Blindern (gård i Oslo)
Blindern var en stor gård som ble delt i middelalderen.
Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under Nonneseter kloster, kommet under Akershus slott som følge av reformasjonen. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, solgte Kronen i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp.
I 1701 ble gården delt, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.
Nedre Blindern
Utdypende artikkel: Nedre Blindern
Nedre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i Blindernveien 19. Gården tilhørte Caspar Hermann von Hausmann. I 1734 solgt til oppsitteren Haagen Halvorsson Blindern. Sønnen Halvor Blinderen var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket poteter. Fra 1856 var den prestegård for Vestre Aker, og fra 2000 har den vært bolig for biskopen av Oslo.
Øvre Blindern
Utdypende artikkel: Øvre Blindern
Øvre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i Blindernveien 31. I 1701 tilfalt denne Anne Cathrine Toller, og i 1789 ble den solgt til Halvor Blinderen på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av Universitetet i Oslos bygninger på Blindern på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye Universitetsbiblioteket (Georg Sverdups hus).
KIlder
- Blindern gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket