Bernhard Dunker: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
(→Virke) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Som ferdig jurist ble han 1834 ansatt som fullmektig hos høyesterettsadvokat [[Frederik Stang]] i hans nystartede privatpraksis. I 1837 ble Dunker utnevnt til [[Prokurator|overrettsprokurator]], og i 1841 til høyesterettsadvokat og i 1859 som [[regjeringsadvokat]], et embete han satt i resten av livet. | Som ferdig jurist ble han 1834 ansatt som fullmektig hos høyesterettsadvokat [[Frederik Stang]] i hans nystartede privatpraksis. I 1837 ble Dunker utnevnt til [[Prokurator|overrettsprokurator]], og i 1841 til høyesterettsadvokat og i 1859 som [[regjeringsadvokat]], et embete han satt i resten av livet. | ||
== Advokat === | |||
=== Politisk virke === | |||
Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Anton Martin Schweigaard]], [[P. A. Munch]] og [[Andreas Munch (1811–1884)|Andreas Munch]]. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' som framsto som et organ for denne kretsen. | Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Anton Martin Schweigaard]], [[P. A. Munch]] og [[Andreas Munch (1811–1884)|Andreas Munch]]. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' som framsto som et organ for denne kretsen. | ||
=== Kulturlivet === | |||
=== Samfunnsaktør === | |||
På sørsiden av [[Skinnerbukta]] på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] fikk Dunker oppført et landsted, som var et av de første på øya. Stedet var tegnet av hans venn [[Heinrich Ernst Schirmer]] i årene 1848 til 1851, og var første [[sveitservilla]] ved [[Oslofjorden]]. Landstedet var anlagt slik at bukten og naturen rundt ble en del av hageanlegget. Både dette landstedet og hans bolig i byen var et møtested for norske og utenlandske ledende navn innen vitenskap, politikk og kunst. Dunker var en viktig bidragsyter i å forme en intellektuell selskapskultur og pleie av bykultur i vårt land, og han ivaretok også de yngre medlemmene av denne kretsen. | På sørsiden av [[Skinnerbukta]] på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] fikk Dunker oppført et landsted, som var et av de første på øya. Stedet var tegnet av hans venn [[Heinrich Ernst Schirmer]] i årene 1848 til 1851, og var første [[sveitservilla]] ved [[Oslofjorden]]. Landstedet var anlagt slik at bukten og naturen rundt ble en del av hageanlegget. Både dette landstedet og hans bolig i byen var et møtested for norske og utenlandske ledende navn innen vitenskap, politikk og kunst. Dunker var en viktig bidragsyter i å forme en intellektuell selskapskultur og pleie av bykultur i vårt land, og han ivaretok også de yngre medlemmene av denne kretsen. | ||
Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 13:32
- Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen Bernhard Dunker (1847–1914)
Bernhard Dunker, egentlig Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, død 28. juli 1870 i Christiania) var jurist, advokat, regjeringsadvokat, politisk skribent, og forfatter.
Bakgrunn
Han var sønn av den tyskfødte bergassessor Johan Friedrich Wilhelm Dunker og Conradine Birgitte Hansteen. Faren var sønn av kaptein og senere aksiseinnkrever Carl Nicolai d'Uncher (d. 1807) og Johanna von Dalwig (d. 1807).
Moren var datter av toll- og konsumpsjonsinspektør Johannes Mathias Hansteen (1744–17925) og Anne Cathrine Treschow (1754–1829), og astronomen Christopher Hansteen var hennes bror. Moren var forfatter, skuespiller og lærer. Bernhard Dunker var en eldre bror av Vilhelmine Ullmann (1816–1915).
Dunker kom til Norge da han var omtrent ett år gammel da familien flyttet til Norge, og vokste opp i Christiania. Foreldrene var beleste, språkmektige og utmerket seg i musikk- og teaterlivet, men oppveksten var preget av sykdom og dårlig økonomi, da farens ulike prosjekter som gruveeier slo uheldig ut og satte dem i gjeld, som ikke kunne betjenes av hans lønn som lærer ved lærer ved Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania alene. Moren måtte derfor forsørge familien gjennom å ta inn losjerende og drive en pikeskole i hjemmet, hvor også den unge Bernhard gav regneundervisning.
Dunker tok studentereksamen ved katedralskolen i 1828 og ble cand.jur. ved Det kgl. Frederiks Universitet i 1834. Som student var han huslærer hos fogd Lars Otto Grundt (1763–1829) og Helene Dorothea Roll (1785–1849) i Eidsberg, hvor han møtte deres datter Edle Jasine Theodore Grundt (2.4.1811–14.12.1887) som han giftet seg med 1. mai 1839. De fikk barna Sophie (1841–1910), Bernhard (1847–1914) og Mathilde (1844–1926), som i 1867 ble gift med professor Peter Olrog Schjøtt (1833–1926). Han var farfar til arkitekt og slottsforvalter (1938-1962) Jens Gram Dunker (1892–1981).
Ved folketellingen i 1865 var han registert med familien på adressen Karl Johans gate 17.
Virke
Som ferdig jurist ble han 1834 ansatt som fullmektig hos høyesterettsadvokat Frederik Stang i hans nystartede privatpraksis. I 1837 ble Dunker utnevnt til overrettsprokurator, og i 1841 til høyesterettsadvokat og i 1859 som regjeringsadvokat, et embete han satt i resten av livet.
Advokat =
Politisk virke
Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med Johan Sebastian Welhaven, Anton Martin Schweigaard, P. A. Munch og Andreas Munch. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen Den Constitutionelle som framsto som et organ for denne kretsen.
Kulturlivet
Samfunnsaktør
På sørsiden av Skinnerbukta på Malmøya fikk Dunker oppført et landsted, som var et av de første på øya. Stedet var tegnet av hans venn Heinrich Ernst Schirmer i årene 1848 til 1851, og var første sveitservilla ved Oslofjorden. Landstedet var anlagt slik at bukten og naturen rundt ble en del av hageanlegget. Både dette landstedet og hans bolig i byen var et møtested for norske og utenlandske ledende navn innen vitenskap, politikk og kunst. Dunker var en viktig bidragsyter i å forme en intellektuell selskapskultur og pleie av bykultur i vårt land, og han ivaretok også de yngre medlemmene av denne kretsen.
Verker
- Om den norske Constitution, 1845
- Ole Bulls Proces med Bergens-Politi, København, 1851
- Flyveblad. Om Statholderposten, nr.1–5, 1859–60 (2. utg. 1866)
- Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge, København 1866
- Reise til Tellemarken og til Arendal sommeren 1852, 1922
- Breve til Julie Winther, med forord av Solveig Tunold, 1954
- Breve til A. F. Krieger, ved Øivind Anker, 1957
Minne
Han ble i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og han var også ridder av Nordstjärneorden.
Han er gravlagt på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.
I 1923 ble Dunkers gate, som går mellom Holmboes gate og Industrigata på Majorstua i Bydel Frogner i Oslo oppkalt etter ham.