Beleiringen av Akershus 1716

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. feb. 2021 kl. 16:00 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Carl XII gaard Vaterland - no-nb digifoto 20160304 00157 NB NS NM 08603.jpg|Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og Rødfyllgata, hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvar…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og Rødfyllgata, hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til Karl XIIs gate.
Foto: Ukjent tegner/Nasjonalbiblioteket (1909).

Beleiringen av Akershus 1716 var en del av det første Norgesfelttoget under store nordiske krig. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av Karl XII rykket inn i Norge 8. mars 1716 med den hensikt å presse Danmark-Norge ut av krigen. Beleiringen i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.

Angrepet på Christiania

Den 21. mars angrep svenskene Christiania. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av Bleikøya, Hovedøya og Nakkholmen. Styrken gikk i land ved Bygdøy, og ventet til kvelden før en fortropp gikk over Frognerkilen til Gamle Aker kirke. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde som en del av den norske krigsplanen; i stedet for å risikere et nederlag ble byen oppgitt slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk Lützow oppført Gjellebekk skanse, som sperret veien mellom Christiania og Drammen, der man kunne ta inn styrker fra Danmark.

Festnings forberedelser

Beleiringen

Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Etter å ha tatt byen innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, trefningen ved Gjellebekk, mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved Svinesund ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.

Ved Ravnsborg i Asker ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over Hadeland og Ringerike for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i trefningen ved Harestua, men den 29. mars ble de slått av norske styrker i slaget ved Norderhov. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via Gamle Ringeriksvei. Den 16. april ble en svensk styrke på 200 mann slått i trefningen ved Nordkleiva.

Kilder


Koordinater: 59.907168° N 10.736858° Ø