Forskjell mellom versjoner av «Arne Randers Heen»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorier, defaultsort)
m (Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger)
 
(8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]].
+
<onlyinclude>{{thumb|Arne på Nebba for å teste ein ny kolleksjon. Foto Bodil.jpg|Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.|Bodil Randers Heen.}}
 +
'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>
  
Bodil og Arne Randers Heen samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på [[Åndalsnes]].
+
===Ungdom og yrkesliv===
 +
Arne vokste opp på [[Veblungsnes]]. Han tok eksamen artium på [[Volda gymnas]] og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på [[Åndalsnes]], men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med [[Norsk Tindeklubb]], som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.
 +
 
 +
Som skredder var Arne aktivt i den spesielle [[Nordlands-handelen fra Rauma]] frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til [[Henningsvær]], [Sund]] og [[Balstad]] i [[Lofoten]]. Da [[Lofotfisket]] var slutt dro de nordover til [[Finnmark]], der Arne handla i [[Båtsfjord]] og [[Honningsvåg]] før han reiste heim att seint på våren.
 +
 
 +
===Krigsinnsatsen===
 +
Våren 1940 var Arne i Nord-Norge på handel. Han kom tilbake til et utbomba Åndalsnes og Veblungsnes. Også huset der han dreiv skredderverksted var nedbrent, og alt han hadde samlet av minner fra fjellklatringa var ødelagt. Utover okkupasjonen begynte han å tegne skisser over de tyske anlegga i Romsdalen, og fikk høsten 1943 kontakt med motstandsbevegelsen i [[Molde]] og [[Ålesund]]. Dit leverte han illegale tegninger og foto. I februar 1944 vart han arrestert av tyskerne for å ha hatt kontakt med en polakk som hadde rømt, men slapp fri. Om sommeren ble han satt i kontakt med [[Joachim Rønneberg]], som var ansvarlig for [[Fieldfare-operasjonen]] i [[Tafjordfjella]]. Utover vinteren deltok han i forsyningstjenesten for operasjonen. Under frigjøringsdagene ble Arne satt opp som sjef for Heimestyrkene i Åndalsnesområdet.
 +
 
 +
===Klatrekarrieren===
 +
Arne Randers Heen gikk mange kjente klatreruter i Romsdalen første gang, blant andre Sørvestveggen på Litle Romsdalshorn, som han fullførte solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind i 1931 og Østpillaren på Trollryggen i 1958. Han var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdalen, i [[Jotunheimen]], på [[Sunnmøre]] og i Nord-Norge. Vinterklatringa starta han med som nordlandshandler, i området der fant han i 1930-åra mange topper som ingen hadde klatra.
 +
 
 +
Han gjorde også flere bestigninger på Grønland, i Alpene, på Svalbard og i Himalaya. Romsdalshornet klatra han 233 ganger, siste gang i 1985.
  
 
{| class="wikitable"
 
{| class="wikitable"
Linje 63: Linje 75:
 
| 1968 || Jubileumsbestigning av Trollryggen ti år etter førstebestigning med Ralph Høibakk. Arne var da 63 år gammel, og de to brukte 10 timer på turen.
 
| 1968 || Jubileumsbestigning av Trollryggen ti år etter førstebestigning med Ralph Høibakk. Arne var da 63 år gammel, og de to brukte 10 timer på turen.
 
|}
 
|}
 +
 +
===Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger===
 +
Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen|et intervju]] han gjorde i 1962 med fjellbonden [[Ola K. Brøste]] (1875-1970).
 +
 +
Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og [[Sparebanken Møre]]s ærespris i 1990.
  
 
==Kilder==
 
==Kilder==
 
* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036774000011 Arne] og mora Sofie i [[folketeljinga 1910]].
 
* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036774000011 Arne] og mora Sofie i [[folketeljinga 1910]].
 +
* Gjelstenli, Iver 1988: ''Arne Randers Heen''. Samlaget. 132 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014082107049}}
 
* Goksøyr, Matti: [https://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen Arne Randers Heen] på [[Store norske leksikon]]
 
* Goksøyr, Matti: [https://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen Arne Randers Heen] på [[Store norske leksikon]]
 
* [[Arnold Solemdal|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011071308027|side=348}}
 
* [[Arnold Solemdal|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011071308027|side=348}}
Linje 71: Linje 89:
  
 
{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}
 
{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}
 
+
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Rauma kommune]]
 
[[Kategori:Rauma kommune]]
 
[[Kategori:Fjellklatrere]]
 
[[Kategori:Fjellklatrere]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
 
 
[[Kategori:Skreddere]]
 
[[Kategori:Skreddere]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
 +
[[Kategori:Milorg]]
 +
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1991]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1991]]
 
{{bm}}
 
{{bm}}
 +
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 22. mai 2019 kl. 12:40

Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.
Foto: Bodil Randers Heen.

Arne Randers Heen (født 4. april 1905 i i Kristiania, død 7. februar 1991 i Rauma) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og patentfører for Den norske Turistforening. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i Isfjorden (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra Danmark (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.

Ungdom og yrkesliv

Arne vokste opp på Veblungsnes. Han tok eksamen artium på Volda gymnas og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på Åndalsnes, men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med Norsk Tindeklubb, som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.

Som skredder var Arne aktivt i den spesielle Nordlands-handelen fra Rauma frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til Henningsvær, [Sund]] og Balstad i Lofoten. Da Lofotfisket var slutt dro de nordover til Finnmark, der Arne handla i Båtsfjord og Honningsvåg før han reiste heim att seint på våren.

Krigsinnsatsen

Våren 1940 var Arne i Nord-Norge på handel. Han kom tilbake til et utbomba Åndalsnes og Veblungsnes. Også huset der han dreiv skredderverksted var nedbrent, og alt han hadde samlet av minner fra fjellklatringa var ødelagt. Utover okkupasjonen begynte han å tegne skisser over de tyske anlegga i Romsdalen, og fikk høsten 1943 kontakt med motstandsbevegelsen i Molde og Ålesund. Dit leverte han illegale tegninger og foto. I februar 1944 vart han arrestert av tyskerne for å ha hatt kontakt med en polakk som hadde rømt, men slapp fri. Om sommeren ble han satt i kontakt med Joachim Rønneberg, som var ansvarlig for Fieldfare-operasjonen i Tafjordfjella. Utover vinteren deltok han i forsyningstjenesten for operasjonen. Under frigjøringsdagene ble Arne satt opp som sjef for Heimestyrkene i Åndalsnesområdet.

Klatrekarrieren

Arne Randers Heen gikk mange kjente klatreruter i Romsdalen første gang, blant andre Sørvestveggen på Litle Romsdalshorn, som han fullførte solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind i 1931 og Østpillaren på Trollryggen i 1958. Han var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdalen, i Jotunheimen, på Sunnmøre og i Nord-Norge. Vinterklatringa starta han med som nordlandshandler, i området der fant han i 1930-åra mange topper som ingen hadde klatra.

Han gjorde også flere bestigninger på Grønland, i Alpene, på Svalbard og i Himalaya. Romsdalshornet klatra han 233 ganger, siste gang i 1985.

År Viktigste ekspedisjoner og bestigninger
1928 Første gang på Romsdalshorn (solo).
1929 Førstebestigning av sørøstveggen på Litle Romsdalshorn (solo).
1930 Første vinterbestigning av Romsdalshorn sammen med Karl og Osvald Oshaug.
1931 Første vintervestigning av Store Vengetind sammen med Erik Heen.
1931 Førstebestigning av Fivaruta, Store Trolltind fra Romsdalen sammen med Erik Heen.
1931 Første vinterbestigning av Juratind (søreggen) sammen med Elliot Wille.
1932 Første vinterbestigning av Karitind (Isterdalen) sammen med Peder Hoset.
1932 Første vinterbestigning av Kongen (solo).
1932 Første vinterbestigning av Bispen (og første gang opp Sørryggen) sammen med Thorbjørn Krohn.
1933 Første vinterbestigning av Kvandalstind sammen med Thorbjørn Krohn.
1933 Førstebestigning av Vågekallen (Nordland) sammen med Erik Heen.
1934 Første vinterbestigning av Slogen (Sunnmøre) sammen med Thorbjørn Krohn.
1934 Første vinterbestigning av Brekketind (Sunnmøre) sammen med Helge Hagen.
1936 Førstebestigning av Sørveggen (gamleruta) på Store Vengetind sammen med K. G. Grønlund.
1939 Førstebestigning av Østveggen på Kongen (fra Isterdalen) sammen med Sven Nissen Meyer og Thorbjørn Krohn.
1941 Førstebestigning av Østeggen på Dronninga (fra Isterdalen) sammen med Bottolf Bottolfsen og Anton Heyerdal.
1943 Førstebestigning av Sørveggen (direkte) på Store Vengetind sammen med Bjarne Tokle og Oddvar Hatlen.
1944 Første vinterbestigning av Smørskredtind (Sunnmøre) sammen med Henry Berg.
1949 Rekognoserings-ekspedisjon til 6400 meter på Tirich Mir (India) sammen med Arne Næss.
1953 Første vinterbestigning av Gjertvasstind (Jotunheimen) sammen med Ernst Bakke.
1954 Førstebestigning av Eirik Raudes tind («Norsketinden») på Øst-Grønland sammen med Øystein Røed og Emmerik Jensen.
1956 Første vinterbestigning av Store Styggedalstind (Jotunheimen) sammen med Bjarne Ugelvik og Alf Bækkelund.
1958 Førstebestigning av Trollryggen (østpillaren fra Romsdalen) sammen med Ralph Høibakk.
1960 Første vinterbestigning av Centraltind (Jotunheimen) sammen med Oskar Mork og Bjarne Ugelvik.
1960 Første vinterbestigning av Vesle Skagastølstind (Jotunheimen) sammen med oskar Mork og Bjarne Ugelvik.
1960 Første vinterbestigning av Heftyes renne på Store Skagastølstind (Jotunheimen) sammen med Oskar Mork og Bjarne Ugelvik.
1963 Første vinterbestigning av Store Austabottind (Jotunheimen) sammen med Thor Johan Kleppen, Oskar Mork og Bjarne Ugelvik.
1968 Jubileumsbestigning av Trollryggen ti år etter førstebestigning med Ralph Høibakk. Arne var da 63 år gammel, og de to brukte 10 timer på turen.

Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger

Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på Romsdalen. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive Norsk Tindemuseum. Stiftelsen ble gitt til Rauma kommune, og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta Norsk Tindesenter på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er et intervju han gjorde i 1962 med fjellbonden Ola K. Brøste (1875-1970).

Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og Sparebanken Møres ærespris i 1990.

Kilder