensa til steder som har bystatus, men omfatter også andre steder der et større antall bygninger har blitt ramma av storbranner. Også branner som skyldes krigshandlinger, som bombing av byer og nedbrenninga av Finnmark, er tatt med i lista.

I tabellen nedafor leder årstallene til artikkel om brannen.

År Sted Områder ramma av brann Skadevirkning Merknader
1137 Oslo Gamle Oslo Hele byen brant. Danskekongen Erik Emune plyndra og brant byen.
1159 Oslo Gamle Oslo
1165 Levanger Stedet skal ha blitt utradert av brannen.
1170 Bergen
1198 Bergen
1219 Trondheim Hele byen brant.
1223 Oslo Sørenga Kongsgården brant ned.
1248 Bergen
1254 Oslo Sørenga Kongsgården brant ned.
1272 Stavanger Store skader, blant annet på Stavanger domkirke.
1295 Trondheim Store deler av byen brant ned. Erkebispegården og Gamle Bybro skadd.
1308 Oslo Gamle Oslo Satt i brann av svensker under beleiring av Akershus.
1328 Trondheim Nidarosdomen brant. Kjent som Ambrosiusbrannen.
1332 Bergen
1344 Trondheim Mikaelskirken brant ned.
1352 Oslo Gamle Oslo Bare tabernis maritimis (sjøboder eller skjenkestuer i havna) sto igjen.
1393 Bergen
1413 Bergen
1429 Bergen
1432 Trondheim Nidarosdomen brant.
1456 Oslo Gamle Oslo
1476 Bergen
1481 Trondheim Store deler av byen utbrent.
1489 Bergen
1523 Oslo Gamle Oslo Brent ned av svenske styrker.
1527 Bergen
1531 Trondheim Store deler av byen utbrent, inkludert Erkebispegården, Nidarosdomen og muligens Holm kloster Brent av danske styrker i strid med erkebiskop Olav Engelbrektsson.
1536 Tønsberg
1561 Bergen
1565 Skien Brent ned av svenske styrker.
1567 Oslo Gamle Oslo Brent av borgerne for å stoppe svenske styrker under beleiringen av Akershus.
1567 Sarpsborg Brent ned av svenske styrker. Førte til grunnleggelsen av Fredrikstad.
1582 Bergen
1583 Skien 3/4 av byen utbrent.
1589 Bergen
1599 Trondheim Flere bygårder og Vår Frue kirke brant ned.
1611 Oslo Gamle Oslo 55 bygårder brant ned.
1623 Bergen
1624 Fredrikstad Gamlebyen, søndre del
1624 Oslo Gamle Oslo Nær total ødeleggelse. Byen ble flytta inn under festningsmurene og fikk navnet Christiania etter brannen.
1631 Kongsberg
1633 Stavanger 3/4 av byen utbrent.
1640 Bergen
1651 Trondheim Store deler av byen utbrent. Nidarosdomen ble ikke ramma. Starta nær dagens Gamle Bybro.
1652 Skien 51 bygninger brant ned.
1653 Fredrikstad Gamlebyen, nordre del
1658 Oslo Pipervika, Grændsen Forstedene ble nedbrent for å hindre svensk beleiring av Akershus.
1660 Bergen
1671 Skien Omkr. 100 bygninger brant ned.
1672 Fredrikstad Gamlebyen Hele byen ramma.
1675 Bergen
1681 Trondheim Store deler av byen brant. Nidarosdomen, Kongsgården og noen fiskerhus redda. Kjent som Hornemansbrannen.
1682 Skien 40 bygninger brant ned.
1684 Stavanger 149 bygninger brant ned.
1686 Bergen
1686 Oslo Kvadraturen 1/3 av byen brant ned. Utløst av lynnedslag i Hellig Trefoldighets kirke.
1690 Fredrikstad Gamlebyen
1700 Fredrikstad Gamlebyen Bare kirken, hospitalet og noen militære bygninger unnslapp flammene.
1695 Harstad Harstad gård (Øvre Harstad) Samtlige hus, unntatt et stabbur brant Man påsto at Povel Juel var brannstifteren.
1702 Bergen 7/8 av byen brant ned.
1703 Halden
1708 Oslo Kvadraturen Brannen førte til strengere kontroll med murpåbudet.
1708 Trondheim Store deler av byen, unntatt bryggene og Sanden, brant ned. Kjent som Lars With-brannen.
1712 Fredrikstad Gamlebyen Bare noen militære bygninger og 15-20 hus sør i byen unnslapp flammene.
1716 Halden Påsatt av borgerne for å stoppe svenske styrker.
1716 Stavanger Østervåg 89 bygninger brant ned.
1717 Trondheim Omkr. 30 bolighus brant ned.
1717 Trondheim Mer enn 60 bolighus brant ned.
1734 Kristiansand 328 bygninger brant ned.
1735 Drammen Bragernes 18 bygninger brant ned.
1742 Skien Størstedelen av byen brant ned.
1742 Trondheim Munkegata og Enkeltskillingsveita 14 bygninger brant ned.
1745 Drammen Bragernes, Gamle Kirkeplass til Erik Børresens gate 33 bolighus og 17 sjøboder brant ned.
1750 Drammen Bragernes 85 bolighus, 5 sjøboder og Tollboden brant ned.
1751 Bergen
1756 Bergen
1761 Brevik
1764 Fredrikstad Gamlebyen
1766 Stavanger Straen 35 bygninger brant ned.
1768 Stavanger Straen 53 bygninger brant ned.
1771 Bergen
1777 Skien 270 hus i sentrum, rådhuset, kirken, 32 saghus, 2 møller og 40 hus i utkanten av byen brant ned.
1780 Bergen
1784 Fredrikstad Gamlebyen Seks kvartaler nord i byen brant ned.
1787 Oslo Kvadraturen Ett kvartal brant, 17 hus totalskadd.
1788 Stavanger
1788 Trondheim Nordøstre del av byen
1795 Bergen
1795 Stavanger Østervåg/Forstaden 26 større bygninger brant ned.
1798 Arendal Stranden og østre del 25 hus mellom nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen, ett i tre etasjer, 17 på to og sju var enetasjes hus. Gjenglemt tagllys i en melbod.
1800 Bergen
1805 Trondheim Vestre del av byen omkring enden av St. Olavs gate 23 hus og fem brygger brant ned.
1807 Moss 34 bygninger brant ned, omkr. 200 ble hjemløse.
1808 Moss Kongens gate
1810 Kongsberg
1810 Mandal En rekke bygninger utbrent, inkludert kirken.
1813 Trondheim Søndre gate/Krambugata mellom Dronningens gate og Schjoldagerveita 15 bygninger brant ned.
1817 Drammen Bragernes, Storgt. fra Gjetergt. til Torvet 23 bolighus og mange sjøboder brant ned.
1818 Trondheim 50 hus og 9 pakkboder brant.
1819 Oslo Vaterland Bordtomtene vest for Akerselva, reperbane og noen hus.
1826 Halden Store deler av byen ødelagt, omkr. 4000 ble hjemløse.
1827 Trondheim Kvartalet øverst i Munkhaugveita/Munkegata 8 bygårder brant ned.
1830 Bergen 119 bygninger brant ned.
1830 Fredrikstad Gamlebyen Seks kvartaler brant ned.
1833 Stavanger Holmen 60 bygninger brant ned.
1838 Drammen Langfalløya 6 eiendommer utbrent.
1838 Drammen Bragernes, Sundgt./Øvre Storgt. på begge sider 20 bolighus og mange sjøboder, uthus og pakkboder brant ned.
1840 Arendal Friholmen 11 fasjonable boliger og forretninger langs Kirkegaten med tilhørende boder brant ned. Tjenestejente dømt til åtte måneders tukthus for uforsiktig omgang med levende lys.
1841 Trondheim 330 bygårder og 40 sjøboder brant ned. Starta hos snekker Rønning i Jomfrugata. Ei tjenestepike ble etter brannen dømt til seks måneders fengsel for uforsiktighet med ild. Det ble etter brannen satt frem forslag om murtvang.
1842 Trondheim 371 bygårder brant ned, inkludert Hospitalet og Carl Johans arbeidsstiftelse.
1843 Egersund Sentrum 2/3 av sentrumsbebyggelsen utbrent. 700 ble hjemløse.
1844 Trondheim Mellom Strandgaten og Thomas Angells gate Ett kvartal utbrent.
1846 Levanger Størstedelen av byen utbrent. Starta i Herberger Jørgen Kjølaases Hus 18. april 1846.
1846 Trondheim Kvartalet sør for Vår Frue kirke
1847 Trondheim Bakklandet 23 bygårder brant ned.
1850 Drammen Tangen 15 større eiendommer og 6 mindre hus utbrent.
1850 Drammen Tangen 23 bygårder brant ned.
1852 Horten
1854 Hønefoss Nordsida 20 bygninger brant ned.
1854 Skien
1854 Skien
1855 Bergen
1857 Drammen Bragernes, begge sider av Nedre Sund og Baggt 25 bolighus og mange uthus og pakkboder
1857 Drammen Tangen, i strøket fra Nellikgt. til Hedensrudtangen 41 bolighus med uthus
1858 Drammen Bragernes, begge sider av Storgt. fra Tandbergs gård til Konggt 7 eiendommer med sjøboder utbrent.
1858 Moss 52 bygninger utbrent, inkludert kirken og rådhuset.
1858 Oslo Kvadraturen 40 bygårder brant ned.
1859 Egersund Sentrum, rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate
1859 Horten 12 hus brant ned.
1859 Kristiansand Kvadraturen 5 kvartaler avgrenset av Kristian IVs, Kronprinsens, Rådhus og Elvegaten rasert, omkr. 1000 ble hjemløse.
1860 Stavanger Østervåg, Valberget og Holmen 210 bygninger brant ned. Kjent som «Storebrannen».
1861 Risør 248 bygninger brant ned, bare 81 bygninger redda.
1862 Egersund Sentrum, rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate I samme område som brannen i 1859, men med mindre omfang.
1863 Arendal Stranden og østre del 73 bygninger brant ned fra Stranden og oppover – mot Blødekjær. Ikke kjent brannårsak, mye og skiftende vind. Utløste religiøs uro.
1865 Levanger 8 bygårder og 6 brygger brant ned. Starta i Sjøgata 20. oktober 1865.
1866 Drammen Bragernes, fra Waagardsløkken til Brakerøya 3988 eiendommer utbrent, inkludert Bragernes kirke. Mer enn 5000 ble hjemløse.
1868 Arendal Ved Torvet Mange hus ødelagt, også av eksplosjon. Et menneske død. Brannen brøt ut i et vedloft, men i nabobygningen var et det kruttlager og brannen spredte seg med eksplosiv kraft. Eieren av kruttlageret 40 dagers fengsel. Murtvang innført.
1870 Drammen Tangen, fra seilmaker Høegs gård til Skomakergt 92 bygårder brant ned.
1870 Drammen Strømsø, fra Pistolgangen til Leirelven ved Rundto 148 bygårder brant ned.
1873 Namsos
1877 Levanger Starta i brennevinshandler Stavlos gård 12. desember 1877.
1878 Flekkefjord
1878 Horten 18 hus brant ned.
1878 Hønefoss Nordsida 16 bygninger brant ned. Ni personer skadd.
1880 Kristiansand Kvadraturen Ett kvartal avgrenset av Skipper, Markens, Gyldenløves og Kirkegaten brant ned.
1881 Horten 23 hus brant ned.
1881 Moss Kongens gate
1882 Sandefjord
1884 Larvik
1886 Skien
1886 Kragerø Blant annet rådhuset og fengselet brant. Kommunen kjøpte Biørnsborg til rådhus, fengsel og politikammer.
1890 Hammerfest
1892 Kristiansand Østre havn 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
1897 Levanger
1897 Namsos
1898 Trondheim Øvre del av Kjøpmannsgata
1899 Haugesund
1899 Trondheim Nordsida av Olav Tryggvasons gate frem mot Ravnklobakken 3 bygårder brant ned, inkludert Klüvergården.
1899 Trondheim Nedre Møllenberg 18 bygninger
1900 Steinkjer Sørsia 55 bygninger brant ned.
1900 Sandefjord Sentrum Byens største brann. 55 hus brant, herunder skolen og byens første kirke fra 1875. Byen fikk med rekordfart en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang.
1901 Bergen
1901 Farsund
1902 Larvik
1903 Oslo Kvadraturen En bygård brant ned, 10 omkomne.
1904 Harstad Harstad sentrum To hus brant ned og ett skadet. Det ene huset var «Tingstua».
1904 Ålesund 850 bygninger brant ned, bare 230 ble redda. 10 500 ble hjemløse.
1905 Porsgrunn Østsiden i Porgsgrunn 61 bygninger og flere trelastlagre brant ned, samt Porsgrunnsbrua fra 1891. 24 hus skadet.
1906 Lillestrøm Mer enn 40 bolighus, tre større arbeiderboliger og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned. Starta i et bolighus 24. juni 1906, og brant i sju timer.
1908 Harstad Harstad sentrum. John Sumstads bakeri i Rikard Kaarbøs gate 10 og et lagerhus brant. Sumstads bakeri brant også i 1912.
1915 Sandefjord Sentrum Ødela blant annet tre murgårder reist ettr brannen i 1900
1916 Bergen 380 bygninger brant ned, 2700 ble hjemløse.
1916 Molde
1922 Sandefjord
1923 Hemnesberget Rundt 120–130 hus og brygger brant ned. 400 ble husløse. Eksplosjonssrtet brann som startet i en brygge og spredte seg til nærliggende bebyggelse.
1925 Bergen
1930 Bergen
1940 Bergen
1940 Bodø Sentrum 5000 av 6000 innbyggere ble hjemløse. 12 omkomne. Tysk bombing av byen 27. mai 1940 ble etterfulgt av en voldsom brann.
1940 Elverum Leiret 20 store bygninger og flere mindre totalskadd. 41 omkomne, 40 sårede. Tysk bombeangrep etterfulgt av storbrann.
1940 Kristiansund 800 hus ødelagt, fem omkomne.
1940 Molde Omkr. 1/3 av byen utbrent. Tysk bombing etterfulgt av storbrann.
1940 Namsos Tysk bombing etterfulgt av brann.
1940 Steinkjer Så å si hele byen brant etter massiv tysk bombing 21. og 22. april. På Sørsia berget husa på Sneppen og på Nordsia sto husa langs Gamle Kongeveg som vitner på hva som hadde skjedd. Britiske soldater kom til Steinkjer fra Namsos 17.april. Derfor ble Steinkjer lagt i grus.
1944 Bergen
1944 Vadsø Bombing etterfulgt av storbrann.
1945 Finnmark De fleste byer og grender 11.000 bolighus, 4.700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hotell og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker, samt ødeleggelse av veier, broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner og fyrlykter. Utført av tyske styrker som «den brente jords taktikk».
1955 Bergen Halvparten av de bevarte bygningene på Bryggen brant ned.
1967 Trondheim Nedre Elvehavn 6 brygger brant ned.
1969 Tromsø Ved Stortorget 24 bygninger brant ned, inkludert gamle brygger og Arbeiderforeningen.
1983 Trondheim Kjøpmannsgata 3 brygger brant ned.
1988 Kongsberg Vestsiden og Nymoen Biblioteket og to bygårder brant ned. To påsatte branner, gjerne kalt pinsebrannene.
1992 Harstad Harstad sentrum. To hus brant ned og to sterkt skadet.
2002 Trondheim Nordre gate Ett kvartal brant ned.
2004 Trondheim Søndre gate 2 bygårder brant ned.
2007 Trondheim Fjordgata 3 brygger brant ned.
2014 Flatanger Hasvåg og Småværet Starta som lyngbrann.
2014 Lærdalsøyri 42 hus brant ned, hvorav 17 bolighus, inkl. Synneva Eris hus fra 1840-åra.

Kilder