Brekke (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+1723,1765,1803,1838)
Linje 18: Linje 18:




==Navnet==
Navnet uttales i dag vanligvis «bre`kke», men [[Oluf Rygh]] har notert at den tradisjonelle uttalen er «bræ`kke», med -lyd.<ref>Rygh, bind 5,s.271</ref> Navnet kommer, ifølge Rygh, av substantivet «Brekka» (f.), som betyr «Bakke mellem to Flader».
Eldre skriftlige former er Brecke (1528, 1578), Bræcke (1593), Breche (1661), Brecke (1723).
<br />
==Topografi og beliggenhet==
<br />
==Eldre historie==
Brekke hører trolig med blant de aller eldste gårdene på Eiker, som kan være ryddet før år 0.<ref>Moseng, s.319</ref>
<br />


==Navnet==
==Beliggenhet og topografi==
==Opprinnelse og forhistorie==
===Arkeologiske funn og kulturminner===
===Arkeologiske funn og kulturminner===
===Høymiddelalderen (1050-1350)===
===Middelalderen (1050-1500)===
===Seinmiddelalderen (1350-1500)===
Den var én samlet gård i høymiddelalderen og var fortsatt i bruk gjennom ødegårdsperioden i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref>
<br />
 
===Tidlig nytid (1500-1650)===
===Tidlig nytid (1500-1650)===
I 1528/29 nevnes [[Torstein Brekke|«Tosten i Brecke»]] både i [https://www.nb.no/items/84a1a9e61969ade7f53c2e62e01d358d?page=85 Skattemanntall for gjengjerden av Bragernes len] og i [https://www.nb.no/items/84a1a9e61969ade7f53c2e62e01d358d?page=341 Akershus slotts inntektsregnskap]]. Som «hjelp til slottet» betalte han to sagbord i skatt.


==Fra matrikler og panteregister==
Brekke er imidlertid ikke nevnt i skattematrikkelen fra 1647.
<br />
<br />


==Eiere og brukere==
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 50%; float: right;">
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
| '''Matrikkel 1647'''
| Matrikkel 1647
| xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler
| Gården er ikke med i 1647-matrikkelen
|-
|-
| '''Gammel matrikkel'''
| Gammel matrikkel
| MN xxx med skyld xx lispund
| MN 188 med skyld 1 skippund 10 lispund tunge
|-
|-
| '''Matrikkel 1838'''
| Matrikkel 1838
| MN xx med skyld x riksdaler x skilling
| MN 68: Sju bruk med samlet skyld 9 daler 2 ort 8 skilling
|-
|-
| '''Matrikkel 1887'''
| Matrikkel 1887
| Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre
| Gnr. 111: Ti bruk med samlet skyld 26 mark 90 øre
|-
|-
| '''Areal og antall bruk 2009'''
| Areal og antall bruk 2009
|  
|  
|}
|}
</div>
I 1661 var '''Thord Breche''' [[oppsitter]]. Han var leilending under Kronen og skyldte 1 skippund og 3 lispund til [[Sem Øvre Eiker)|Sems jordebok]] og 7 lispund til [[Lier prestebol]]. Gården hadde skog av furu og gran til bjelker og små last.<ref>Skattemanntall for Eger Lehn og Presstegield 1661 (avskrift ved [[Gotisk gruppe Eiker]]: «Breche, Thord paaboer schylder - 1 1/2 schipund Korn offuer alt, der aff følger Sembs Jordbog - 1 schipund 3 lispd, medbøxell Lier Presteboel - 7 lispd, schauff aff  fure och gran til bielcher och smaa Last.»</ref>


I 1723 hadde '''Børge Olsen''' blitt selveier over den delen som tidligere hadde vært krongods, altså 1 skippund 3 lispund, mens [[Lier prestebol]] fortsatt eide 3 lispund i gården. Det ble sådd 8 tønner havre, avlet 16 lass høy og holdt to hester, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde en husmannsplass, der det ble sådd 1/2 tønne havre, men ingen seter og bare skog til hushjelp, gjerdefang og brensel.
<br />


==Nyere historie==
I ekstraskattmanntallet fra 1765 er ungkar '''Claus Børgersen''' oppført som bruker, men samtidig er '''Anders Johansen''' oppført som skattepliktig med en årslønn på 10 riksdaler. I tillegg bodde tjenestedrengen Amund Gundersen og pikene Kirsten Mikkelsdatter og Dorthe Jonasdatter på gården. Dessuten ble tre ektepar oppført under MN 188 Brekke:
*Husmann '''Knud Knudsen''' og hans kone '''Maren Thoresdatter'''
*Husmann '''Haagen Haagensen''' og hans kone Marthe
*[[Innerst|Inderste]] '''Jonas Olsen''' og hans kone '''Marthe Andersdatter'''
<br />


===Deling av gården fra omkring 1800===
===Deling av gården fra omkring 1800===
Mot slutten av 1700-tallet ble gården delt, slik at den i 1803 besto av fire skyldsatte bruk samt én eiendom som ikke var skyldsatt:
*Borger Clausens part, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol
*Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776. Han var ikke pålagt egen skatteskyld, men ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen.
*Ole Nilsens Enke, etter skjøte av 1/7-1793, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
*Anders Olsens part, etter skjøte av 16/2-1791, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
*Gisle Gundersens part, etter skjøte av 1/5-1795, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
<br />
===Den nye matrikkelen (1812)===
Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, fikk Brekke nytt matrikkelummer 68, og de fem brukene fikk løpenummer fra 189 til 193. Seinere ble to av brukene delt, slik at sju eiendommer ble oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:
*LN 189a: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Claus Borgersen.
*LN 189b: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Anders Borgersen.
*LN 190: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Claus Olsen.
*LN 191: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Nils Andersen.
*LN 192: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 4 ort, 20 skilling. Eier var Hans Gislesen.
*LN 193a: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Andres Steensen.
*LN 193b: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Kjersti Pedersdatter.
<br />


===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===
===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===
Linje 73: Linje 116:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
==Kilder==
==Kilder==
*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Dokumentasjonsprosjektet. O. Rygh: ''Norske Gaardsnavne'']
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|«Sigden og sagbladet»]], bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.
*[http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/om_dn.html Dokumentasjonsprosjektet. Diplomatarium Norvegicum (DN)]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Regnskaber_og_Jordebøger_fra_det_16de_Aarhundrede Wikipedia: ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'', med lenke til de digitaliserte utgavene i Nasjonalbiblioteket]
*[[Bibliografi: Mandtalls register offuer Eiger Lehn (Skattematrikkelen 1647)|Mandtalls register offuer Eiger Lehn (Skattematrikkelen 1647)]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1978|Eikerminne 1978]], s.97-112. Utg. [[1978]]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39154/32 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0112: Buskerud matrikkelprotokoll, 1723, s. 32]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39153/68 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0111: Buskerud eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 68]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/45958/177?indexing= RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 177]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39282/133?indexing=  RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 133]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39285/114  RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0061: Buskerud fogderi. Kommisjonsprotokoll for Eiker prestegjeld, 1803, s. 114]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39289/42 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0065: Buskerud fogderi. Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld, 1803-1804, s. 42]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/191 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 175]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35478/82 RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 82]




Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 05:55

Brekke
Sokn: Fiskum
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 111
Postnummer: 3320 Vestfossen


Navnet

Navnet uttales i dag vanligvis «bre`kke», men Oluf Rygh har notert at den tradisjonelle uttalen er «bræ`kke», med -lyd.[1] Navnet kommer, ifølge Rygh, av substantivet «Brekka» (f.), som betyr «Bakke mellem to Flader».

Eldre skriftlige former er Brecke (1528, 1578), Bræcke (1593), Breche (1661), Brecke (1723).

Topografi og beliggenhet


Eldre historie

Brekke hører trolig med blant de aller eldste gårdene på Eiker, som kan være ryddet før år 0.[2]

Arkeologiske funn og kulturminner

Middelalderen (1050-1500)

Den var én samlet gård i høymiddelalderen og var fortsatt i bruk gjennom ødegårdsperioden i seinmiddelalderen.[3]

Tidlig nytid (1500-1650)

I 1528/29 nevnes «Tosten i Brecke» både i Skattemanntall for gjengjerden av Bragernes len og i Akershus slotts inntektsregnskap]. Som «hjelp til slottet» betalte han to sagbord i skatt.

Brekke er imidlertid ikke nevnt i skattematrikkelen fra 1647.

Eiere og brukere

Matrikkel 1647 Gården er ikke med i 1647-matrikkelen
Gammel matrikkel MN 188 med skyld 1 skippund 10 lispund tunge
Matrikkel 1838 MN 68: Sju bruk med samlet skyld 9 daler 2 ort 8 skilling
Matrikkel 1887 Gnr. 111: Ti bruk med samlet skyld 26 mark 90 øre
Areal og antall bruk 2009

I 1661 var Thord Breche oppsitter. Han var leilending under Kronen og skyldte 1 skippund og 3 lispund til Sems jordebok og 7 lispund til Lier prestebol. Gården hadde skog av furu og gran til bjelker og små last.[4]

I 1723 hadde Børge Olsen blitt selveier over den delen som tidligere hadde vært krongods, altså 1 skippund 3 lispund, mens Lier prestebol fortsatt eide 3 lispund i gården. Det ble sådd 8 tønner havre, avlet 16 lass høy og holdt to hester, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde en husmannsplass, der det ble sådd 1/2 tønne havre, men ingen seter og bare skog til hushjelp, gjerdefang og brensel.

I ekstraskattmanntallet fra 1765 er ungkar Claus Børgersen oppført som bruker, men samtidig er Anders Johansen oppført som skattepliktig med en årslønn på 10 riksdaler. I tillegg bodde tjenestedrengen Amund Gundersen og pikene Kirsten Mikkelsdatter og Dorthe Jonasdatter på gården. Dessuten ble tre ektepar oppført under MN 188 Brekke:

  • Husmann Knud Knudsen og hans kone Maren Thoresdatter
  • Husmann Haagen Haagensen og hans kone Marthe
  • Inderste Jonas Olsen og hans kone Marthe Andersdatter


Deling av gården fra omkring 1800

Mot slutten av 1700-tallet ble gården delt, slik at den i 1803 besto av fire skyldsatte bruk samt én eiendom som ikke var skyldsatt:

  • Borger Clausens part, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol
  • Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776. Han var ikke pålagt egen skatteskyld, men ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen.
  • Ole Nilsens Enke, etter skjøte av 1/7-1793, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
  • Anders Olsens part, etter skjøte av 16/2-1791, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
  • Gisle Gundersens part, etter skjøte av 1/5-1795, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol


Den nye matrikkelen (1812)

Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, fikk Brekke nytt matrikkelummer 68, og de fem brukene fikk løpenummer fra 189 til 193. Seinere ble to av brukene delt, slik at sju eiendommer ble oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:

  • LN 189a: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Claus Borgersen.
  • LN 189b: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Anders Borgersen.
  • LN 190: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Claus Olsen.
  • LN 191: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Nils Andersen.
  • LN 192: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 4 ort, 20 skilling. Eier var Hans Gislesen.
  • LN 193a: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Andres Steensen.
  • LN 193b: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Kjersti Pedersdatter.


Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Referanser

  1. ↑ Rygh, bind 5,s.271
  2. ↑ Moseng, s.319
  3. ↑ Moseng, s.319
  4. ↑ Skattemanntall for Eger Lehn og Presstegield 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker: «Breche, Thord paaboer schylder - 1 1/2 schipund Korn offuer alt, der aff følger Sembs Jordbog - 1 schipund 3 lispd, medbøxell Lier Presteboel - 7 lispd, schauff aff fure och gran til bielcher och smaa Last.»


Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Brekke (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brekke_(Øvre_Eiker)&oldid=1030723»