Aslak Bolts jordebok: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:24

Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.

Foto: Riksarkivet

Aslak Bolts jordebok er ei jordebok fra 1430-årene med oversikt over Nidaros erkebispedømmes eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i senmiddelalderen. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, Aslak Bolt.

Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra 1200 og 1300-tallet, men informasjonen i disse var utdatert på grunn av svartedauen på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt.

Innholdet er organisert i registre etter fylke og skipreide etter en rute fra Beitstad i Inderøy sørover til Sunnmøre og en annen rute fra Namdalen nordover til Hålogaland. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, skylda før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til reformasjonen, med et register som hele tiden ble oppdatert.

Da den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson, rømte landet i 1537 tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med Christian IIs arkiv i Nederlandene, og kom etter hvert til Tyskland. I 1830 ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i Riksarkivet.

Trykte utgaver

I 1852 ble en trykt utgave redigert av P.A. Munch utgitt. Oluf Rygh brukte både denne utgaven og originalmateriale da han jobbet med Norske Gaardnavne, og han etterlot seg en korrigert utgave i Riksarkivet.

Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i 1997 utgitt en ny utgave ved Jon Gunnar Jørgensen, Tor Ulset og Knut Sprauten med assistanse fra andre historikere som Jørn Sandnes og Audun Dybdahl. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side.

Bruk som kilde

Jordeboka er en viktig kilde til eiendomsforhold i Nidaros erkebispedømme i senmiddelalderen. Den har også blitt brukt av navneforskere: Mer enn 3000 gårds- og stedsnavn er nevnt i boka, og mange av dem er skrevet flere ganger med tildels forskjellige stavemåter. I svært mange tilfeller er dette den eldste kilden til navnet.

Kombinasjonen av administrative områder og gårder gjør det også mulig å få bedre oversikt over grensene for prestegjeld og andre områder i perioden.

Litteratur

«Aslak Bolts jordebok» på nn.wikipedia.org.
Bolt, Aslak: Aslak Bolts jordebok. Utg. Riksarkivet. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Aslak Bolts jordebok på Digitalarkivet (skanna versjon).
Bolt, Aslak: Aslak Bolts jordebok. Utg. Riksarkivet. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok på Arkivportalen.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].
+<onlyinclude>{{thumb|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.|Riksarkivet}}
+'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].
-Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.
+Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt.
 Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>
-Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etterhvert til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]].
+Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]].
 ==Trykte utgaver==
@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side.
+== Bruk som kilde ==
+Jordeboka er en viktig kilde til eiendomsforhold i Nidaros erkebispedømme i senmiddelalderen. Den har også blitt brukt av navneforskere: Mer enn 3000 gårds- og stedsnavn er nevnt i boka, og mange av dem er skrevet flere ganger med tildels forskjellige stavemåter. I svært mange tilfeller er dette den eldste kilden til navnet.
+Kombinasjonen av administrative områder og gårder gjør det også mulig å få bedre oversikt over grensene for prestegjeld og andre områder i perioden.
 ==Litteratur==
 * [http://nn.wikipedia.org/wiki/Aslak_Bolts_jordebok «Aslak Bolts jordebok»] på nn.wikipedia.org.
+* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
 ==Eksterne lenker==
-* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/36327 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet.
+* [https://www.digitalarkivet.no/source/102948 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet (skanna versjon).
+* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
 * {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000001515436|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.
+{{F1}}
+{{Verktøyboden}}
+{{Bm}}
 [[Kategori:Jordebøker]]
@@ Linje 27: / Linje 38: @@
 [[Kategori:Riksarkivet]]
 [[Kategori:1400-tallet]]
-{{q1}}
-{{Verktøyboden}}