Birger Kirkeby: Forskjell mellom sideversjoner
(Tar ut opplysning om digitaliserte bygdebøker for Nittedal, nesten alt er digitalisert nå) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]] | <onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]]. | ||
Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i Aker|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter i Nittedal|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude> | Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i Aker|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter i Nittedal|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude> | ||
Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter. | Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter. | ||
En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere. | En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2007]] | [[Kategori:Dødsfall i 2007]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 09:40
Birger Kirkeby (født 2. mars 1923 i Kristiania, død 26. desember 2007) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet Romerike.
Kirkeby hadde navnet sitt fra Kirkeby i Maridalen, men han vokste opp på Nedre Holter i Nittedal, som foreldrene kjøpte i 1929. I 1954 kjøpte foreldrene bruket Nordli på Lysås i Lørenskog. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på universitetet i Oslo, der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.
Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av bygdebøker. Først var det et flerbindsverk om Eidsvoll gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om Gjerdrum og Nannestad. Deretter fulgte bøker om Nes på Romerike, Odalen, Enebakk i Akershus og Sauherad i Telemark. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på Riksarkivet på Kringsjå i Oslo, der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.
En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere.
Lokalhistorisk bibliografi
- Eidsvoll bygds historie b. 2, del 2-3 (1958-61)
- Gjerdrum bygdebok 3 b. (1961-82)
- Nannestad bygdebok 4 b. (1962-71)
- Bygdebok for Nittedal og Hakadal 2 b. (1965-68)
- Odalsboka (1966)
- Nes på Romerike red. b. 4-5 (1968-69)
- Nord-Odal bygdebok 5 b. (1969-77)
- Sør-Odal bygdebok 8 b. (1971-95)
- Bygdebok for Sauherad 5 b. (1980-88)
- Enebakk bygdebok 3 b. (1981-91)
Litteratur
- Historikeren Birger Kirkeby (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.