Brevikruta

Brevikruta var en kystdampskipsrute som ble trafikkert fra 1896 til 1934 mellom Brevik og Kristiansand.

Omstigning/-lastning mellom Brevikbanen og Brevikruta på havna i Brevik på et postkort datert 30. desember 1903.
D/S «Kristiansand» og D/S «Brevik» fra Breviksruta møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.

Bakgrunnen for ruta var at Brevikbanen åpnet med Brevik stasjon som endestasjon Brevikbanens åpnet 15. oktober 1895. Dampskipskaia, eller postbåtbrygga ble anlagt for å kunne gi en slik gjennomgangstrafikk mellom jernbane og skipstrafikk og lå i gangavstand fra stasjonen. Brevikruta korresponderte med tog på strekningen Brevik - Oslo/Kristiania, og ble etablert av skipsreder A. Johnsen i Skien kort tid etter at Breviksbanen ble bygd. Ruta fikk umiddelbart en betydelig trafikk og tok en betydelig del av trafikkmengden mellom Sørlandet og hovedstaden.

Rutetabellen fra 1901 viser at nattoget reiste fra Vestbanen i Kristiania 23.17 («11.17 aften») og kom til Brevik neste morgen kl 05.24 hvor dampskipet fra Brevikruta lå og ventet. Postvognene ble kjørt helt fram til postbåtbrygga på et eget havnespor slik at postsekkene kunne lempes direkte ombord. Båtruta ble derfor også omtalt som «postbåtene». Ved 16.00-tiden samme dag var båten framme i Kristiansand.

Det var veldig sjeldent at toget var forsinket, og Brevikruta fikk ry på seg for å være punktlig. Den ble den raskeste måten å reise mellom Sørlandet og hovedstaden. Ved opprettelsen av Brevikruta ble også billettsalget samordnet, slik at de reisende fikk en felles billett for både togreise og båtreisen, og man kunne kjøpe køyeplasser både for togreisen og båtreisen. Denne korrespondansen med nattoget varte helt fram til 1918, da det ikke lenger var økonomisk regningssvarende. Etter dette kom toget fra hovedstaden til Brevik kl 01.25, og siden det startet tidligere, fikk man med flere reisende dra Drammen og Vestfoldbyene. I tillegg slapp en utgiftene med sovevogner. Fra 16. juni 1921 kjørte toget via Bratsbergbanen og over Kongsberg og Skien/Porsgrunn, da denne linjen hadde fått normalspor.

Skipet hadde avgang kort tid etter at toget fra hovedstaden ankom Brevik stasjon og ankom Kristiansand 11 timer senere. Returen gikk fra Kristiansand 12 før togavgang fra Brevik. Ruta hadde flere anløp underveis, blant annet i Arendal. Skipene gikk i innaskjærs skipsled, noe som sparte de reisende for noen av de hardereste overfartene i ruskevær, og seilte mot i lys og mørke, hele året. Samtidig er leden enkelte steder ganske smal enkelte steder, som mellom Gumøy og Langøy og ruta dannet slik skole for rederiets befal.

I 1903 ble Brevikruta overtatt av Arendals Dampskibsselskab (ADS) og ved siden av kystruta Oslo-Bergen var Brevikruta rederiets hovedrute.

Trafikken med korresponderende rutebåttrafikk varte fram til 1927 da Kragerøbanen og postgangen til Sørlandet gikk da denne veien fra Kragerø stasjon i noen år var endestasjon på Sørlandsbanen. Det tok det økonomiske grunnlaget bort fra rutebåttrafikken, men båtene holdt det gående fram til 1934 før de ble lagt ned. Det hadde da trafikkert strekningen nesten uten forsinkelser, bare et alvorlig uhell, men ingen menneskeliv var gått tapt, og ingen postsekk hadde blitt ødelagt. D/S «Kristiansand» forliste utenfor Risør i februar 1914 i tykk tåke og med unormale strømforhold. Men været var rolig og passasjerer og post ble brakt inn til Risør uten noen problemer.

Etter 1945 oppsto Brevikruta som selskapets langdistanse-bussrute fra Brevik til Arendal og Kristiansand. På et tidspunkt ble ruta forlenget til Oslo, og eksisterer i dag som VUs rute 190 Kristiansand - Oslo. Sørlandsekspressen.

Se også

Kilder