Brugata 9 (Oslo)

2010

2009

Brugata 9 er en toetasjes hjørne-bygård fra 1981, reist som kopi av eldre bygning på tomtene etter hus fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen Den røde mølle, en av byens første pizzarestauranter. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av Alf Prøysen.

Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært garvergård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det høkere og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame Dorthea Wilberg eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.

Huset ble i 1981 gjenreist av Olav Thon etter brann året før, og innredet med pizzarestaurant i første etasje og biljard i andre. Vinduene ble tilbakeført til en mer opprinnelig stil. Pipene på taket ble droppa, og takets hunder er vekk. Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Kulturminnesøk regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet, mens Oslo bylkesikon fører bygården tilbake til 1700-tallet. Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.

Beskrivelse av tomten i 1797

Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen

I 1797 var det kjøpmann Erich Lystad som eide tomten, og den ble taksert til 630 riksdaler.

Det fantes tre bygninger på tomten. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av gården og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer.

De andre to bygningene på tomten var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.

Beboere i 1801

I 1801 bodde den 32 år gamle kjøpmannen Erich Lystad her, sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.

Skjenkested

Lilletorget med Brugata 9 til venstre.

Foto: Oslo Museum (1890-tallet)

Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I Nicolai Heiestads memoarer, En liten gutt fra Vaterland er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet. De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.

I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver Anna Karoline Andersen fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.

Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen. Tjenestepiken fra Grue var Karen Gundersen f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. Johanne Amundsdatter. Tjenestepiken fra Nes var Sofie Karlsdatter f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen.

1900-tallet

Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930.

Foto: Riksantikvaren (ukjent dato)

Brugata 9 i 1938

Foto: Ukjent

Flere skreddere averterte sine tjenester fra adressen gjennom åra. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet. I 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes.

Ekjord Agenturforretning, drevet av Karl Ekjord, hold til i bygningen i åra 1918–20. Ekjord dreiv også som eiendomsmekler. I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk med flere i arbeid.

Grosserer Sverre Lemkow som i 1918 etablerte i 1918 A/S Magasin Norge som avertere herreekvipering i bygningen. . I andre etasje ble det i desember 1919 avertert gaveartikler. Lemkov kjøpte gården i 1921. I 1923 ble huset ble ominnredet og magasinet utvidet til første og andre etasje. Virksomheten gikk konkurs i 1930 og gården ble solgt.

I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929. Fortidsminneforeningens Arno Berg gjennomførte undersøkelser av huset i 1926-7.

Trygve og Elna Sterud overtok konfeksjonsforretningen i 1930. De bygde om lokalene og drev på 30-tallet herreekviperingsforretning i første etasje i bygget. Forretningen var fremdeles i virksomhet i 1965. 1972–77 holdt Herre-Magasinet A/S til i lokalene.

På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det Firmaet Ragnvald Stabenfeldt som dreiv i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.

I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode Esther Hauan med datteren Else Karin. Esthers mann var sjømann. Ifølge Eva Johanne Lier hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i Narvesenkiosken på Lilletorget, og familien hadde sin lege i Brugata 15.

I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958-60.

Etter 1980

Fram til 2012 holdt pizzarestauranten «Den Røde Mølle» til i lokalene. Deretter var det «Lal Qila Tandoori», fulgt av «Brugata Landhandleri». «Vaterland bar og scene» åpnet i 2018.

Litteratur

• "Brugata" i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 7. Schibsted, Oslo. side 74. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Brugata 9 (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.