Brødrene Guidotti: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (malfiks) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
* ''Norsk biografisk leksikon'', b. 13. | * ''Norsk biografisk leksikon'', b. 13. | ||
* Risåsen, Geir: ''Slottet''. Press , 2002 | * Risåsen, Geir: ''Slottet''. Press , 2002 | ||
*{{ Kilde bok | forfatter = Valebrokk, Eva | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norske slott, herregårder og gods | isbn = 8276940234 | *{{Kilde bok | forfatter = Valebrokk, Eva | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norske slott, herregårder og gods | isbn = 8276940234 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804079 | side = }} | ||
{{DEFAULTSORT:GUIDOTTI, BRØDRENE}} | {{DEFAULTSORT:GUIDOTTI, BRØDRENE}} | ||
Sideversjonen fra 9. jul. 2017 kl. 16:26
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803, død 10. februar 1878) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831.[1]. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.[2] Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på Bratz´maleri fra 1843 titulert «Marked på Stortorvet». Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet.[3] Brødrene er nevnt i skillingsvisa «Jeg er en fattiggutt fra Vika» (også kjent som «Gipsgutten»).
Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall[4] og Det kongelige slott.[5]
Familien
Giacinto ble gift med Christina Marie (1814-1903) fra Drammen og de fikk sønnen Bernhardino O.P.C.(?)[6], Francisca (1840-) og datteren Anna Marie Elisabeth (1839-1934). Anna Marie ble gift med kapellmester Johan Hennum. Deres datter Lilli Rachel Hennum ble i 1901 gift med maleren Harald Sohlberg.
Pietro ble gift med Karen Sophie Thønnesen (1820-1883) fra Kongsberg og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-1899), Pietro Raffaello (1838-1899), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Nathalie (1850-1936), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.[7] Hans yngste datter Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren Ludvig Skramstad, men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma[8].
Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.
Fotnoter
- ↑ Bergersen 1996
- ↑ «P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 206-208
- ↑ Se Digitalt museum
- ↑ Valebrokk, s. 307
- ↑ Risåsen, s. 37
- ↑ G.B. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
- ↑ P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
- ↑ «Ludvig Skramstad», i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555
Litteratur
- Bergersen, Terje 1996: «Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania», i: Tobias 4/96, Oslo byarkiv
- Folketellingen 1865 for Christiania.
- Folkebladet, 1901
- Norsk biografisk leksikon, b. 13.
- Risåsen, Geir: Slottet. Press , 2002
- Valebrokk, Eva (1997) Norske slott, herregårder og gods – Andresen & Butenschøn, [Oslo]. ISBN 8276940234.