Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Redigert teksten)
Linje 10: Linje 10:
|bilde=Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg|bildetekst=Badstuen øvre med [[Glomma]] i bakgrunn.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}
|bilde=Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg|bildetekst=Badstuen øvre med [[Glomma]] i bakgrunn.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}


'''[[Badstuen øvre under Sidselrud|Badstuen øvre]]''' under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)|Sidselrud]] var opprinnelig en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]], og allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen.
Småbruket '''[[Badstuen øvre under Sidselrud|Badstuen øvre]]''' under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)|Sidselrud]] var opprinnelig en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]], og allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Det var nok også denne plassen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]].


Det var nok denne plassen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 skjepper blandkorn.
Fra omkring 1720 nevnes Jakob Petersen (1679 – 1742) som var skomaker og trolig kom fra [[Hedemarken]], for i 1717 døde «''den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen»'' på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og at begge var skomakere, kan tyde på at de to var brødre og kom fra samme sted.


Fra omkring 1720 nevnes en Jakob Petersen (1679 – 1742) som var skomaker og trolig kom fra [[Hedemarken]], for i 1717 døde «''den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen»'' på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og var skomakere, kan derfor tyde på at de to var brødre og kom fra samme sted.
Jakob Petersens sønn Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Mari Olsdatter født 1709, søster av Nils Sidselrud ytres andre kone.


Jakob Petersens sønn Jakob ble bruker etter faren. Han var gift med Mari Olsdatter, søster av Nils Sidselrud ytres andre kone.
Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (1758 – 1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”''[[Leiermål|leiermaal]]”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født, var Jacob 77 år.


Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg på nytt. I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig [[Leiermål|leiermaal]]. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele 9 barn. Da siste barnet ble født, var Jacob 77 år.
Badstuen lå under Sidselrud ytre, og Anders Sidselrud (1766 – 1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlev von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av felttoget ved [[Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende.


Badstuen lå under Sidselrud ytre, og 1809 solgte Anders Sidselrud Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren [[Bernhard Ditlev von Staffeldt]] som da var midlertidig kommandant på [[Kongsvinger festning]], men mer kjent som leder av felttoget ved [[Trangen]]. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende.  
Kristoffer Jakobsen (1763 – 1845) som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]]. Kristoffer var gift med Eli Knutsdatter (1764 – 1848) og hadde fem jenter og sønnen Nils, som omkom i 1829 Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel.


Kristoffer Jakobsen født 1763 som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som husmann på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 [[spesiedaler]].
På skiftet etter Kristoffer i året etter han døde, ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) og Ole Gulliksen. Johannes som fikk Badstuen øvre var fra Gudbrandsdalen under Skyrud og hadde også en tid vært på [[Stømnerhøiden under Stømner øvre|Stømnerhøiden]]. Ole som fikk [[Badstuen nedre under Sidselrud|Badstuen nedre]], var fra [[Bjørberglia under Kabberud|Bjørberglien]].


Kristoffer døde i 1845, og på skiftet året etter ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) som før hadde bodd på [[Stømnerhøiden under Stømner øvre|Stømnerhøiden]], og Ole Gulliksen.
Johannes var gift med Anne Kristoffersdatter født 1795 og i årene 1816 til 1834 fikk de tre gutter og fire jenter. Ved folketellingen i 1865 sitter Anne som nå er 70 år igjen som en enke og ''”Gaardmandskone''” på Badstuen. Hun bor sammen med en pleiesønn og to ''”Logerende”.''


Ole Gulliksen som fikk [[Badstuen nedre under Sidselrud|Badstuen nedre]], var fra [[Bjørberglia under Kabberud|Bjørberglien]]. Han hadde da i flere år brukt sin part av plassen, for allerede i 1839 hadde han og svigerfaren i felleskap fått utskiftet skog av Ole Andersen Sidselrud som utløsing av bruksrett.
På Badstuen øvre fødde de dette året 3 sauer, sådde ½ skjeppe blandkorn, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1½ tønne poteter.


Johannes Jakobsen, som hadde overtatt Badstuen øvre, solgte eiendommen, og en ny slekt kom inn her. Den ble solgt til Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895), og en tid eide Ole også Badstuen nedre.
Etter Anne og Johannes kom en ny familie hit da Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895) kjøpte eiendommen etter dem. Han var også en tid eier av Badstuen nedre. Ole og kona Maren Andersdatter (1846 – 1923) giftet seg 1868 og fikk seks barn i årene fram til 1885.


På eiendommen ble det i 1875 fødd 2 kyr og 3 sauer, sådd 1 tønner havre og satt 2 tønner poteter.
Familien kunne i 1875 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 tønner havre og sette 2 tønner poteter<gallery caption="Folket på Badstuen øvre">
 
 
<gallery caption="Folket på Badstuen øvre">
Fil:Badstuen øvre høyhekking I midten Agnes og Ingvald Berntsen.jpg|Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. ''Fotokilde: Per Skogrand''
Fil:Badstuen øvre høyhekking I midten Agnes og Ingvald Berntsen.jpg|Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. ''Fotokilde: Per Skogrand''
Fil:Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg|Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. ''Fotokilde: Per Skogrand''
Fil:Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg|Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. ''Fotokilde: Per Skogrand''
Linje 40: Linje 37:
</gallery>
</gallery>


I 1900 er Oles enke på eiendommen sammen med sønnene Ingvald født 1878 og Agnar født 1885 som begge er jordarbeidere. Maren overdro samme året Badstuen til Bernt Olsen Badstuen (1868 – 1942) som var hennes førstefødte.


I 1900 overdro Oles enke eiendommen til sønnen Bernt Badstuen (1868 – 1942) som i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Karen Emilie og Bernt hadde barna: Maren Gurine 1895, Ole Adolf 1898, Einar Bernhard 1900, Agnes Ingeborg 1902, Ingvald Hartvig 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie 1909 og Oskar Kolbjørn 1913.
Bernt hadde i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Karen Emilie og Bernt hadde barna Maren Gurine født 1895, Ole Adolf i 1898, Einar Bernhard i 1900, Agnes Ingeborg i 1902, Ingvald Hartvig i 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie i 1908 og Oskar Kolbjørn i 1913 – i alt åtte barn. Alle brukte Badstuen som familienavn.


Etter Bernts død i 1943 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.
Etter Bernts død i 1942 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.


Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914 – 1998) fra Elverum.
Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914 – 1998) fra Elverum. Ekteparet fikk barna Judith Irene født i 1934, Unni Margaret i 1938 og Anne Marit i 1948.  


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 11:44

Koordinater: 60.18801162° N 11.97498785° Ø

Badstuen øvre
Badstuen øvre gnr. 31 13 Kongsvinger kommune 1956.jpg
Badstuen øvre med Glomma i bakgrunn.
Først nevnt: 1667
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 31
Bnr: 13
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Småbruket Badstuen øvre under Sidselrud var opprinnelig en husmannsplass i tidligere Vinger kommune, og allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Det var nok også denne plassen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 skjepper blandkorn.

Fra omkring 1720 nevnes Jakob Petersen (1679 – 1742) som var skomaker og trolig kom fra Hedemarken, for i 1717 døde «den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen» på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og at begge var skomakere, kan tyde på at de to var brødre og kom fra samme sted.

Jakob Petersens sønn Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Mari Olsdatter født 1709, søster av Nils Sidselrud ytres andre kone.

Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (1758 – 1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”leiermaal”. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født, var Jacob 77 år.

Badstuen lå under Sidselrud ytre, og Anders Sidselrud (1766 – 1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren Bernhard Ditlev von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på Kongsvinger festning, men mer kjent som leder av felttoget ved Trangen. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende.

Kristoffer Jakobsen (1763 – 1845) som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som "Husmand med Jord" på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 spesiedaler. Kristoffer var gift med Eli Knutsdatter (1764 – 1848) og hadde fem jenter og sønnen Nils, som omkom i 1829 Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel.

På skiftet etter Kristoffer i året etter han døde, ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) og Ole Gulliksen. Johannes som fikk Badstuen øvre var fra Gudbrandsdalen under Skyrud og hadde også en tid vært på Stømnerhøiden. Ole som fikk Badstuen nedre, var fra Bjørberglien.

Johannes var gift med Anne Kristoffersdatter født 1795 og i årene 1816 til 1834 fikk de tre gutter og fire jenter. Ved folketellingen i 1865 sitter Anne som nå er 70 år igjen som en enke og ”Gaardmandskone” på Badstuen. Hun bor sammen med en pleiesønn og to ”Logerende”.

På Badstuen øvre fødde de dette året 3 sauer, sådde ½ skjeppe blandkorn, 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

Etter Anne og Johannes kom en ny familie hit da Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895) kjøpte eiendommen etter dem. Han var også en tid eier av Badstuen nedre. Ole og kona Maren Andersdatter (1846 – 1923) giftet seg 1868 og fikk seks barn i årene fram til 1885.

Familien kunne i 1875 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 tønner havre og sette 2 tønner poteter

  • Folket på Badstuen øvre
  • Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. Fotokilde: Per Skogrand

    Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. Fotokilde: Per Skogrand

  • Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. Fotokilde: Per Skogrand

    Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. Fotokilde: Per Skogrand

  • Karen Emilie Badstuen og kyra på bruket. Fotokilde: Per Skogrand

    Karen Emilie Badstuen og kyra på bruket. Fotokilde: Per Skogrand

  • Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. Fotokilde: Per Skogrand

    Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. Fotokilde: Per Skogrand

I 1900 er Oles enke på eiendommen sammen med sønnene Ingvald født 1878 og Agnar født 1885 som begge er jordarbeidere. Maren overdro samme året Badstuen til Bernt Olsen Badstuen (1868 – 1942) som var hennes førstefødte.

Bernt hadde i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Karen Emilie og Bernt hadde barna Maren Gurine født 1895, Ole Adolf i 1898, Einar Bernhard i 1900, Agnes Ingeborg i 1902, Ingvald Hartvig i 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie i 1908 og Oskar Kolbjørn i 1913 – i alt åtte barn. Alle brukte Badstuen som familienavn.

Etter Bernts død i 1942 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.

Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914 – 1998) fra Elverum. Ekteparet fikk barna Judith Irene født i 1934, Unni Margaret i 1938 og Anne Marit i 1948.

Matrikkelutkastet av 1950:

13 Badstuen 0 mark 95 øre Ingvald Berntsen

I dag ligger det et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på en vei, Øvre Badstuveg, som passerer forbi der husmannsplassen lå.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Badstuen_øvre_(Kongsvinger_gnr._31/13)&oldid=1569883»