Bjerke (gård i Vestre Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Tagg: Tilbakestilt |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 59 | | gnr = 59 | ||
| bnr = | | bnr = |
Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Bjerke | |
---|---|
Foto: Oslo Museum (1860-1870).
| |
Rydda: | Eldre jernalder |
Utskilt: | Ringi og Tanum |
Sted: | Tanum |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Bærum |
Gnr.: | 59 |
Type: | Matrikkelgård |
Adresse: | Sopelimkroken 30 |
Postnummer: | 1341 Slependen |
Bjerke er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 59. Navnet kommer antakelig av tresorten bjerk.
Historie
Den ble ryddet i eldre jernalder av jord fra Ringi og Tanum gård. Gården var en fjerdingsgård som tilhørte Tanum kirke. Bjerke ble avfolket etter Svartedauden og lå øde til utpå 1600-tallet, da en leilending ryddet og bygde opp gården. Gården ble delt i 1661. På Asker museum står det en 1600-talls kiste fra Bjerke.
Bjerke var kapellangård under Asker kirke fra 1755 til 1873. I 1815 var presten på Bjerke forlikskommissær. Asker Seminar, starten på lærerutdannelsen i Norge, lå på Bjerke fra 1834 til 1898. Da ble lærerskolen flyttet til Holmestrand.
I 1904 ble Søndenfjeldske Skolehjem for sædelig forkomne barn opprettet på Bjerke. Det ble senere institusjonen Bjerketun. Kornmagasinet for Bærum ble opprettet på Bjerke i 1809. Det ble flyttet til Bærums Verk og er senere revet. På Eikehaugen, nordvest på gården ligger flere gravrøyser.
I 1828 hadde gården 185 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer.
Husmannsplass under Bjerke
Moltemyra var tidlig husmannsplass under Bjerke.
Ekstrne lenker
Bjerke (gård i Vestre Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |