Bastøy fengsel

Bastøy fengsel ligger på Bastøy i Oslofjorden i Horten kommune. Det ble åpnet i 1984 innenfor bygningsmassen som hadde vært en del av Bastøy skolehjem og senere Bastøy vernehjem. Det er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge, og disponerer hele øya, selv om nordre del med badestranden Nordbukta har status som friområde. Fengslet fungerer som et eget lite lokalsamfunn (øysamfunn) med ca 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotballbane, dyrket mark og skog.

Anlegget sett fra Horten
Foto: Erlend Bjørtvedt (2011).
Administrasjonsbygget fra den gang det var skolehjem. Bygningen er idag administrasjonbygg og matsal for fengselet.

Bakgrunn

Etter at vernehjemmet ble lagt ned i 1983 satt staten med ansvaret for bygningsmassen. Samtidig var det plassmangel i Oslo kretsfengsel, så da den første innsatte kom til Bastøy 13. juni 1984, hadde anstalten status som midlertidig kretsfengsel, underlagt Oslo kretsfengsel. Den hadde da plass til 120 soningsdømte, noe som senere ble redusert til 105.

I de første årene var det lite innhold under soningen på Bastøy og det fungerte som et regulært kretsfengsel, om enn i andre omgivelser enn normalt. De fleste som kom hadde korte dommer, fram til 1992 var soningslengden i gjennomsnitt 85 dager.

Dagens fengsel

Med virkning fra 1. januar 1988 ble Bastøy, under navnet Bastøy landsfengsel, et landsfengsel med status som et selvstendig, permanent åpent landsfengsel. Dette gjør at de innsatte er under åpen soning, det som i dag kalles lavt sikkerhetsnivå. Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge, og det lave sikkerhetsnivået gir en stor grad av frihet for fangene, men forutsetter at de arbeider bevisst med fremtidsplaner og egen motivasjon. Det blir derfor lagt stadig større vekt på innhold, både gjennom arbeidstrening og skolegang. Fangene kan bevege seg fritt på øya, med unntak av Kalven og Nordbukta som er åpent for publikum, området ved fyret og Buvika der det er naturvernområde.

I 2002 får fengselet dagens navn, og er i dag et fengsel for langtidsdømte og har plass til 115 innsatte. De fleste av de 115 kommer fra andre fengsler, men noen møter også direkte på Bastøy. Bastøy ønsker primært innsatte som har lange dommer og tid igjen å sone, og som vil arbeide med egen motivasjon og endring. Innsatte i andre fengsler må selv søke om overføring, hvor de redegjør for planer og motivasjon. De innsatte kan ha sonet på høyt sikkerhetsnivå tidligere.

Fredning

 
Noen av de fredede fengselsbygningene fra den gang det var skolehjem. Fra venstre Solvang, (vakta og sykeavdeling), Kirke- og skolebygningen, Administrasjonbygget og Direktørbolig, i dag kulturhus (1900).

Skolehjemsbygningene fra perioden 1900-1905 består av flere monumentale puss- og teglsteinsbygninger i historistisk blandingsstil og er tegnet av arkitekt Christian Fürst, etter mønster av tilsvarende institusjoner i Tyskland og Frankrike. I 1996-1997 foretok Statsbygg en omfattende rehabilitering av de gamle bygningene ved Bastøy fengsel, og 18. november 2014 ble syv av disse fredet av Riksantikvaren:

Formålet med fredningen er å gi et helhetlig vern av det som ble bygget og etablert i 1900 med formål som skolehjem. Ytterligere ti bygninger, tun- og parkområdet, samt veisystem og kaianlegg rundt på anlegget er vernet i verneklasse 2. Formålet er å bevare et komplett anlegg bygget opp i samsvar med ideer knyttet til vergerådsloven av 1896. Fredningen skal sikre bygningenes arkitektoniske utforming og uttrykk som representerer en utvikling som er barnevernshistorisk viktig. Totalt består anlegget av 76 bygg og fredningen omfattet skolehjemsbygningene som oppført i perioden 1898 -1930, både eksteriør og deler av interiøret. Fredningen omfattet også vern av eksteriør for bygninger som er bygd før 1898 og som ble innlemmet i skolehjemsdriften.

I tillegg til vernet av kulturminnene er Bastøy omfattet av landskapsvern etter naturmangfoldsloven.

Kilder

Koordinater: 59.3800° N 10.5253° Ø