Bekkelund (Østre Toten gnr. 122/7): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(26 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Bekkelund''' er et hus i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 122, bnr. 7). Stedet var opprinnelig husmannsplass under [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], men ble i 1908 sjøleierbruk. Bekkelund hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble solgt til boligtomter på 1970-tallet. Den gamle stua står fortsatt, men er påbygd.
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = Bekkelund
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Bækkelund
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 122
| bnr           = 7
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]
| postnr        =
}}


I 1852 ble det tinglyst en plasseddel til Martin Gundersen og kone på Bekkelund. Plassen ble bygd opp på grunn som opprinnelig hadde tilhørt [[Ner-Kallrustad]], men dette arealet ble midt 1800-tallet solgt til Asgard. I 1908 fikk kirketjener Ole Kristian Bekkelund kjøpt stedet. Han og den store familien med 10-12 unger hadde da bodd i den vesle stua i noen år. Mange av deres etterkommere - en stor del med etternavnet Bekkelund - bor fortsatt i Nordlia.
'''[[Bekkelund (Østre Toten gnr. 122/7)|Bekkelund]]''' er et tidligere småbruk (gnr. 122/7) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Stedet var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Breilibakken]] (seinere [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]]), men ble i 1908 sjøleierbruk. Bekkelund hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble solgt til boligtomter 1970-tallet. Den gamle stua står fortsatt, riktignok påbygd to ganger, sist i perioden 2010-13. Det nåværende huset er omtrent dobbelt så stort som den gamle Bekkelundsstua.


Sønnen Mauritz Bekkelund kjøpte bruket [[Mekket]], men han tok rundt 1950 også over Bekkelund. Da han pensjonerte seg, solgte han jorda i Bekkelund til boligtomter. De fleste husa på [[Bekkelundsjordet]] ble bygd rundt 1976, samtidig med feltet på nabobruket [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]]. Broren Olav hadde imidlertid bygd opp tomtebruket Granlund rundt 1920, på jord fra Bekkelund.
== Husmannsplass og småbruk ==


Bekkelund ligger tett inntil en bekk som i eldre tid var delet mellom [[Kallrustad]] og [[Kolbjørnrud]]. Bruket har navn etter denne bekken. Etter at Bekkelund ble bygd opp, fikk bekken navnet [[Bekkelundsbekken]]. Stedsnavnet Bekkelund var på slutten av 1800-tallet svært vanlig på Østlandet, og bare i Østre Toten var det i 1865 tre plasser med denne nemninga. Preposisjon og uttale: i /bækklunn/
I 1852 ble det tinglyst en plasseddel til '''[[Martin Gundersen Asgardseie|Martin Gundersen]]''' (1809–1884) og kona '''Karen Nilsdatter''' (ca. 1811–52) på Bekkelund. Plassen ble bygd opp på grunn som hadde tilhørt [[Ner-Kallrustad]], men dette arealet ble rundt 1850 solgt til Breilibakken.


Beboere i [[folketellinga 1865|1865]] var '''Jens Larsen''' og '''Berte Hansdatter''' med sønnen Martin. Familien var opprinnelig fra [[Vestre Toten]].


I [[folketellinga 1875|1875]] finner vi husmannsparet '''[[Hans Engelien|Hans Nilsen]]''' (1852–1926) og '''[[Karen Engelien|Karen Johannesdatter]]''' (1831–1912) her. Også de hadde tidligere bodd i Vestre Toten. I 1889 fikk de skilt ut et engstykke fra Asgard, der de bygde opp bruket [[Engelia (Nordlia)|Engelia]].
'''[[Ole Christian Bekkelund]]''' (1865–1955) og kona '''Sofia''' (1867–1958) overtok da Bekkelund. De kjøpte først sjølve husmannsstua, og i 1908 fikk de også skilt ut og kjøpt jorda. Mange av deres etterkommere - en stor del med etternavnet Bekkelund - bor fortsatt i Nordlia.
== Boligfelt ==
Sønnen Mauritz Bekkelund kjøpte bruket [[Mekket]], men han tok rundt 1950 også over Bekkelund. Da han pensjonerte seg, solgte han jorda i Bekkelund til boligtomter. De fleste husa på [[Bekkelundsjordet]] ble bygd rundt 1976, samtidig med feltet på nabobruket [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]]. Alt rundt 1920 hadde imidlertid Mauritz' bror Olav bygd opp tomtebruket [[Granlund (Nordlia)|Granlund]], på jord fra Bekkelund.
== Bekkelundsbekken ==
Bekkelund ligger tett inntil en bekk som i eldre tid var delet mellom [[Kallrustad]] og [[Kolbjørnrud]]. Bruket har navn etter denne bekken. Etter at Bekkelund ble bygd opp, fikk bekken navnet [[Bekkelundsbekken]]. På slutten av 1800-tallet var Bekkelund et svært populært stedsnavn på Østlandet, og bare i Østre Toten var det ifølge [[1900-folketellinga]] fem bruk og plasser med denne nemninga.
Preposisjon og uttale: i /bækklunn/.


== Kilder ==
== Kilder ==


*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f60528&gardpostnr=668&merk=668#ovre Folketellinga i 1865]
*{{folketelling|bf01038068005437|Bækkelund|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01052098004576|Bækkelund|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01052766000774|Bækkelund|1891|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01037091000067|Bækkelund|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01036441009730|Bækkelund|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01073752007272|Bekkelund|1920|Østre Toten herred}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=133 Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908 (Digitalarkivet).]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=133 Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908 (Digitalarkivet).]


[[Kategori:Asgard (Østre Toten)]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Kallrustad]]
[[Kategori:Kallrustad]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Husmannsplasser i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Garder i Østre Toten kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. sep. 2023 kl. 07:49

Bekkelund
Alt. navn: Bækkelund
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 122
Bnr: 7
Adresse: Nordlivegen

Bekkelund er et tidligere småbruk (gnr. 122/7) i Nordlia i Østre Toten kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under Breilibakken (seinere Asgard), men ble i 1908 sjøleierbruk. Bekkelund hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble solgt til boligtomter på 1970-tallet. Den gamle stua står fortsatt, riktignok påbygd to ganger, sist i perioden 2010-13. Det nåværende huset er omtrent dobbelt så stort som den gamle Bekkelundsstua.

Husmannsplass og småbruk

I 1852 ble det tinglyst en plasseddel til Martin Gundersen (1809–1884) og kona Karen Nilsdatter (ca. 1811–52) på Bekkelund. Plassen ble bygd opp på grunn som hadde tilhørt Ner-Kallrustad, men dette arealet ble rundt 1850 solgt til Breilibakken.

Beboere i 1865 var Jens Larsen og Berte Hansdatter med sønnen Martin. Familien var opprinnelig fra Vestre Toten.

I 1875 finner vi husmannsparet Hans Nilsen (1852–1926) og Karen Johannesdatter (1831–1912) her. Også de hadde tidligere bodd i Vestre Toten. I 1889 fikk de skilt ut et engstykke fra Asgard, der de bygde opp bruket Engelia.

Ole Christian Bekkelund (1865–1955) og kona Sofia (1867–1958) overtok da Bekkelund. De kjøpte først sjølve husmannsstua, og i 1908 fikk de også skilt ut og kjøpt jorda. Mange av deres etterkommere - en stor del med etternavnet Bekkelund - bor fortsatt i Nordlia.

Boligfelt

Sønnen Mauritz Bekkelund kjøpte bruket Mekket, men han tok rundt 1950 også over Bekkelund. Da han pensjonerte seg, solgte han jorda i Bekkelund til boligtomter. De fleste husa på Bekkelundsjordet ble bygd rundt 1976, samtidig med feltet på nabobruket Engelund. Alt rundt 1920 hadde imidlertid Mauritz' bror Olav bygd opp tomtebruket Granlund, på jord fra Bekkelund.

Bekkelundsbekken

Bekkelund ligger tett inntil en bekk som i eldre tid var delet mellom Kallrustad og Kolbjørnrud. Bruket har navn etter denne bekken. Etter at Bekkelund ble bygd opp, fikk bekken navnet Bekkelundsbekken. På slutten av 1800-tallet var Bekkelund et svært populært stedsnavn på Østlandet, og bare i Østre Toten var det ifølge 1900-folketellinga fem bruk og plasser med denne nemninga.

Preposisjon og uttale: i /bækklunn/.

Kilder