Austad gård (Drammen): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Galleri) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Austad gård Drammen 2015.JPG|Austad gård i Drammen, den fredede hovedbygningen, fasade med søyler mot nordøst.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Austad gård (Drammen)|Austad gård]]''', [[Sigurds gate (Drammen)|Sigurds gate]] 2 (tidligere ''Styrmoes vei 33'') i bydel Austad/Fjell i [[Drammen kommune]] er en fredet herregård som i dag er del av [[Drammens Museum]]. | '''[[Austad gård (Drammen)|Austad gård]]''', [[Sigurds gate (Drammen)|Sigurds gate]] 2 (tidligere ''Styrmoes vei 33'') i bydel Austad/Fjell i [[Drammen kommune]] er en fredet [[herregård]] som i dag er del av [[Drammens Museum]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Gården er kjent fra middelalderen. På 1640-tallet var den eid av [[Hannibal Sehested]], senere av Kronen, før den i 1675 ble gitt til [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], som kun hadde den en kort periode. På slutten av 1600-tallet var Austad eid av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. I 1697 ble den utlagt som skattefri hovedgård for amtmannen i Buskerud, [[ | Gården er kjent fra middelalderen. På 1640-tallet var den eid av [[Hannibal Sehested]], senere av Kronen, før den i 1675 ble gitt til [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], som kun hadde den en kort periode. På slutten av 1600-tallet var Austad eid av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. I 1697 ble den utlagt som skattefri hovedgård for [[Buskerud amt|amtmannen i Buskerud]], [[Paul Glud]]. Han oppførte et herskapelig anlegg som brant i 1807. | ||
Nåværende hovedbygning ble oppført mellom 1808 og 1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Eier var da grosserer og jernverkseier [[Peder Juel von Cappelen]] i Drammen, som brukte den som sommerbolig. I 1842 ble Austad kjøpt av kjøpmann og skipsreder [[Hans Andersen Kiær]]. | Nåværende hovedbygning ble oppført mellom 1808 og 1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Eier var da grosserer og jernverkseier [[Peder Juel von Cappelen]] i Drammen, som brukte den som sommerbolig. I 1842 ble Austad kjøpt av kjøpmann og skipsreder [[Hans Andersen Kiær]]. I 1928 kjøpte Den norske Creditbank gården.<ref>Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, s. 193</ref> I 1931 kjøpte daværende [[Skoger kommune]] hovedbygningen med omliggende park og hage, i alt 21 mål, og den ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer.<ref>Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, 608–610</ref> I 1964 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med Skoger kommunes sammenslåing med Drammen kommune.<ref>https://byleksikon.drmk.no/austad-gnr-20/</ref> | ||
== Bygninger og hageanlegg == | == Bygninger og hageanlegg == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Hovedhuset ved Austad er oppført i senempire stil, såkalt palladiansk klassisisme. Bygningen er laftet og kledd med stående slettpanel som imiterer pusset mur. Taket er tekt med glassert tegl og er helvalmet, mens sidefløyene og utbygget i front har tempelformede gavl. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler som bærer en tempelaktig gavl. Inngangspartiet er på baksiden, mot sørvest, og er senere påbygd. Arkitekt [[Lorentz Harboe Ree]] ga inngangspartiet i 1918 dets nåværende stil i nordisk nybarokk. | Hovedhuset ved Austad er oppført i senempire stil, såkalt palladiansk klassisisme. Bygningen er laftet og kledd med stående slettpanel som imiterer pusset mur. Taket er tekt med glassert tegl og er helvalmet, mens sidefløyene og utbygget i front har tempelformede gavl. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler som bærer en tempelaktig gavl. Inngangspartiet er på baksiden, mot sørvest, og er senere påbygd. Arkitekt [[Lorentz Harboe Ree]] ga inngangspartiet i 1918 dets nåværende stil i nordisk nybarokk. | ||
Foruten hovedbygningen, som ble fredet i 1923 som kulturminne, består Austad av gårdstun med en gammel forrådsbygning og en garasje. I hagen står et lysthus fra slutten av 1800-tallet. Hagen, som ligger mot nordøst med god utsikt, avgrenses av en allé mot nordvest. Plassen foran hovedbygningen er gruslagt, inngjerdet og omrammet av en rekke lindetrær. Alléen og tregruppene ble | Foruten hovedbygningen, som ble fredet i 1923 som kulturminne, består Austad av gårdstun med en gammel forrådsbygning og en garasje. I hagen står et lysthus fra slutten av 1800-tallet. Hagen, som ligger mot nordøst med god utsikt, avgrenses av en allé mot nordvest. Plassen foran hovedbygningen er gruslagt, inngjerdet og omrammet av en rekke lindetrær. Alléen og tregruppene ble vernet som naturminne i 1964. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Fil:Austad, Buskerud - Riksantikvaren-T072 01 0072.jpg|Austad gård i 1948.{{byline|Halvor Vreim}} | Fil:Austad, Buskerud - Riksantikvaren-T072 01 0072.jpg|Austad gård i 1948.{{byline|Halvor Vreim}} | ||
Fil:Austad, Buskerud - Riksantikvaren-T072 01 0070.jpg|Gårdsplassen ved Austad gård i 1948.{{byline|Halvor Vreim}} | Fil:Austad, Buskerud - Riksantikvaren-T072 01 0070.jpg|Gårdsplassen ved Austad gård i 1948.{{byline|Halvor Vreim}} | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Fil:Austad gård Drammen 2015 2.JPG|Austad gård, fasade mot sørvest (gårdsplass og inngangsparti).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Austad gård Drammen 2015 2.JPG|Austad gård, fasade mot sørvest (gårdsplass og inngangsparti).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Austad gård Drammen inngangsparti.jpg|Detalj fra inngangspartiet.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Austad gård Drammen inngangsparti.jpg|Detalj fra inngangspartiet.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Austad gård Drammen bygning.JPG|Eldre bygning ved Austad gård, sørøst for hovedbygningen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Austad gård Drammen hagen 2015.jpg|Motiv fra hageanlegget ved Austad gård.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Austad gård Drammen hagen 2015.jpg|Motiv fra hageanlegget ved Austad gård.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Austad gård Drammen skilt fredet naturminne.JPG|Fredningsskilt på tre i hagen ved Austad gård.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Austad gård Drammen skilt fredet naturminne.JPG|Fredningsskilt på tre i hagen ved Austad gård.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Referanser== | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Drammen/AUSTAD-GAARD Om Austad gård hos Kulturminnesøk] | *[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Drammen/AUSTAD-GAARD Om Austad gård hos Kulturminnesøk] | ||
| Linje 29: | Linje 32: | ||
*[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/drammen/austad.html artemisia.no/arc om Austad gård] | *[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/drammen/austad.html artemisia.no/arc om Austad gård] | ||
*[http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000596 Om Austad som naturminneobjekt hos Miljødirektoratet] | *[http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000596 Om Austad som naturminneobjekt hos Miljødirektoratet] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Austad gård i Drammen, den fredede hovedbygningen, fasade med søyler mot nordøst.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Austad gård, Sigurds gate 2 (tidligere Styrmoes vei 33) i bydel Austad/Fjell i Drammen kommune er en fredet herregård som i dag er del av Drammens Museum.
Bakgrunn
Gården er kjent fra middelalderen. På 1640-tallet var den eid av Hannibal Sehested, senere av Kronen, før den i 1675 ble gitt til Peder Schumacher Griffenfeldt, som kun hadde den en kort periode. På slutten av 1600-tallet var Austad eid av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. I 1697 ble den utlagt som skattefri hovedgård for amtmannen i Buskerud, Paul Glud. Han oppførte et herskapelig anlegg som brant i 1807.
Nåværende hovedbygning ble oppført mellom 1808 og 1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Eier var da grosserer og jernverkseier Peder Juel von Cappelen i Drammen, som brukte den som sommerbolig. I 1842 ble Austad kjøpt av kjøpmann og skipsreder Hans Andersen Kiær. I 1928 kjøpte Den norske Creditbank gården.[1] I 1931 kjøpte daværende Skoger kommune hovedbygningen med omliggende park og hage, i alt 21 mål, og den ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer.[2] I 1964 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med Skoger kommunes sammenslåing med Drammen kommune.[3]
Bygninger og hageanlegg
Hovedhuset ved Austad er oppført i senempire stil, såkalt palladiansk klassisisme. Bygningen er laftet og kledd med stående slettpanel som imiterer pusset mur. Taket er tekt med glassert tegl og er helvalmet, mens sidefløyene og utbygget i front har tempelformede gavl. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler som bærer en tempelaktig gavl. Inngangspartiet er på baksiden, mot sørvest, og er senere påbygd. Arkitekt Lorentz Harboe Ree ga inngangspartiet i 1918 dets nåværende stil i nordisk nybarokk.
Foruten hovedbygningen, som ble fredet i 1923 som kulturminne, består Austad av gårdstun med en gammel forrådsbygning og en garasje. I hagen står et lysthus fra slutten av 1800-tallet. Hagen, som ligger mot nordøst med god utsikt, avgrenses av en allé mot nordvest. Plassen foran hovedbygningen er gruslagt, inngjerdet og omrammet av en rekke lindetrær. Alléen og tregruppene ble vernet som naturminne i 1964.
Galleri
Austad gård i 1948.Foto: Halvor Vreim
Gårdsplassen ved Austad gård i 1948.Foto: Halvor Vreim
Austad gård sett mot øst fra Sigurds gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Austad gård, fasade mot sørvest (gårdsplass og inngangsparti).Foto: Stig Rune Pedersen
Detalj fra inngangspartiet.Foto: Stig Rune Pedersen
Eldre bygning ved Austad gård, sørøst for hovedbygningen.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra hageanlegget ved Austad gård.Foto: Stig Rune Pedersen
Fredningsskilt på tre i hagen ved Austad gård.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
- ↑ Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, s. 193
- ↑ Anton B. Rustad (red.): (1931): Skogerboken. Drammen, 608–610
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/austad-gnr-20/