Bårdshaug: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune ») |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bårdshaug.jpg|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbanen]] 10. juli 1908.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}} | {{thumb|Bårdshaug.jpg|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbanen]] 10. juli 1908.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Bårdshaug]]''', Orkdalsveien 102 på [[Orkanger]] i [[ | '''[[Bårdshaug]]''', Orkdalsveien 102 på [[Orkanger]] i [[Orkland kommune]] er i dag et hotell, under navnet ''Bårdshaug Herregård''. | ||
Eiendommen og bygningen ble utviklet av [[Christian Thams]] som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug. | Eiendommen og bygningen ble utviklet av [[Christian Thams]] som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører [[Johan Richter (1835–1901)|Johan Richter]], sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug. | Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører [[Johan Richter (1835–1901)|Johan Richter]], sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug. | ||
Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 | Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigrerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams. | ||
== Christian Thams == | == Christian Thams == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Til hovedbygningen ble først kjøkkenpartiet bygget, og dette ble dekorert med utskjæringer og symboler hentet fra [[norrøn mytologi]], noe som var moderne på tiden rundt århundreskiftet. Deretter ble den opprinnelige hovedinngangen i hjørnet som består av et overbygg på trestolper over døra i hjørnet, erstattet med et tårn som er gjennomgående i to etasjer og er utført i [[jugendstil]], som var svært moderne de første årene av 1900-tallet. | Til hovedbygningen ble først kjøkkenpartiet bygget, og dette ble dekorert med utskjæringer og symboler hentet fra [[norrøn mytologi]], noe som var moderne på tiden rundt århundreskiftet. Deretter ble den opprinnelige hovedinngangen i hjørnet som består av et overbygg på trestolper over døra i hjørnet, erstattet med et tårn som er gjennomgående i to etasjer og er utført i [[jugendstil]], som var svært moderne de første årene av 1900-tallet. | ||
Deretter ble det bygget karnapp med spir og verandaparti med balkong mot parken. Dette er også utsmykket med symboler fra norrøn mytologi. Her ble også veggen dekorert med familiens våpenskjold. Senere ble bygningen utvidet med soverom i et påbygg langs Orkdalsveien | Deretter ble det bygget [[karnapp]] med spir og verandaparti med balkong mot parken. Dette er også utsmykket med symboler fra norrøn mytologi. Her ble også veggen dekorert med familiens våpenskjold. Senere ble bygningen utvidet med soverom i et påbygg langs Orkdalsveien | ||
Thams kjøpte også opp tilleggsareal og eiendommen besto av flere gårds og bruksnummer. Eiendommen ble stiftet som eget aksjeselskap Bårdshaugen AS. | Thams kjøpte også opp tilleggsareal og eiendommen besto av flere gårds og bruksnummer. Eiendommen ble stiftet som eget aksjeselskap Bårdshaugen AS. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
{{Artikkelkoord|63.29886|N|9.84601|Ø}} | {{Artikkelkoord|63.29886|N|9.84601|Ø}} | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Orkdal]] | [[Kategori:Orkdal]] | ||
[[Kategori:Orkland kommune]] | [[Kategori:Orkland kommune]] | ||
[[Kategori:Orkanger]] | [[Kategori:Orkanger]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 09:19
Bårdshaug, Orkdalsveien 102 på Orkanger i Orkland kommune er i dag et hotell, under navnet Bårdshaug Herregård.
Eiendommen og bygningen ble utviklet av Christian Thams som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug.
Historie
Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Rømmesmo opp gammelhuset fra Orkdal prestegård på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører Johan Richter, sorenskriver Jens Edvard Kraft, brukseier Wilhelm August Thams, kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra Geitbuan satt opp på Bårdshaug.
Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigrerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.
Christian Thams
Thams, som selv var utdannet arkitekt, sto for en omfattende ombyggingen med hjelp av arkitekt Finn Knudsen i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Ut- og ombyggingen skjedde i etapper i løpet av denne perioden.
Til hovedbygningen ble først kjøkkenpartiet bygget, og dette ble dekorert med utskjæringer og symboler hentet fra norrøn mytologi, noe som var moderne på tiden rundt århundreskiftet. Deretter ble den opprinnelige hovedinngangen i hjørnet som består av et overbygg på trestolper over døra i hjørnet, erstattet med et tårn som er gjennomgående i to etasjer og er utført i jugendstil, som var svært moderne de første årene av 1900-tallet.
Deretter ble det bygget karnapp med spir og verandaparti med balkong mot parken. Dette er også utsmykket med symboler fra norrøn mytologi. Her ble også veggen dekorert med familiens våpenskjold. Senere ble bygningen utvidet med soverom i et påbygg langs Orkdalsveien
Thams kjøpte også opp tilleggsareal og eiendommen besto av flere gårds og bruksnummer. Eiendommen ble stiftet som eget aksjeselskap Bårdshaugen AS.
Etter Thams' død i 1948 ble arvet datteren Inger Thams Bårdshaugen AS, og hun eide eiendommen fram til Orkanger kommune kjøpte den i 1963.
Hotell
Etter å ha solgt unna tomter fra eiendommen, solgte kommunen den resterende eiendommen (Bårdshaugen AS) allerede etter to år videre til hotellmannen Alf Hugo Muller. Formålet var hotelldrift, og det ble i kontrakten klausert at historisk inventar og utstyr ikke kunne selges ut. I 1997 ble eierskapet gjort om til en stiftelse med både kommunen, Inger Christine Thams, Bårdshaugen AS, Orkdal sparebank og ti lokale bedrifter som stiftere. Stiftelsen omfatter hovedhuset og det meste av parken.
Huset, som er innredet i ulike stilarter og står derfor i hovedsak slik det gjorde i Thams' tid og drives fortsatt som herregårdshotell. Hotellet har 89 rom med 158 sengeplasser, og selskapslokaler kan romme opp til 120 personer. Hagen er i dag langt mindre enn hva den opprinnelig var, og låven er revet og erstattet med restaurantfløyen til hotellet som ble åpnet i 1980.
Hotellet er medlem av De historiske hotell og spisesteder.
Galleri
Fasadeoppriss mot inngangspartiet i hjørnet med tårnet.Foto: Tegning av Finn Knudsen/Nasjonalmuseet (juli 1896).
Fasadeoppriss, mot hagen og vest.Foto: Tegning av Finn Knudsen/Nasjonalmuseet (september 1899).
Snitt av bygningen.Foto: Tegning av Finn Knudsen/Nasjonalmuseet (mai 1902).
Kilder
- Herregården, omtale på hotellets nettsider
- Bårdshaug herregård på De historiske hotell og spisesteder
- Christian Thams på Norsk biografisk leksikon
- Bårdshaug på Orkanger historie