Berg interneringsleir

Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under okkupasjonen 1940–1945. Den var da den ble bygget i 1942 ment å skulle ta imot asosiale og arbeidsskye elementer fra Tønsbergområdet. Interneringsleiren ble opprettet av det NS-kontrollerte Statspolitiet i 1942 ved gården Søndre Berg som var en del av Jarlsberg hovedgård, fire km nord for Tønsberg by i daværende Sem kommune. Leiren var direkte underlagt Politidepartementet.

Berg interneringsleir i 1945.
Foto: Interessegruppen Berg interneringsleir (1945).
Dagens Berg fengsel, sett fra nordvest, Riksvei 19, «Hortensveien» øverst til venstre.
Foto: Tom A. Paulsen (2007).

Berg var den eneste fangeleiren i Norge som bare hadde norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området. Fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen. Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge.

Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid. Leiren har blitt omtalt som en konsentrasjonsleir, men dette er en feilaktig betegnelse. Det ble aldri oppretta noen konsentrasjonsleir i Norge; Mysen konsentrasjonsleir var planlagt, men ble ikke påbegynt før i 1945 og rakk ikke å åpne før krigen var over.

Etter dette ble leiren i hovedsak tatt i bruk for jøssinger, og gikk under navnet «Quislings hønsegård», etter et Quisling-utsagn om at regimet «opprettet en hønsegård» for nordmenn som protesterte med norskfargede hønseringer. Noen jøder ble værende der, for tyske myndigheter bestemte at jøder som var gift med ikke-jødiske kvinner ikke skulle deporteres. Den 2. mai 1945 fikk Røde Kors transportert omkring femti jøder fra Berg over til Sverige med tog, av frykt for at de ville bli drept i de kaotiske, siste dagene av krigen. På frigjøringsdagen 8. mai var det to jøder igjen i leiren, mens de andre var politiske fanger.

Bare en kjøkkenkjeller og grunnmuren til den gamle latrinebrakka er bevart fra krigens dager.

Etter krigens slutt ble Berg brukt som overgangsfengsel for landssvikdømte under navnet Sem tvangsarbeidsleir. I dag ligger Berg fengsel på eiendommen.

Ledelse

Interneringsleir 1942-1945

Planleggingsfasen 1941-1942

Berg interneringsleir ble opprettet av det NS-kontrollerte Statspolitiet i 1942. Opprettingen av leiren hadde allerede blitt planlagt i 1941 av NS-myndighetene, og byggeplanene ble godkjent av Jonas Lie den 12. juni 1942. Vidkun Quisling hadde allerede omtalt leiren sin i en tale på nazistenes pinsestevne den 25. mai 1942 i Borre utenfor Horten. Her gikk han til hardt utfall mot Jøssingene, som hadde gått med hønsebånd i røtt, hvitt og blått på selveste 17.mai dette året. Quisling skal ha sagt i sin tale: "Jeg har tatt konsekvensene av dette, og har opprettet en hønsegård for dem på Borre utenfor Tønsberg", talen ble møtt ifølge "Fritt Folk" stor applaus fra folkemengden.[1]

Arbeidet starter

Allerede den 25.oktober 1942 kom det ordre fra Berlin om at alle norske mannlige jøder skulle arresteres. fra den 26.november ble også kvinner og barn også arrestert. 60 av de første som ble arrestert i disse aksjonene ble sendt til Berg for å bygge leiren. Berg skulle bli brukt som mellomstasjon for de norske jødene før de ble sendt videre til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland.[2]

Etter at Berg stod ferdig regnes det med at cirka hver tredje norske jøde av de 760 som ble sendt fra Norge, ble sendt via Berg.[1]

Leiren under jødeforfølgelsen

I perioden fra 1942-45 passerte det ca. 1000 fanger igjennom Berg. I den innledende fasen av jødeforfølgelsen i Norge, ble jødene som var arrestert sendt til Berg med kuvogner, og ledet inn i leiren av bevæpnede vakter. Den 28. oktober 1942 ble de fangene oppstilt på jordet foran det hvite huset for å høre på leirsjef Leif Brynjulf Lindseths velkomsttale: "Jøder – det er tidens krav at dere er her. Vi skal ikke terrorisere dere, dere skal få den behandling dere selv ønsker. Og ved ethvert forsøk på flukt vil dere bli fylt med bly, eller det blir tatt andre represalier!".[3] Lindseth skal ha avsluttet sin tale ved å si at dersom noen måtte late vannet måtte de gjøre det nå, senere var det ikke høve til det.[1]

På kvelden den 26. november 1942 var det en appell ved leiren. Denne ebbet imidlertid ut uten at det skjedde noe spesielt, men det tyder på ifølge intervjuer med de innsatte i ettertid at det skal ha vært en truende stemning i luften. Dette skal i ettertid også ha blitt forsterket ved at noen av vaktene hadde diktet opp en historie om at det hadde skjedd en alliert invasjon av Norge og at de innsatte derfor ville bli forflyttet iløpet av natten.[3] Klokken fire om morgenen 27.november 1942 startet forflyttingen av fangene ved leiren. 280 av de rundt 350 jødiske fangene ble plukket ut og skilt fra sine venner og slektninger. Fangene fikk utdelt to brød og seks sildekaker. Fangene fikk så beskjed om at alt yttertøy, gummistøvler og beksømstøvler skulle bli igjen.[3] Fangene ble så marsjert nedover mot jernbanen og lastet ombord i kuvogner, før de ble sendt avgårde på sin lange reise mot konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Man regner med at mange av disse ble sendt til Auschwitz. Av disse fangene kom 5 tilbake med livet i behold. [4]

De resterende 70 fangene ble holdt igjen av en rekke årsaker. En av de vanligste årsakene var fordi de var i det Lindseth kalte blandingsekteskap, altså at de var gift med "ariske" personer. Disse ble i to og et halvt år utsatt for hard arbeid og svært brutale forhold. De som hadde sagt at de var gifte med "ariske" kvinner, men som ikke var det skulle skytes etter ordre fra leirsjef Lindseth.[3]

Brutalitet

For mange av fangene ved leiren var overgangen fra Grini til Berg svært voldsom. Den ble betegnet av noen av de tidligere fangene ved leiren at det var som å bli sendt tilbake til "den svarteste middelalderen".[1] En vanlig form for straff var at man ble straffet med en time hard eksersis, med jevnlig åling i gjørme. Før man så ble sendt ut for å grave grøfter, med mer åling i gjørmen. Dersom man ikke klarte mer arbeid ble man slått, gjerne med kolben på vaktenes gevær. [3]

Svein Bugge omtaler en spesiell hendelse ved leiren. Noen av vaktene hadde overhørt at en gruppe av fangene hadde kalt vaktene for bødler. De hadde derfor blitt satt til å lasse av en rekke femtons lastebiler med sand. Da dette ikke lot seg gjøre ble straffen en kraftig runde med slag fra vokterne. [4]

Det var forøvrig også vanlig med direkte vold som straff for fangene, hvor leirsjef Lindseth ga fullmakt til vokterne til å bestemme og utøve straff.[4]

Andre innsatte ved Berg

 
Minnestein ved Berg interneringsleir.
Foto: Marius Rud (2021)

Berg ble ikke bare brukt som interneringsleir for jøder. Man regner med at ca. 1000 personer var innom leiren i løpet av krigen. Dette tilsier at ca. 650 av disse ikke var jøder, men heller motstandere av Quislings regime. Blant annet var en rekke av fangene ved leiren universitetslærere og studenter som hadde blitt arrestert under okkupasjonsmaktens aksjoner mot universitetet den 15. og 30. oktober 1943.[2] Disse fangene var relativt sikre på å slippe løs når straffen deres var over, og overføringer fra Berg til andre fengsler i Tyskland var sjeldne.

Leiren etter krigen

Sem tvangsarbeidsleir 1945–1951

Etter andre verdenskrig ble Berg gjort om til en arbeidsleir og overgangsleir for landssvikdømte. Leiren ble den gang omdøpt til Sem tvangsarbeidsleir. Det var her mange av de tidligere vaktene ved leiren skulle utføre sin straff, og straffene varierte fra 20 til 3 1/2 års straffearbeid. Dette fortsatte fram til 1951 da deler av leiren ble delvis revet, og nye bygninger ble reist.[2]

Ungdomsfengsel 1951–1975

Berg ble fra 1951 gjort om fra å være en straffeanstalt for landsforrædere, til å bli en arbeidsskole for unge lovbrytere. Deretter i 1966 ble fengslet igjen gjort om til et åpent ungdomsfengsel for fengselsvesenet. Berg ble brukt som ungdomsfengsel for Østlandet frem til 1975 da alle de nordiske landene avskaffet ungdomsfengselsloven.[2]

Åpent fengsel fra 1975

Berg har i tiden siden blitt brukt som et åpent fengsel for kriminalomsorgen. Fengslet har i hovedsak innsatte som har sonet mesteparten av straffen sin i et annet "hardere" fengsel, og har derfor en funksjon som et overgangsfengsel før løslatelse.[2]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Aktive-Fredsreiser. Berg Arbeidsleir.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Aukrust. «Berg fengsel». Store Norske Leksikon.
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Quislings hønsegård. Carl Haave & Carl J.Heerstad. 1948
  4. 4,0 4,1 4,2 Svein Bugge. "Skyggene fra Quislings hønsegård". 2001.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.2994° N 10.4017° Ø