Brodtkorb: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Brodtkorb]]''' er en norsk slekt som nedstammer fra [[Tobias Brodtkorb (d. 1676)|Tobias Brodtkorb]] (d. 1676), som innvandret til [[Norge]] fra [[Sachsen]] i [[1643]] og ble myntskriver på [[Akershus festning]]. Slektens mest kjente hovedgrein er Brodtkorbene på [[Tjøtta]], som eide mye gods i [[Helgeland]] og [[Åfjord]]. De holdt til på Tjøttagodset, som ble kjøpt av Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.e.) i 1767. Gjennom sønnen Johan Brodtkorbs ekteskap med Maren Winther kom også mye av [[Winther]]-familiens eiendommer på Helgeland inn i familien.  
'''[[Brodtkorb]]''' er en norsk slekt som nedstammer fra [[Tobias Brodtkorb (d. 1676)|Tobias Brodtkorb]] (d. 1676), som innvandret til [[Norge]] fra [[Sachsen]] i [[1643]] og ble myntskriver på [[Akershus festning]]. Slektens mest kjente hovedgrein er Brodtkorbene på [[Tjøtta]], som eide mye gods i [[Helgeland]] og [[Åfjord]]. De holdt til på Tjøttagodset, som ble kjøpt av Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.e.) i 1767. Gjennom sønnen Johan Brodtkorbs ekteskap med Maren Winther kom også mye av [[Winther]]-familiens eiendommer på Helgeland inn i familien.  


Navnet kommer av det tyske ordet ''Brotkorb'' (''Brot'' var frem til 1800-tallet stavet ''Brodt'') og betyr «brødkurv». I følge [[Statistisk Sentralbyrå]] var det 176 personer som 1. januar 2020 hadde Brodtkorb som etternavn.
Navnet kommer av det tyske ordet ''Brotkorb'' (''Brot'' var frem til 1800-tallet stavet ''Brodt'') og betyr «brødkurv». Ifølge sagnet var slekten adlet i Tyskland og med en brødkurv i sitt våpen. Adlingen skal ha skjedd som en æresbevisning etter at en stamfar i Tyskland i trange tider forærte alt sitt gods til allmennheten og derved fylte den offentlige brødkurv.  


[[Brodtkorbgården]] i [[Kristiansund]] har navn etter skipsreder og kanselliråd [[Hans Rasmus Peter Brodtkorb (1756–1844)|Hans Rasmus Peter Brodtkorb]] (1756–1844). Slekten knyttes også til Clausengården. I [[Bærum kommune|Bærum]] finner man [[Brodtkorbsgate]], som er oppkalt etter [[Elise Nicoline Kathrine Brodtkorb (1831–1914)|Elise Brodtkorb]] f. Maschmann (1831–1914).
[[Brodtkorbgården]] i [[Kristiansund]] har navn etter skipsreder og kanselliråd [[Hans Rasmus Peter Brodtkorb (1756–1844)|Hans Rasmus Peter Brodtkorb]] (1756–1844). Slekten knyttes også til Clausengården. I [[Bærum kommune|Bærum]] finner man [[Brodtkorbsgate]], som er oppkalt etter [[Elise Nicoline Kathrine Brodtkorb (1831–1914)|Elise Brodtkorb]] f. Maschmann (1831–1914).
I følge [[Statistisk Sentralbyrå]] var det 176 personer som 1. januar 2020 hadde Brodtkorb som etternavn.


==Kjente medlemmer av slekta==
==Kjente medlemmer av slekta==

Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 08:05

Brodtkorb er en norsk slekt som nedstammer fra Tobias Brodtkorb (d. 1676), som innvandret til Norge fra Sachsen i 1643 og ble myntskriver på Akershus festning. Slektens mest kjente hovedgrein er Brodtkorbene på Tjøtta, som eide mye gods i Helgeland og Åfjord. De holdt til på Tjøttagodset, som ble kjøpt av Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.e.) i 1767. Gjennom sønnen Johan Brodtkorbs ekteskap med Maren Winther kom også mye av Winther-familiens eiendommer på Helgeland inn i familien.

Navnet kommer av det tyske ordet Brotkorb (Brot var frem til 1800-tallet stavet Brodt) og betyr «brødkurv». Ifølge sagnet var slekten adlet i Tyskland og med en brødkurv i sitt våpen. Adlingen skal ha skjedd som en æresbevisning etter at en stamfar i Tyskland i trange tider forærte alt sitt gods til allmennheten og derved fylte den offentlige brødkurv.

Brodtkorbgården i Kristiansund har navn etter skipsreder og kanselliråd Hans Rasmus Peter Brodtkorb (1756–1844). Slekten knyttes også til Clausengården. I Bærum finner man Brodtkorbsgate, som er oppkalt etter Elise Brodtkorb f. Maschmann (1831–1914).

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 176 personer som 1. januar 2020 hadde Brodtkorb som etternavn.


Kjente medlemmer av slekta

Litteratur