Brugata 10 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(/* 1910 - rettskriving)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Brugata 10.jpg|Brugata 10, inngangsparti med innsyn til bakgården.|Ida Tolgensbakk|Oktober 2009}}
{{thumb|Brugata 10.jpg|Brugata 10, inngangsparti med innsyn til bakgården.|Ida Tolgensbakk|Oktober 2009}}
<onlyinclude>I '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' i [[Oslo]] ble det en periode drevet sukkerraffineri. Raffineriet var eid av [[Even Bernhard Stenersen]], som drev gården [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten]] i [[Østre Aker]]. Det gikk nok ikke så godt, for sukkerraffineriet ble solgt på tvangsauksjon etter kort tid i 1828, og gården ble solgt til [[Jørgen Young |kjøpmann Young]]. I 1870 ble gården og tomta solgt videre til [[Kristiania kommune]]. Området skulle brukes av den nye [[Vaterland skole]]. Den ble revet i 1969.</onlyinclude> Her bodde også slakter [[Jens Theodor Jensen]] ved sin død i 1904.
<onlyinclude>I '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' i [[Oslo]] ble det en periode drevet sukkerraffineri<ref>Opplysninger fra [[Ellen Røsjø]], [[Oslo byarkiv]], 15. januar 2010</ref>. Raffineriet var eid av [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)|Even Bernhard Stenersen]] (1781–1851), som drev gården [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten]] i [[Østre Aker]]. Sukkerraffineriet ble imidlertid solgt på tvangsauksjon etter kort tid i 1828, etter at Stenersen hadde tapt store beløp ved [[bordtomtbrannen i Christiania 1819]]. Gården ble solgt til kjøpmann [[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]]. I 1870 ble gården og tomta solgt videre til [[Kristiania kommune]]<ref>{{kulturminne|169551}}</ref>. Området skulle brukes av den nye [[Vaterland skole]]. Den ble revet i 1969.</onlyinclude> Her bodde også slakter [[Jens Theodor Jensen]] ved sin død i 1904.


== 1910 ==
== 1910 ==
[[Bilde:Brugata 10 - Ørnelund - 1951.jpg|thumb|Brugata 10 i 1951 {{byline|Leif Ørnelund }}]]
[[Bilde:Brugata 10 - Ørnelund - 1951.jpg|thumb|Brugata 10 i 1951 {{byline|Leif Ørnelund }}]]
I 1910 bodde det 47 personer på adressa Brugata 10. Bygningen hadde tre etasjer, med forhus, bakbygning og sidebygning. Det var en allsidig gruppe mennesker på liten plass:  
I 1910 bodde det 47 personer på adressa Brugata 10. Bygningen hadde tre etasjer, med forhus, bakbygning og sidebygning<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392000843/ Folketellingen 1910]</ref>. Det var en allsidig gruppe mennesker på liten plass:  


I tredje etasje i forhuset bodde bakermester Erdahl med kone, seks barn og to tjenestepiker. Her bodde også litauiske [[ Anna Plesansky]] (skrevet Plegansky i folketellingen) med sin familie. De drev frukt- og tobakksforretning.  
I tredje etasje i forhuset bodde bakermester Samuel Jørgensen Erdahl, opprinnelig fra [[Ålesund]]. Han drev bakeri med utsalg i gården, og delte seks rom, kjøkken og bad med kona Mathilde Laurens og fem av familiens seks barn<ref>Munch-Møller, Marthe Glad;Tolgensbakk, Ida (2018). Brugata: et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. I: Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.</ref>. Her bodde også jødiske [[ Anna Plesansky]] (skrevet Plegansky i folketellingen), opprinnelig fra Litauen, med sin familie. De drev frukt- og tobakksforretning, og hadde atskillig mindre plass å boltre seg på.  


En barnerik familie holdt til i tredje etasje i bakbygningen. Det var Victoria og Oscar Fredrik Brynhildsen med sju barn. Oscar Fredrik og parets eldste sønn Artur står oppført som hvalfangere, med hhv ''Bødkersvend Hvalfangst'' og ''Hvalfangst (matros)'' i rubrikken for yrke. På det tidspunktet folketellingen ble holdt var de to generasjonene Brynhildsens antatte oppholdssted Sør-Georgia / ''tilsøs''. Man får håpe femten år gamle Asta hjalp sin mor i det daglige, for de resterende søsknene var fire, seks, åtte, elleve og tretten år gamle.  
En barnerik familie holdt til i tredje etasje i bakbygningen. Det var Victoria og Oscar Fredrik Brynhildsen med sju barn. Oscar Fredrik og parets eldste sønn Artur står oppført som hvalfangere, med hhv ''Bødkersvend Hvalfangst'' og ''Hvalfangst (matros)'' i rubrikken for yrke. På det tidspunktet folketellingen ble holdt var de to generasjonene Brynhildsens antatte oppholdssted Sør-Georgia / ''tilsøs''. Man får håpe femten år gamle Asta hjalp sin mor i det daglige, for de resterende søsknene var fire, seks, åtte, elleve og tretten år gamle.  
   
   
I bygningen bodde også blant annet en egghandler med familie, tre ugifte kvinner som drev café, en typograf og finnen Fredrik August Stafv, som har ''Med Legetøi og Fiskeredskaber'' i rubrikken for yrke. Hans eldste sønn var sjømann.
I bygningen bodde i tillegg blant annet en egghandler med familie, tre ugifte kvinner som drev café, en typograf og finnen Fredrik August Stafv, som har ''Med Legetøi og Fiskeredskaber'' i rubrikken for yrke. Hans eldste sønn var sjømann.


== 2010 ==
== 2010 ==
Linje 16: Linje 16:
I 2010 ligger en avdeling av Forex, Verona pizza, Melodi frisør og en Chess-butikk på adressen.
I 2010 ligger en avdeling av Forex, Verona pizza, Melodi frisør og en Chess-butikk på adressen.


== Kilder ==
==Referanser==
* Opplysninger fra [[Ellen Røsjø]], [[Oslo byarkiv]], 15. januar 2010
<references/>
* [http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392000843/ Folketellingen 1910]


==Eksterne lenker==
* {{kulturminne|169551}}


{{brugata}}
{{brugata}}


[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygårder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.914028|N|10.75482|Ø}}
{{artikkelkoord|59.914028|N|10.75482|Ø}}

Nåværende revisjon fra 19. sep. 2023 kl. 06:35

Brugata 10, inngangsparti med innsyn til bakgården.
Foto: Ida Tolgensbakk (Oktober 2009).

I Brugata 10 i Oslo ble det en periode drevet sukkerraffineri[1]. Raffineriet var eid av Even Bernhard Stenersen (1781–1851), som drev gården Tveten i Østre Aker. Sukkerraffineriet ble imidlertid solgt på tvangsauksjon etter kort tid i 1828, etter at Stenersen hadde tapt store beløp ved bordtomtbrannen i Christiania 1819. Gården ble solgt til kjøpmann Jørgen Young. I 1870 ble gården og tomta solgt videre til Kristiania kommune[2]. Området skulle brukes av den nye Vaterland skole. Den ble revet i 1969. Her bodde også slakter Jens Theodor Jensen ved sin død i 1904.

1910

Brugata 10 i 1951
Foto: Leif Ørnelund

I 1910 bodde det 47 personer på adressa Brugata 10. Bygningen hadde tre etasjer, med forhus, bakbygning og sidebygning[3]. Det var en allsidig gruppe mennesker på liten plass:

I tredje etasje i forhuset bodde bakermester Samuel Jørgensen Erdahl, opprinnelig fra Ålesund. Han drev bakeri med utsalg i gården, og delte seks rom, kjøkken og bad med kona Mathilde Laurens og fem av familiens seks barn[4]. Her bodde også jødiske Anna Plesansky (skrevet Plegansky i folketellingen), opprinnelig fra Litauen, med sin familie. De drev frukt- og tobakksforretning, og hadde atskillig mindre plass å boltre seg på.

En barnerik familie holdt til i tredje etasje i bakbygningen. Det var Victoria og Oscar Fredrik Brynhildsen med sju barn. Oscar Fredrik og parets eldste sønn Artur står oppført som hvalfangere, med hhv Bødkersvend Hvalfangst og Hvalfangst (matros) i rubrikken for yrke. På det tidspunktet folketellingen ble holdt var de to generasjonene Brynhildsens antatte oppholdssted Sør-Georgia / tilsøs. Man får håpe femten år gamle Asta hjalp sin mor i det daglige, for de resterende søsknene var fire, seks, åtte, elleve og tretten år gamle.

I bygningen bodde i tillegg blant annet en egghandler med familie, tre ugifte kvinner som drev café, en typograf og finnen Fredrik August Stafv, som har Med Legetøi og Fiskeredskaber i rubrikken for yrke. Hans eldste sønn var sjømann.

2010

I 2010 ligger en avdeling av Forex, Verona pizza, Melodi frisør og en Chess-butikk på adressen.

Referanser

  1. Opplysninger fra Ellen Røsjø, Oslo byarkiv, 15. januar 2010
  2. Brugata 10 (Oslo)Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
  3. Folketellingen 1910
  4. Munch-Møller, Marthe Glad;Tolgensbakk, Ida (2018). Brugata: et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. I: Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.



Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.914028° N 10.75482° Ø