Brugata 6 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (retter til Setesdal) |
(Litt påbegynt om bygningsmasse,..) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdal]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.<ref>Folkedans.no</ref> | Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdal]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.<ref>Folkedans.no</ref> | ||
==Bygningsmasse== | |||
Brugata 6 ble bygd i flere byggetrinn fra [[1760-tallet]] og utover. Østfløyen ble oppført i [[1790]] og inneholdt saltbod, vognskur, stall for to hester, fjøs for to kyr og 16 spiltau. I andre etasje var det et værelse, vedkamre, kornloft og høyloft. Bygningsmassen besto av utmurt bindingsverk med svalganger, og da Brugata 6 ble freda i 1927 var det fordi den var en særdeles komplett bondehandelsgård.<ref>''Aftenposten aften''. 10.01.2007. S. 49.</ref> | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
Sideversjonen fra 3. aug. 2010 kl. 09:35
Mal:Thumb høyreBrugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.[1]
Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[2] Det er denne gården som skildres av Hans Børli i novellen Ti mil:
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.[3] (...)
Novellens Marte fra Fjellskogen i Eidskog går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "Kutorget på Grønnland". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende.
Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdal, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.[4]
Bygningsmasse
Brugata 6 ble bygd i flere byggetrinn fra 1760-tallet og utover. Østfløyen ble oppført i 1790 og inneholdt saltbod, vognskur, stall for to hester, fjøs for to kyr og 16 spiltau. I andre etasje var det et værelse, vedkamre, kornloft og høyloft. Bygningsmassen besto av utmurt bindingsverk med svalganger, og da Brugata 6 ble freda i 1927 var det fordi den var en særdeles komplett bondehandelsgård.[5]
Fotnoter
Kilder
- «Brugata» i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Børli, Hans 1987: Tusseleiken, Eidskog kulturforlag
- Artikkel om Gunnar Røstad på Folkedans.no
- NRK:Byen i forandring
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |