Bertha Heje (1861–1933)

Bertha Heje f. Kjuus (født 4. juli 1861 i Nes på Romerike, død 7. februar 1933 i Oslo) var redaktør i Husmoderen fra 1887 til 1894. Siden var hun fast bidragsyter til bladet.

Bertha Heje.
Foto: Ukjent fotograf.
Villaen i Drammensveien 89, som ble oppført for ekteparet Heje i 1912. Siden 1954 Portugals ambassade.
Foto: Kjetil Ree (2009).
Faksimile av forsiden til Husmoderen, 1898.
Annonse for Praktisk Regnskabsbog for Husmødre. Bak initialene B.H. skjuler Bertha Heje seg.

Oppvekst

Bertha ble født i Nes prestegjeld på Romerike. Hun hadde tre eldre brødre, en yngre søster og en yngre bror. To av søsknene døde i løpet av første leveår. Foreldrene var søskenbarn, som begge kom fra storgårder. Moren, Indiane Gudbrandsdatter f. Maarud (1829-1904), kom fra Mårud i Sør-Odal, som i 1891 ble lagt ut for salg til 40 000 kroner. Faren, Anders Sørensen Kjuus (1829-1904), kom fra Kjus i Nes, der han og kona ble brukere fra 1852. Gården hadde i 1866 over 400 mål dyrket mark, i tillegg til skog og vannfall. I 1905 ble husmannsplassen Brauterfallet, det største bruket i Brauter skog, overdratt til Bertha.

Bertha fikk skoleundervisning hjemme med en lærerinne.

Familie og bosteder

I 1881 giftet hun seg, tjue år gammel, med den ti år eldre Knut Knutsen Heje, som hadde odel til garden Heie i Flå. Han var utdannet agronom og disponent i Christiania Meieribolag da ekteskapet ble inngått. Paret fikk sønnene Gregard (1883–1924) og Arnfinn (1887–1958). Da eldstesønnen ble født bodde de i Daas gate 16 på Uranienborg. I 1888 bodde familien i Bogstadveien 4, i 1900 i Eugenies gate 9 og i 1910 i Parkveien 41a med en til to tjenestejenter. I 1912 fikk de oppført en praktvilla i Drammensveien 89 på Skarpsno. Huset var i følge Bernt Holtsmark "(...) åpent for en stor krets av menn og kvinner, som hadde sitt virke innen landbruket og hagebruket med disses organisasjoner."[1] Ekteparet Heje hadde også landstedet Solheim ved Oslofjorden i Asker, med en stor hage, der de dyrket både nytte- og prydvekster .

Redaksjonelt virke og forfatterskap

I 1887 etablerte Knut Heje, sammen med godseier Georg Rheinhold Wankel (1843–1907) magasinet Husmoderen, som opprinnelig kom ut som tillegg til Norsk landmandsblad. I følge bokfortegnelsen redigerte de to Husmoderen "under medvirken av flere dygtige husmødre".[2] I sine erindringer skrev imidlertid Knut Heje at tidsskriftet "(...) i flere aar blev redigert av min hustru Bertha Heje indtil 1894, da det blev overtat av nye eiere."[3] I sin nekrolog over henne, skrev Holtsmark at redaksjonen ble tilbudt Heje fra starten og at hun skjøttet sitt virke "med dyktighet og fremgang". I følge Holtsmark så hun tidlig "(...) hvor vel husmødrene rundt om i hjemmene trengte å bli kjent med tidens tanker og tillempninger på hjemmets og husstellets område."[1]

I sin omtale av 25-årsjubilanten Husmoderen fra 1911, skrev redaktøren Marie Jørstad at Bertha Heje hadde vært blant magasinets faste bidragsytere fra starten.[4]

Husmoderen omtaler i 1890 boken "Praktisk regnskabsbog for husmødre", og har i samme nummer en annonse for den. Forfatteren har skjult seg bak initialene B.H., men i forbindelse med utgivelsen av andre utgave i 1922, kommer det fram av det dreier seg om Bertha Heje.[5] Husmoderen mente boken utmerket seg gjennom et "særdeles praktisk indrettet schema for de daglige udgifter", der klær, dekketøy, servise og annet utstyr for et borgerlig hjem var lagt inn. Boken inneholdt også skjemaer for regnskap med tjenestepikene, samt vaskelister som kan fylles ut og sendes vaskekonen.[6]

Organisasjonsarbeid og gaver

Ekteparet Heje var begge involvert i Havedyrkningens Venner. Fra slutten av 1800-tallet satte selskapet opp flere prisoppgaver. I 1897 lød oppgaven "Ordningen af det landlige Kosthold og dets Kostende, ledsaget af et praktisk og nøiagtig ført Husholdningsregnskab." De tre avhandlingene som kom inn ble bedømt at Bertha Heje og J.P. Holst ved Sommerro husholdningsskole.[7]

I 1928 opprettet ekteparet to legater, hvert av dem på 50 000 kroner, til landbrukets og hagebrukets fremme. Det ene var knyttet til meieriavdelingen ved Norges landbrukshøyskole. Det andre var viet selskapet . Direktør K.K. Hejes og hustru Bertha Hejes legat, som skulle brukes til stipender og bidrag til studier og forsøk innenfor hagebruk.[8]

Ekteparet donerte også et orgel til Flå kirke i 1922.[9]

Fotnoter

  1. 1,0 1,1 Holtsmark 1933
  2. Sitert etter artikkelen Husmoderen på Lokalhistoriewiki.
  3. 12-mandsklubben av 1896, stiftet 5. december 1929. 1929. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Husmoderen. 1911. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Dagsposten. 1922.12.09. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Husmoderen. Vol. 4, nr. 26. 1890. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Øverland, O.A.. Det Kgl. Selskap for Norges Vels Historie gjennem hundre Aar. Utg. [Selskapet]. 1941. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Norsk landmannsblad. Vol. 47, nr. 17. 1928. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Christie, Sigrid. Norges kirker. Utg. Land og kirke. 1981. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur