Astrid Bugge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utvider litt)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
== Familie ==
== Familie ==


Astrid Bugge var datter av overrettssakfører Harald Romolo Cesare Schjoldager og Ragna Jørgensen, og vart gift i 1929 med kunsthistoriker og professor [[Anders Ragnar Bugge]] (1889-1955).
Astrid Bugge var datter av overrettssakfører Harald Romolo Cesare Schjoldager (f. 1875) og Ragna Jørgensen (f. 1878), og vart gift i 1929 med kunsthistoriker og professor [[Anders Bugge]] (1889-1955).


== Norsk folkemuseum og folkeminnesamling ==
== Norsk folkemuseum og folkeminnesamling ==
Linje 12: Linje 12:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb|Anders Bugge gravminne.jpg|Astrid Bugge er gravlagd i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Astrid Bugge er gravlagd i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Førstekonservator'' er nytta på gravminnet.
Astrid Bugge er gravlagd i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Førstekonservator'' er nytta på gravminnet.


Linje 19: Linje 21:
* ''Det Knudtzonske fideikommissølv''. Utg. Kunstindustrimuseet. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062108358}}.
* ''Det Knudtzonske fideikommissølv''. Utg. Kunstindustrimuseet. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062108358}}.
* ''Statens kvinnelige industriskole, 1875-1950''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061300004}}.
* ''Statens kvinnelige industriskole, 1875-1950''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061300004}}.
* Bugge, Astrid: ''Bydamer i "touristinde-dragt"''. no#. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102308010}}.
* Bugge, Astrid: ''Bydamer i "touristinde-dragt"''. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102308010}}.
* ''Touristinder og andre sportspiker''. Utg. Johan Grundt Tanum. no. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120905012}}.
* ''Touristinder og andre sportspiker''. Utg. Johan Grundt Tanum. no. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120905012}}.
* Bugge, Astrid: ''For lut og kaldt vann''. Utg. Folkemuseet. xx#. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017021048589}}.
* Bugge, Astrid: ''For lut og kaldt vann''. Utg. Folkemuseet. xx#. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017021048589}}.
Linje 27: Linje 29:


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*''Studentene fra 1921''. Utg. Bokkomiteen for studentene 1921. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014091006017}}.
*[https://norskfolkemuseum.no/neg-sporrelister NEG spørrelister - Norsk Folkemuseum]
*[https://norskfolkemuseum.no/neg-sporrelister NEG spørrelister - Norsk Folkemuseum]
*{{hbr1-1|pf01036392077193|Astrid Bugge}}
*{{hbr1-1|pf01036392077193|Astrid Bugge}}


{{Spire1}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Nn}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Nn}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53

Førstekoservator ved Byavdelingen, Astrid Bugge , fotografert i 1959.
Foto: Norsk Folkemuseum.

Astrid Bugge (fødd Schjoldager 7. februar 1902 i Kristiania, daud 16. august 1988) var konservator, forfattar og folkeminnesamlar, frå 1954 førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

Familie

Astrid Bugge var datter av overrettssakfører Harald Romolo Cesare Schjoldager (f. 1875) og Ragna Jørgensen (f. 1878), og vart gift i 1929 med kunsthistoriker og professor Anders Bugge (1889-1955).

Norsk folkemuseum og folkeminnesamling

Astrid Bugge, den gong Schjoldager, tok examen artium i 1921 og magistergrad i kunsthistorie i 1927.

Bugge vart konservator på Norsk Folkemuseum i 1952 og fyrstekonservator i 1954. Same året sendte ho ut ei spørjeliste for Norsk etnologisk gransking, NEG 44 med emnet veving. Spørjelista gav utgangspunktet for 151 unike svar frå heile landet som vert tilgjengelege på domenet Samla.no.

Ettermæle

Astrid Bugge er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Astrid Bugge er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Førstekonservator er nytta på gravminnet.

Bibliografi

Kjelder og litteratur