Augustin Paus: Forskjell mellom sideversjoner
m (Importerte én revisjon: WP-import om ingeniør på Rånåsfoss) |
(tilpasser) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ | '''[[Augustin Paus|Augustin Thoresen Paus]]''' (født 22. juli 1881 i [[Christiania]], død 20. september 1945) var en norsk [[diplomingeniør]] og en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]]. Han var den første [[administrerende direktør]] for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til 1945. | ||
==Bakgrunn og utdannelse== | |||
Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]]. | |||
Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]]. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]). | |||
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, Alf, ''Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933'', Oslo, Hanche, 1936, s. 446</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Universität Dresden|den tekniske høyskole]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]]. | Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, Alf, ''Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933'', Oslo, Hanche, 1936, s. 446</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Universität Dresden|den tekniske høyskole]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]]. | ||
== | ==Karriere== | ||
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien og var overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918<ref>http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn</ref> og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen s. 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> | |||
Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | ||
Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for [[Akershus Energi]] holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham. | [[Pausvegen]] på Rånåsfoss, der hovedkontoret for [[Akershus Energi]] holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham. | ||
== | ==Familie== | ||
Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant [[Hans Sivert Jacobsen]]. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]].<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0329.html Augustin Thoresen Paus] i ''[[Hvem er Hvem?]]'', 1930</ref> Augustin og Helga Paus fikk iallfall tre barn: | |||
# [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (f. 1909), [[kaptein (grad)|kaptein]] og administrerende direktør i [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] | |||
# Povel Nicolay Paus (f. 1911), tannlege i Drammen | |||
# Kai Paus (f. 1914), sivilingeniør og direktør i Pay & Brinch | |||
Paus døde i 1945, og ble gravlagt på Vestre gravlund. | |||
==Referanser== | |||
{{reflist|2}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997 | * Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997 | ||
*[http://snl.no/R%C3%A5n%C3%A5sfoss_kraftverk Rånåsfoss kraftverk] i ''Store Norske Leksikon'' | * [https://snl.no/Paus%2FHans_Olufsen_Paus%27_slekt Paus – Hans Olufsen Paus' slekt] i ''Store Norske Leksikon''. | ||
* [http://snl.no/R%C3%A5n%C3%A5sfoss_kraftverk Rånåsfoss kraftverk] i ''Store Norske Leksikon''. | |||
== | == Eksterne lenker == | ||
{{ | * {{folketelling person|pf01053257038027|Augustin Pauss|1885|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{folketelling person|pf01037045157971|Augustin Pauss|1900|Kristiania kjøpstad}}. | |||
* {{folketelling person|pf01036531002983|Augustin Thoresen Paus|1910|Tinn herred}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Paus, Augustin}} | {{DEFAULTSORT:Paus, Augustin}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | |||
[[Kategori:Sørum kommune]] | |||
[[Kategori:Blaker]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | [[Kategori:Dødsfall i 1945]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
{{Wikipedia}} | |||
Sideversjonen fra 14. okt. 2014 kl. 07:19
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var en norsk diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945.
Bakgrunn og utdannelse
Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus.
Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen).
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914),[1] før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Karriere
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien og var overingeniør og utbyggingsleder for Rånåsfoss kraftverk fra 1918[2] og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»[3] i industrisamfunnet på Rånåsfoss, der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.[4]
Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for Norsk Folkemuseum. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og Glommens og Laagens Brukseierforening, styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for Fellesbanken, medstifter og styreleder i Foreningen Samkjøringen (en forløper til den nordiske el-børsen Nord Pool) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.
Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for Akershus Energi holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.
Familie
Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant Hans Sivert Jacobsen. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.[5] Augustin og Helga Paus fikk iallfall tre barn:
- Bernhard Paus (f. 1909), kaptein og administrerende direktør i Nora Fabrikker
- Povel Nicolay Paus (f. 1911), tannlege i Drammen
- Kai Paus (f. 1914), sivilingeniør og direktør i Pay & Brinch
Paus døde i 1945, og ble gravlagt på Vestre gravlund.
Referanser
- ↑ Petersen, Alf, Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933, Oslo, Hanche, 1936, s. 446
- ↑ http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn
- ↑ Bjørnsen s. 44
- ↑ http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece
- ↑ Augustin Thoresen Paus i Hvem er Hvem?, 1930
Litteratur
- Bjørnsen, Bjørn: En fortelling om fossen og samfunnet, ISBN 8299425204, 1997
- Paus – Hans Olufsen Paus' slekt i Store Norske Leksikon.
- Rånåsfoss kraftverk i Store Norske Leksikon.
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Augustin Paus» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |