Birgitte Christine Kaas: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kom ikke på forsida. prøver igjen.-.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Birgitte Christine Kaas]]''' ([[1682]]-[[1761]]) var salmedikter, og bodde på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i dagens [[Fredrikstad kommune]]. I dag huskes hun som en av [[1700-tallet]]s mest særpregede kvinneskikkelser, og som en myndig representant for 16- og 1700-tallets [[leksikon:adel|adel]]. Hun var en kapabel dikter, og hennes salmeoversettelser var i bruk lenge etter hennes død.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Elingard.jpg|Verset over hoveddøra på Elingård er skrevet av Birgitte Kaas.|Hege Glad}}
'''[[Birgitte Christine Kaas]]''' (født 1682, død 1761) var salmedikter, og bodde på [[Elingård]] i [[Onsøy]]. I dag huskes hun som en av [[1700-tallet]]s mest særpregede kvinneskikkelser, og som en myndig representant for 16- og 1700-tallets [[leksikon:adel|adel]]. Hun var en kapabel dikter, og hennes salmeoversettelser var i bruk lenge etter hennes død.</onlyinclude>


==Personlig og økonomisk liv==
==Personlig og økonomisk liv==
Birgitte Christine Kaas ble født på [[Elingaard]] [[2. oktober]] [[1682]] til foreldrene [[Leksikon:Stiftamtmann|stiftamtmann]] [[Hans Kaas]] og [[Sophie Amalie Bielke]]. Vi vet lite om oppveksten hennes, men hun var foreldreløs da hun var 18 år gammel. Hun skal også ha vært i huset hos [[Grevinne von Schindel]], elskerinnen til [[Fredrik 4.]] Da hun var 31 år, giftet hun seg i [[1713]] med [[Leksikon:generalløytnant|generalløytnant]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt]]. Sammen med sin mann, og alene i hans fravær styrte hun herregårdene [[Elingård]], [[Kjølberg]] og [[Sande]], med disses [[sagbruk]] og [[leilendinger]]. Likevel slet familien med dårlig økonomi. <ref>”Kaas, Birgitte Christine” i ’’Norsk biografisk leksikon’’. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref> Hun var kjent som en myndig bestyrer som holdt (omgangsformene i hevd) og styrte eiendommene sine med fast hånd. Hun gikk derfor under det spøkefulle tilnavnet ”General Birthe”. .<ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref>
Birgitte Christine Kaas ble født på [[Elingaard]] [[2. oktober]] [[1682]] til foreldrene [[Leksikon:Stiftamtmann|stiftamtmann]] [[Hans Kaas]] og [[Sophie Amalie Bielke]]. Vi vet lite om oppveksten hennes, men hun var foreldreløs da hun var 18 år gammel. Hun skal også ha vært i huset hos ''Grevinne von Schindel'', elskerinnen til ''Fredrik 4.'' Da hun var 31 år, giftet hun seg i [[1713]] med [[Leksikon:generalløytnant|generalløytnant]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt]]. Sammen med sin mann, og alene i hans fravær styrte hun herregårdene [[Elingård]], [[Kjølberg]] og [[Sande]], med disses [[sagbruk]] og [[leilendinger]]. Likevel slet familien med dårlig økonomi. <ref>«Kaas, Birgitte Christine» i ''Norsk biografisk leksikon''. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref> Hun var kjent som en myndig bestyrer som holdt (omgangsformene i hevd) og styrte eiendommene sine med fast hånd. Hun gikk derfor under det spøkefulle tilnavnet «General Birthe».<ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref>


Hun bodde på Elingård hele livet, med [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] og sønnene [[Valentin Hartvig Henrichsen Huitfeldt|Valentin]] og [[Christopher Christian Henrichsen Huitfeldt|Christopher]]. Et unntak er perioden etter at gården brant til grunnen i 1746. Mens gården ble gjenoppbygd flyttet hele husholdet til [[Kjølberg]], hvor de ble boende til [[1749]] hvor det nye Elingård var klart til innflytting.  
Hun bodde på Elingård hele livet, med Henrik Jørgen Huitfeldt og sønnene [[Valentin Hartvig Henrichsen Huitfeldt|Valentin]] og [[Christopher Christian Henrichsen Huitfeldt|Christopher]]. Et unntak er perioden etter at gården brant til grunnen i 1746. Mens gården ble gjenoppbygd flyttet hele husholdet til [[Kjølberg (Onsøy)|Kjølberg]], hvor de ble boende til det nye hovedhuset på Elingård var klart til innflytting i [[1749]].  


Sammen med Henrik Jørgen opprettet Birgitte Christine et fattighus i [[1716]]. Det lå på [[Nordre Kolberg]] i [[Onsøy]], og gikk under navnet [[Elingaards Hospital]]. Det dekket husrom og understøttelse for seks fattige. I [[1728]] besto stiftelsens kapital av 230 riksdaler. .<ref>”Kaas, Birgitte Christine” i ’’Norsk biografisk leksikon’’. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref>
Sammen med Henrik Jørgen opprettet Birgitte Christine et fattighus i [[1716]]. Det lå på [[Nordre Kolberg]] i [[Onsøy]], og gikk under navnet [[Elingaards Hospital]]. Det dekket husrom og understøttelse for seks fattige. I [[1728]] besto stiftelsens kapital av 230 riksdaler. .<ref>«Kaas, Birgitte Christine» i ''Norsk biografisk leksikon''. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref>


==Kulturliv==
==Kulturliv==
Birgitte Christine hadde god utdannelse, og behersket flere språk. I tillegg komponerte hun musikk og skrev dikt. Kanselliråd [[Carl Deichmann]] skrev om henne at hun var ”af et klygtigt Hoved, munter og beleven. Hendes fleste Compositioner bestod i artige Sangviser eller Arier, og andre klygtige Indfald”.<ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref> Da kong [[Christian 4.]] besøkte Norge i [[1733]] hadde han med sin svigermor ,’’markgrevinnen av Brandenburg-Kulmbach’’, som oppfordret Birgitte Christine til å bruke sine evner på gudelig vis. Året etter ga hun derfor ut ”Nogle aandelige Psalmer. Overs. Af det Tydske Sprog paa Dansk af den, som inderlig begiærer at have udi sit Hierte Bestandig Christi Kierlighed”, som bestod av 28 salmer oversatt fra tysk. Salmene er senere gjengitt i en rekke salmebøker, så som [[Eril Ludvigsen Pontoppidan|Pontoppidans]], [[Ove Høegh Guldberg|Guldbergs]] og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s salmebøker. .<ref>”Kaas, Birgitte Christine” i ’’Norsk biografisk leksikon’’. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref>
Birgitte Christine hadde god utdannelse, og behersket flere språk. I tillegg komponerte hun musikk og skrev dikt. Kanselliråd [[Carl Deichman]] skrev om henne at hun var «af et klygtigt Hoved, munter og beleven. Hendes fleste Compositioner bestod i artige Sangviser eller Arier, og andre klygtige Indfald».<ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref> Da kong [[Christian 4.]] besøkte Norge i [[1733]] hadde han med sin svigermor, markgrevinnen av Brandenburg-Kulmbach, som oppfordret Birgitte Christine til å bruke sine evner på gudelig vis. Året etter ga hun derfor ut ''Nogle aandelige Psalmer. Overs. Af det Tydske Sprog paa Dansk af den, som inderlig begiærer at have udi sit Hierte Bestandig Christi Kierlighed'', som bestod av 28 salmer oversatt fra tysk. Salmene er senere gjengitt i en rekke salmebøker, så som [[Erik Pontoppidan d.y.|Pontoppidans]], [[Ove Høegh Guldberg|Guldbergs]] og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s salmebøker. .<ref>«Kaas, Birgitte Christine» i ''Norsk biografisk leksikon''. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref>
   
   
I brever fra Birgitte Christine framgår det også at hun diktet selv. Hun skrev at hun hadde forfattet ”en temmelig Deel poetiske Sager i adskillige Materier som jeg havde samlet og konserveret for min egen Plaisir”, dessverre forsvant disse da [[Elingård]] brant ned i [[1746]]. Hun hadde også et omfattende bibliotek, men dette strøk også med i brannen,<ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref>
I brever fra Birgitte Christine framgår det også at hun diktet selv. Hun skrev at hun hadde forfattet «en temmelig Deel poetiske Sager i adskillige Materier som jeg havde samlet og konserveret for min egen Plaisir», dessverre forsvant disse da [[Elingård]] brant ned i [[1746]]. Hun hadde også et omfattende bibliotek, men dette strøk også med i brannen,<ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref>


==Tradisjonen om Birgitte Christine Kaas==
==Tradisjonen om Birgitte Christine Kaas==
Det har dannet seg tradisjonsmateriale om Birgitte Christine Kaas. Mest kjent er mytene om at gjenferdet hennes går igjen på Elingård. Historien om dødsfallet hennes er også særpreget: Birgitte Christine skal ha vært svært glad i kortspill. Kvelden hun døde skal hun ha vært på Kjølberg og spilt og drukket en hel del. Kusken skal ha hjulpet henne opp i vogna og kjørt hjem til Elingaard i regnværet, for så å finne vogna tom da han kom fram. Historien sier videre både at fanden tok henne, at hun aldri ble funnet og at kusken myrdet henne. Den siste av disse påstandene er en overdrivelse, da kroppen hennes ble begravd i [[Jens Bjelkes gravkapell]] i [[gamle Onsøy kirke]]. Ifølge tradisjonen skal hun være begravd med en bok i den ene hånden og et ris i den andre, for å symbolisere at hun var en dame med streng hustukt og boklig lærdom. <ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 82</ref>
Det har dannet seg tradisjonsmateriale om Birgitte Christine Kaas. Mest kjent er mytene om at gjenferdet hennes går igjen på Elingård. Historien om dødsfallet hennes er også særpreget: Birgitte Christine skal ha vært svært glad i kortspill. Kvelden hun døde skal hun ha vært på Kjølberg og spilt og drukket en hel del. Kusken skal ha hjulpet henne opp i vogna og kjørt hjem til Elingaard i regnværet, for så å finne vogna tom da han kom fram. Historien sier videre både at fanden tok henne, at hun aldri ble funnet og at kusken myrdet henne. Den siste av disse påstandene er en overdrivelse, da kroppen hennes ble begravd i [[Jens Bjelkes gravkapell]] i [[gamle Onsøy kirke]]. Ifølge tradisjonen skal hun være begravd med en bok i den ene hånden og et ris i den andre, for å symbolisere at hun var en dame med streng hustukt og boklig lærdom. <ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 82</ref>


==I populærkulturen==
Lars Tore Bøes krimroman [http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9532/boker/2.html ''Det femte bud''] handler om Birgitte Christine Kaas’ dødsfall.  
* Lars Tore Bøes krimroman [http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9532/boker/2.html Det femte bud] handler om Birgitte Christine Kaas’ dødsfall.  


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 27: Linje 27:
<references/>
<references/>


{{DEFAULTSORT:Kaas, Birgitte Christine}}
{{DEFAULTSORT:Kås, Birgitte Christine}}
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Fødsler i 1682]]
[[Kategori:Fødsler i 1682]]
[[Kategori:Dødsfall i 1761]]
[[Kategori:Dødsfall i 1761]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
{{F1}}
[[Kategori:Onsøy]]
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}{{F1}}

Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 09:57

Verset over hoveddøra på Elingård er skrevet av Birgitte Kaas.
Foto: Hege Glad

Birgitte Christine Kaas (født 1682, død 1761) var salmedikter, og bodde på Elingård i Onsøy. I dag huskes hun som en av 1700-tallets mest særpregede kvinneskikkelser, og som en myndig representant for 16- og 1700-tallets adel. Hun var en kapabel dikter, og hennes salmeoversettelser var i bruk lenge etter hennes død.

Personlig og økonomisk liv

Birgitte Christine Kaas ble født på Elingaard 2. oktober 1682 til foreldrene stiftamtmann Hans Kaas og Sophie Amalie Bielke. Vi vet lite om oppveksten hennes, men hun var foreldreløs da hun var 18 år gammel. Hun skal også ha vært i huset hos Grevinne von Schindel, elskerinnen til Fredrik 4. Da hun var 31 år, giftet hun seg i 1713 med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt. Sammen med sin mann, og alene i hans fravær styrte hun herregårdene Elingård, Kjølberg og Sande, med disses sagbruk og leilendinger. Likevel slet familien med dårlig økonomi. [1] Hun var kjent som en myndig bestyrer som holdt (omgangsformene i hevd) og styrte eiendommene sine med fast hånd. Hun gikk derfor under det spøkefulle tilnavnet «General Birthe».[2]

Hun bodde på Elingård hele livet, med Henrik Jørgen Huitfeldt og sønnene Valentin og Christopher. Et unntak er perioden etter at gården brant til grunnen i 1746. Mens gården ble gjenoppbygd flyttet hele husholdet til Kjølberg, hvor de ble boende til det nye hovedhuset på Elingård var klart til innflytting i 1749.

Sammen med Henrik Jørgen opprettet Birgitte Christine et fattighus i 1716. Det lå på Nordre Kolberg i Onsøy, og gikk under navnet Elingaards Hospital. Det dekket husrom og understøttelse for seks fattige. I 1728 besto stiftelsens kapital av 230 riksdaler. .[3]

Kulturliv

Birgitte Christine hadde god utdannelse, og behersket flere språk. I tillegg komponerte hun musikk og skrev dikt. Kanselliråd Carl Deichman skrev om henne at hun var «af et klygtigt Hoved, munter og beleven. Hendes fleste Compositioner bestod i artige Sangviser eller Arier, og andre klygtige Indfald».[4] Da kong Christian 4. besøkte Norge i 1733 hadde han med sin svigermor, markgrevinnen av Brandenburg-Kulmbach, som oppfordret Birgitte Christine til å bruke sine evner på gudelig vis. Året etter ga hun derfor ut Nogle aandelige Psalmer. Overs. Af det Tydske Sprog paa Dansk af den, som inderlig begiærer at have udi sit Hierte Bestandig Christi Kierlighed, som bestod av 28 salmer oversatt fra tysk. Salmene er senere gjengitt i en rekke salmebøker, så som Pontoppidans, Guldbergs og Landstads salmebøker. .[5]

I brever fra Birgitte Christine framgår det også at hun diktet selv. Hun skrev at hun hadde forfattet «en temmelig Deel poetiske Sager i adskillige Materier som jeg havde samlet og konserveret for min egen Plaisir», dessverre forsvant disse da Elingård brant ned i 1746. Hun hadde også et omfattende bibliotek, men dette strøk også med i brannen,[6]

Tradisjonen om Birgitte Christine Kaas

Det har dannet seg tradisjonsmateriale om Birgitte Christine Kaas. Mest kjent er mytene om at gjenferdet hennes går igjen på Elingård. Historien om dødsfallet hennes er også særpreget: Birgitte Christine skal ha vært svært glad i kortspill. Kvelden hun døde skal hun ha vært på Kjølberg og spilt og drukket en hel del. Kusken skal ha hjulpet henne opp i vogna og kjørt hjem til Elingaard i regnværet, for så å finne vogna tom da han kom fram. Historien sier videre både at fanden tok henne, at hun aldri ble funnet og at kusken myrdet henne. Den siste av disse påstandene er en overdrivelse, da kroppen hennes ble begravd i Jens Bjelkes gravkapell i gamle Onsøy kirke. Ifølge tradisjonen skal hun være begravd med en bok i den ene hånden og et ris i den andre, for å symbolisere at hun var en dame med streng hustukt og boklig lærdom. [7]

Lars Tore Bøes krimroman Det femte bud handler om Birgitte Christine Kaas’ dødsfall.

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ «Kaas, Birgitte Christine» i Norsk biografisk leksikon. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.
  2. ↑ Eliassen, Sven G. «Elingård» i Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81
  3. ↑ «Kaas, Birgitte Christine» i Norsk biografisk leksikon. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.
  4. ↑ Eliassen, Sven G. «Elingård» i Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81
  5. ↑ «Kaas, Birgitte Christine» i Norsk biografisk leksikon. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.
  6. ↑ Eliassen, Sven G. «Elingård» i Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81
  7. ↑ Eliassen, Sven G. «Elingård» i Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 82
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Birgitte_Christine_Kaas&oldid=2054981»