Asker og Bærum Taxi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(AB, råtekst)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
59.8988365longitude10.5736038zoom13_id4cfa17cb1a1f9e79b00000afoldidsl14016984subject738-Ftags_array• næringsliv
'''[[Asker og Bærum Taxi|Asker og Bærum Taxi AS]]''', [[Ramstadsletta Vei i Bærum)|Ramstadsletta]] 2 på [[Høvik]], er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden [[Drammensbanen]] ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene.
• transport
• Høvik
text
Asker og Bærum Taxi AS, Ramstadsletta 2, Høvik, et av Norges største taxiselskaper.


Helt siden Drammensbanen ble åpnet i 1872 hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene.
== Opprinnelse i Bærum ==


Opprinnelse i Bærum
Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i [[Bærum Drosjeeierforening]], som ble etablert i [[Sandvika]] 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til [[Bærum]] i 1915.


Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915.
Bilholdeplassen i Sandvika lå mellom Bjerkåsgården og Ringigården, der krysset mellom [[Kinoveien (Asker)|Kinoveien]] og [[Rådmann Halmrasts vei]] ligger i dag.


Bilholdeplassen i Sandvika lå mellom Bjerkåsgården og Ringigården, der krysset mellom Kinoveien og Rådmann Halmrasts vei ligger i dag.
I 1919 kom den første drosjen til [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. Drosjetransport startet som en fri næring, og det ble behov for å regulere forholdene slik at det kunne bli et levebrød for den enkelte. Lensmannen delte ut de første drosjebevillingene.


I 1919 kom den første drosjen til Lysaker. Drosjetransport startet som en fri næring, og det ble behov for å regulere forholdene slik at det kunne bli et levebrød for den enkelte. Lensmannen delte ut de første drosjebevillingene.
De første offentlige holdeplassene som ble godkjent i Bærum, var Sandvika, Høvik, [[Stabekk]] og Lysaker.


De første offentlige holdeplassene som ble godkjent i Bærum, var Sandvika, Høvik, Stabekk og Lysaker.
== Opprinnelse i Asker ==
Askers første drosjeeier var Kristian Jordan, som i 1914 startet Jordan's Automobilforretning i Jordangården ved siden av skysstasjonen [[Alfheim (bygning i Asker)|Alfheim]].


Opprinnelse i Asker
Drosjeholdeplassen ble etter en tid flyttet til gamle [[Asker jernbanestasjon]], som lå der Stasjonskvartalene ble oppført i 1996.
 
Askers første drosjeeier var Kristian Jordan, som i 1914 startet Jordan's Automobilforretning i Jordangården ved siden av skysstasjonen Alfheim.
 
Drosjeholdeplassen ble etter en tid flyttet til gamle Asker jernbanestasjon, som lå der Stasjonskvartalene ble oppført i 1996.


Drosjeeiere med bevilling var stasjonert ved jernbanestasjonen, mens en gruppe drosjeeiere uten bevilling i flere år drev konkurrerende virksomhet like ved under betegnelsen «billigbiler».
Drosjeeiere med bevilling var stasjonert ved jernbanestasjonen, mens en gruppe drosjeeiere uten bevilling i flere år drev konkurrerende virksomhet like ved under betegnelsen «billigbiler».


Sammenslåing og splittelse
== Sammenslåing og splittelse ==
 
Askers sju drosjeeiere med bevilling ble i 1927 tatt opp som medlemmer i Bærum Drosjeeierforening.
Askers sju drosjeeiere med bevilling ble i 1927 tatt opp som medlemmer i Bærum Drosjeeierforening.


Den sammenslåtte Bærum og Asker Drosjeeierforening eksisterte frem til 15. juni 1936, da Asker-drosjene brøt ut av samarbeidet og etablerte Asker Drosjeeierforening, med Reidar Ekeli som formann.
Den sammenslåtte Bærum og Asker Drosjeeierforening eksisterte frem til 15. juni 1936, da Asker-drosjene brøt ut av samarbeidet og etablerte Asker Drosjeeierforening, med Reidar Ekeli som formann.


Holdeplassene den gang var Asker sentrum, Hvalstad, Heggedal og Billingstad. Sistnevnte ble senere flyttet til Lunde på Slependen.
Holdeplassene den gang var [[Asker sentrum]], [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]], [[Heggedal]] og [[Billingstad (Asker)|Billingstad]]. Sistnevnte ble senere flyttet til Lunde på [[Slependen]].


Det fantes 12 drosjer i Asker og 30 i Bærum før den annen verdenskrig.
Det fantes 12 drosjer i Asker og 30 i Bærum før den [[annen verdenskrig]].


1. juli 1946 ble Bærum Bilsentral etablert. Det var en billigere og mer rasjonell ordning enn å ha telefonvakt på hver enkelt holdeplass. Driften av sentralen ble overtatt av Bærum Drosjeeierforening i 1949.
1. juli 1946 ble Bærum Bilsentral etablert. Det var en billigere og mer rasjonell ordning enn å ha telefonvakt på hver enkelt holdeplass. Driften av sentralen ble overtatt av Bærum Drosjeeierforening i 1949.
Linje 41: Linje 33:
Samtidig ble Asker Drosjeeierforening oppløst.
Samtidig ble Asker Drosjeeierforening oppløst.


Drosjeholdeplassen på Oslo Lufthavn Fornebu ble opprettet i 1947, og Eiksmarka i 1955. I 1956 fikk de første bærumsdrosjene installert radiotelefon.
Drosjeholdeplassen på [[Oslo Lufthavn Fornebu]] ble opprettet i 1947, og [[Eiksmarka]] i 1955. I 1956 fikk de første bærumsdrosjene installert radiotelefon.


Radioholdeplasser ble etablert på Snarøya, Haslum, Bærum Sykehus, Kolsås og Grav.
Radioholdeplasser ble etablert på [[Snarøya]], [[Haslum (Bærum)|Haslum]], [[Bærum sykehus]], [[Kolsås (Bærum)|Kolsås]] og [[Grav (Bærum)|Grav]].


I 1959 ble det innført full døgntjeneste ved Bærum Bilsentral, som flyttet inn i Bærum Drosjeeieres hus på Høvik i 1964.
I 1959 ble det innført full døgntjeneste ved Bærum Bilsentral, som flyttet inn i Bærum Drosjeeieres hus på Høvik i 1964.
Linje 51: Linje 43:
Etter den annen verdenskrig og frem til 1970-årene ble det praktisert såkalt kjøreordning i Asker, der faste biler stod til disposisjon for publikum.
Etter den annen verdenskrig og frem til 1970-årene ble det praktisert såkalt kjøreordning i Asker, der faste biler stod til disposisjon for publikum.


Drosjeholdeplassen i Asker ble flyttet til Jernbanetorget, rett overfor den nye stasjonsbygningen, som ble tatt i bruk i 1960.
Drosjeholdeplassen i Asker ble flyttet til [[Jernbanetorget (Asker)|Jernbanetorget]], rett overfor den nye stasjonsbygningen, som ble tatt i bruk i 1960.
 
Den gamle drosjebua ble skiftet ut med en ny tidlig i 1970-årene. Dette ga plass for samlokalisering med drosjesentralen, som inntil da var blitt drevet i Askerjordet 12.


Ny sammenslåing
Den gamle drosjebua ble skiftet ut med en ny tidlig i 1970-årene. Dette ga plass for samlokalisering med drosjesentralen, som inntil da var blitt drevet i [[Askerjordet]] 12.


== Ny sammenslåing ==
I 1983 skjedde overgangen til datastyrt sentraldrift, og det oppstod et stort behov for ny teknisk kompetanse. Samme år slo drosjeeierne i Asker og Bærum seg sammen for å makte de økonomiske utfordringene. Asker hadde på sammenslåingstidspunktet 36 hovedløyver, mens Bærum hadde 133.
I 1983 skjedde overgangen til datastyrt sentraldrift, og det oppstod et stort behov for ny teknisk kompetanse. Samme år slo drosjeeierne i Asker og Bærum seg sammen for å makte de økonomiske utfordringene. Asker hadde på sammenslåingstidspunktet 36 hovedløyver, mens Bærum hadde 133.


Da Oslo Lufthavn ble flyttet til Gardermoen 1998, hadde Asker og Bærum Taxisentral 263 hovedløyver og 91 reserveløyver.
Da Oslo Lufthavn ble flyttet til [[Oslo Lufthavn Gardermoen|Gardermoen]] i 1998, hadde Asker og Bærum Taxisentral 263 hovedløyver og 91 reserveløyver.
 
Flyplassflyttingen markerte starten på en gradvis nedtrapping av antall lokale løyver, selv om kjøreområdet ble utvidet fra Romerike til Lierskogen.
 
Taxus


Høsten 2004 etablerte Asker og Bærum Taxi og Nedre Romerike Taxi et felles driftsselskap under navnet Taxus Akershus AS, med administrasjon og sentral i Strandveien 37 på Lysaker.
Flyplassflyttingen markerte starten på en gradvis nedtrapping av antall lokale løyver, selv om kjøreområdet ble utvidet fra [[Romerike]] til [[Lierskogen]].


Holdeplasser
== Taxus ==
Høsten 2004 etablerte Asker og Bærum Taxi og [[Nedre Romerike Taxi]] et felles driftsselskap under navnet [[Taxus Akershus AS]], med administrasjon og sentral i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 37 på Lysaker.


== Holdeplasser ==
Virksomheten hadde følgende holdeplasser i Asker og Bærum i 2007:
Virksomheten hadde følgende holdeplasser i Asker og Bærum i 2007:
Asker sentrum,
*Asker sentrum,
Holmensenteret,
*[[Holmensenteret]]
Slependen,
*Slependen
Sandvika Storsenter,
*Sandvika Storsenter
Sandvika sentrum,
*Sandvika sentrum
Bærum Sykehus,
*Bærum sykehus
Rykkinn,
*[[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]]
Kolsås,
*Kolsås
Bærums Verk,
*Bærums Verk
Haslum,
*Haslum
Solvik på Høvik,
*[[Solvik (Bærum)|Solvik]] på Høvik
Høvik stasjon,
*[[Høvik stasjon]]
Bekkestua sentrum,
*[[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]] sentrum
Jar,
*[[Jar (Bærum)|Jar]]
Eiksmarka,
*Eiksmarka,
Stabekk stasjon,
*[[Stabekk stasjon]]
Lysaker stasjon
*[[Lysaker stasjon]]
Telenor på Fornebu.
*[[Telenor]] [[Fornebu]]


Taxus Akershus ledes av Dag Skramstad, hadde 34 årsverk, 220 hovedløyver, 66 reserveløyver og om lag 800 taxiførere i 2007.
Taxus Akershus ledes av Dag Skramstad, hadde 34 årsverk, 220 hovedløyver, 66 reserveløyver og om lag 800 taxiførere i 2007. Omsetningen var på 252 mill. kr i 2006.


Omsetningen var på 252 mill. kr i 2006.
{{artikkelkoord|59.8988365|N|10.5736038|Ø}}

Sideversjonen fra 23. aug. 2016 kl. 07:24

Asker og Bærum Taxi AS, Ramstadsletta 2 på Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden Drammensbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene.

Opprinnelse i Bærum

Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915.

Bilholdeplassen i Sandvika lå mellom Bjerkåsgården og Ringigården, der krysset mellom Kinoveien og Rådmann Halmrasts vei ligger i dag.

I 1919 kom den første drosjen til Lysaker. Drosjetransport startet som en fri næring, og det ble behov for å regulere forholdene slik at det kunne bli et levebrød for den enkelte. Lensmannen delte ut de første drosjebevillingene.

De første offentlige holdeplassene som ble godkjent i Bærum, var Sandvika, Høvik, Stabekk og Lysaker.

Opprinnelse i Asker

Askers første drosjeeier var Kristian Jordan, som i 1914 startet Jordan's Automobilforretning i Jordangården ved siden av skysstasjonen Alfheim.

Drosjeholdeplassen ble etter en tid flyttet til gamle Asker jernbanestasjon, som lå der Stasjonskvartalene ble oppført i 1996.

Drosjeeiere med bevilling var stasjonert ved jernbanestasjonen, mens en gruppe drosjeeiere uten bevilling i flere år drev konkurrerende virksomhet like ved under betegnelsen «billigbiler».

Sammenslåing og splittelse

Askers sju drosjeeiere med bevilling ble i 1927 tatt opp som medlemmer i Bærum Drosjeeierforening.

Den sammenslåtte Bærum og Asker Drosjeeierforening eksisterte frem til 15. juni 1936, da Asker-drosjene brøt ut av samarbeidet og etablerte Asker Drosjeeierforening, med Reidar Ekeli som formann.

Holdeplassene den gang var Asker sentrum, Hvalstad, Heggedal og Billingstad. Sistnevnte ble senere flyttet til Lunde på Slependen.

Det fantes 12 drosjer i Asker og 30 i Bærum før den annen verdenskrig.

1. juli 1946 ble Bærum Bilsentral etablert. Det var en billigere og mer rasjonell ordning enn å ha telefonvakt på hver enkelt holdeplass. Driften av sentralen ble overtatt av Bærum Drosjeeierforening i 1949.

12. juli 1950 ble Drosjebilsentralen Asker etablert.

Samtidig ble Asker Drosjeeierforening oppløst.

Drosjeholdeplassen på Oslo Lufthavn Fornebu ble opprettet i 1947, og Eiksmarka i 1955. I 1956 fikk de første bærumsdrosjene installert radiotelefon.

Radioholdeplasser ble etablert på Snarøya, Haslum, Bærum sykehus, Kolsås og Grav.

I 1959 ble det innført full døgntjeneste ved Bærum Bilsentral, som flyttet inn i Bærum Drosjeeieres hus på Høvik i 1964.

Året etter ble drosjeeierforeningen og bilsentralen slått sammen, og det ble innført uniformspåbud for drosjeførerne. I midten av 1960-årene ble det startet en prøveordning med propandrift på en del drosjer i Asker og Bærum, som landets første. Ordningen ble avviklet i 1968 grunnet manglende muligheter for gassfylling, samtidig som det ble innført kilometeravgift.

Etter den annen verdenskrig og frem til 1970-årene ble det praktisert såkalt kjøreordning i Asker, der faste biler stod til disposisjon for publikum.

Drosjeholdeplassen i Asker ble flyttet til Jernbanetorget, rett overfor den nye stasjonsbygningen, som ble tatt i bruk i 1960.

Den gamle drosjebua ble skiftet ut med en ny tidlig i 1970-årene. Dette ga plass for samlokalisering med drosjesentralen, som inntil da var blitt drevet i Askerjordet 12.

Ny sammenslåing

I 1983 skjedde overgangen til datastyrt sentraldrift, og det oppstod et stort behov for ny teknisk kompetanse. Samme år slo drosjeeierne i Asker og Bærum seg sammen for å makte de økonomiske utfordringene. Asker hadde på sammenslåingstidspunktet 36 hovedløyver, mens Bærum hadde 133.

Da Oslo Lufthavn ble flyttet til Gardermoen i 1998, hadde Asker og Bærum Taxisentral 263 hovedløyver og 91 reserveløyver.

Flyplassflyttingen markerte starten på en gradvis nedtrapping av antall lokale løyver, selv om kjøreområdet ble utvidet fra Romerike til Lierskogen.

Taxus

Høsten 2004 etablerte Asker og Bærum Taxi og Nedre Romerike Taxi et felles driftsselskap under navnet Taxus Akershus AS, med administrasjon og sentral i Strandveien 37 på Lysaker.

Holdeplasser

Virksomheten hadde følgende holdeplasser i Asker og Bærum i 2007:

Taxus Akershus ledes av Dag Skramstad, hadde 34 årsverk, 220 hovedløyver, 66 reserveløyver og om lag 800 taxiførere i 2007. Omsetningen var på 252 mill. kr i 2006.


Koordinater: 59.8988365° N 10.5736038° Ø