Borgen (gårder i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Borgen (gårder i Oslo)|Borgen]]''' er flere gårder med i dag matrikkelnummer 36 og 40 i [[Bydel Vestre Aker]] i [[Oslo kommune]]. | '''[[Borgen (gårder i Oslo)|Borgen]]''' er flere gårder med i dag matrikkelnummer 36 og 40 i [[Bydel Vestre Aker]] i [[Oslo kommune]]. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Byrgin'', sammensatt av ordene ''borg'' og ''vin'' og betyr «naturlig eng». | ||
Gården er navn i [[1170]] som klostergods under [[Hovedøya kloster|cistersienserklosteret på Hovedøya]], og ble delt i Store og Lille Borgen allerede i [[middelalderen]]. Etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]], men solgt til private eiere i 1689. I 1746 ble gården solgt til sogneprestembetet i Christiania. | |||
== Deling av Store Borgen == | == Deling av Store Borgen == | ||
Sogneprestembetet i Christiania | Sogneprestembetet i Christiania solgte gården i to parter i 1825, da da en halvpart, bruksnummer 1 i skjøte 3. mai ble solgt til Ener Andersen, mens den andre halvparten først i 1835 ble solgt til Ole Syversen. Syversens del fikk bruksnummer 4 og videreførte navnet Store Borgen. | ||
Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 [[speciedaler]] til høyesterettsadvokat, senere [[Aker sorenskriverembete|sorenskriver i Aker]], stortingsmann, [[stortingspresident]] og statsråd [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]] (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området. | Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 [[speciedaler]] til høyesterettsadvokat, senere [[Aker sorenskriverembete|sorenskriver i Aker]], stortingsmann, [[stortingspresident]] og statsråd [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]] (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området. | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
== Tuengen gnr. 36/1 == | == Tuengen gnr. 36/1 == | ||
{{thumb|Tuengen.jpg|Våningshuset på Tuengen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1936}} | |||
{{Utdypende artikkel|Tuengen (Oslo)}} | {{Utdypende artikkel|Tuengen (Oslo)}} | ||
Sideversjonen fra 8. jun. 2020 kl. 11:37
| Borgen (gårder i Oslo) | |
|---|---|
| |
| Maleri av Marie Tannæs fra 1895. Foto: Oslo Museum
| |
| Først nevnt: | 1170 |
| Sted: | Borgen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 36 og 40 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Borgenveien 27 (Store Borgen) Tuengveien 10 (Tuengen) Borgenveien 14 (Lille Borgen) Tuengen allé 4 (Lille Borgen) |
Borgen er flere gårder med i dag matrikkelnummer 36 og 40 i Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin og betyr «naturlig eng».
Gården er navn i 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i Store og Lille Borgen allerede i middelalderen. Etter reformasjonen ble den krongods, men solgt til private eiere i 1689. I 1746 ble gården solgt til sogneprestembetet i Christiania.
Deling av Store Borgen
Sogneprestembetet i Christiania solgte gården i to parter i 1825, da da en halvpart, bruksnummer 1 i skjøte 3. mai ble solgt til Ener Andersen, mens den andre halvparten først i 1835 ble solgt til Ole Syversen. Syversens del fikk bruksnummer 4 og videreførte navnet Store Borgen.
Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 speciedaler til høyesterettsadvokat, senere sorenskriver i Aker, stortingsmann, stortingspresident og statsråd Søren Anton Wilhelm Sørenssen (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området.
Store Borgen gnr. 36/4
I 1897 ble Sætrangs løkke på 57 dekar kjøpt av Kristiania kommune for Vestre gravlund for byens vestlige områder.
Tuengen gnr. 36/1
Utdypende artikkel: Tuengen (Oslo)
Lille Borgen gnr. 40/1
Lille Borgen gnr. 36/?
Kilder
- Borgen gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket