Bjørbelia søndre under Kabberud
Bjørbelia søndre var en av flere husmannsplasser under Kabberud i tidligere Vinger kommune beliggende i lia som har gitt plassene navn.
| Bjørbelia søndre | |
|---|---|
| |
| Kartet viser beliggenheten til to av plassene i Bjørberglia. Rundt Digeren ligger også Fredviken, Gamlevangen, Vardeby, Gaaseviken, Hellerud, Nystellet, Ladderud, Pusut og Tekstebakken. Kommunegrensa mellom Vinger og Eidskog kommune er avmerket. Statens kartverk (1887) | |
| Alt. navn: | Bjørberglien søndre, Bjørbelien søndre |
| Først nevnt: | 1723 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 9 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Kabberud hadde en husmann allerede i 1723, og det er mye som tyder på at det kan ha vært i Bjørbelia fordi de øvrige plassene på Kabberud, Kabberudmoen og Kabberudbråten, ikke ble ryddet før på 1730-tallet og senere. Trolig var Tor Gulbrandsen den første husmannen i Bjørbelia, men her som ellers under Kabberud, flyttet husmennene så ofte at det er vanskelig å vite noe sikkert om dette.
Til å begynne med var det bare en plass i Bjørbelia, og det var felleseie for alle Kabberudgardene og før jul i 1769 fikk husmannen der Nils Pedersen (1703 – 1783) oppsigelse. Han hadde ikke betalt avgiften og var kanskje heller ikke den det var lettest å ha med å gjøre. Flere ganger lovte han å flytte, og i 1772 ble han dømt til å betale skyldig avgift med 5 daler pluss omkostninger og så flytte derifra.
Omkring 1785 ble det to plasser i Bjørbelia, søndre og nordre, og senere også en til som vi har valgt å kalle Bjørbeliaplass.
Her omtales den søndre plassen:
Det er mulig at dette er den opprinnelige plassen i og med at den søndre hadde en sentral plassering i forhold til stier og veier i området slik det framgår av eldre kart.
I 1801 var Ole Olsen som var født omkring 1767 i Bjørbelia søndre. Han var gift med Marte Danielsdatter (1761 – 1805) og som enkemann i 1808 med Eli Engebretsdatter fra Kapstad. Ole fikk to døtre og sønner i årene 1787 til 1797.
Til denne plassen i Bjørbelia kom Gullik Olsen (1784 – 1849) og kona Kari Hansdatter født omkring 1781. I årene 1807 til 1832 fikk ekteparet seks gutter og to jenter, tre av dem døde som spedbarn. Gullik var mobilisert i 1807 - 08, og da soldatene lå på Sjølimoen, skal kona til Gullik ha kokt graut som hun bar ned til mannen sin.
Gulliks sønn Gulbrand (1827 – 1868) hadde plassen etter faren, men døde forholdsvis tidlig og etterlot seg fire barn. Som enke giftet Maren Gudmundsdatter (1826 – 1886) fra Jonsrud i Brandval seg i 1873 med Nils Nilsson (1851 – 1914) fra Östmark i Värmland.
Nils ble enkemann i 1886 og giftet seg fem år senere med Mathea Arntsdatter Olsen (1853 – 1915) fra Gravberget, og disse var de siste på Bjørbelia søndre. I hans to ekteskap ble det henholdsvis ett og fire barn.
I 1875 kunne Nils Nilsson som "Husmand med Jord" fø 3 kyr, 8 sauer og 1 geit, og så ¼ tønne bygg, 1 tønne blandkorn og sette 2 tønner poteter.
Mathea Bjørberglien var kjent for sine krefter. Hun skulle ha veddet med en landhandler på Åbogen om at hun kunne bære mjølsekken som den var fra Åbogen til Bjørbelia, og klarte hun det, skulle hun få sekken. Det fortelles at det var Mathea som vant. En gang skal hun ha reddet ei ku som hadde gått seg ned i myra. To karer hadde prøvd å få kua opp, men så kom Mathea: ”Gå unna, smågutter”, sa hun. Så fikk hun tak i ei raje slik at hun kom seg ut til kua, tok dyret i hornene og halte det opp.
Mathea var svært dugende også heime. Hun fikk stelt opp stua på plassen og dyrket opp jorda så hun kunne fø 4-5 kyr som hun solgte avdråtten av. Til dyrene kokte hun låg av rognebær og rognebark, låggryta stod på året rundt, het det. Hun var også flink til å veve vadmel og bake flatbrød.
Det er vanskelig å si hva navnet på plassene står for. Forstavelsen bjør kan være knyttet til enten bjørn eller bever, mens mellomleddet be muligens er en forkortet form av berg eller ber (bær). På kart fra omkring 1800 er navnet skrevet Biørnbærlien, som da må tolkes som lia der bjørnen spiser bær og ikke som ei li hvor det vokser bjørnebær (Rubus fruticosus), ei plante som ikke er del av den naturlige floraen i distriktet.
Navnet har også blitt skrevet som Bjørberglien, Bjørberlien, Bjørberlia og Bjørbelien. Statens kartverk har vedtatt navneformen Bjørbelia, mens andre skrivemåter er avslått.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 274. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole Olsen, Kabbberud i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Nils Nilsen, Pladsen Bjørbelien i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Nils Bjørberglien, Bjørberglien i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Nils N. Bjørberglien, Bjørberglien i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet