Brugata 9 (Oslo)

Brugata 9 er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse[1]. I 2010 inneholder gården vertshuset og pizzeriaen Den røde mølle. [2]

2010
2009

Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært garvergård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det høkere og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame Dorthea Wilberg eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.[3]

I løpet av perioden fra 1938 til 2010 har bygningen fått lagt om taket. Pipene på taket er fjerna, og takets hunder er vekk. I tillegg er vinduene i andre etasje bytta ut med nye, mindre vinduer.

Skjenkested

Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. i Nicolai Heiestads memoarer, En liten gutt fra Vaterland er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.[4] I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver Anna Karoline Andersen fra Nes på Romerike med sin familie og tjenerstab. Andersen hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo, var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted, i huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren, og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue og Nes som sine fødesteder.[5]

1930-tallet

 
Brugata 9 i 1938
Foto: Ukjent

På 1930-tallet drev Trygve Sterud herreekviperingsforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".

I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. Eva Johannes mor, Esther jobba i NarvesenkjoskenLilletorget (Oslo). I naboleiligheten bodde i samme periode Esther Hauan med datteren Else Karin. Esthers mann var sjømann. Ifølge Eva Johanne Lier hadde huset i denne perioden "plaskedo".[6]

Referanser

  1. Næsheim, Alf 1993:74
  2. Oslo byleksikon 2000:side 81
  3. Næsheim 1993:74
  4. Nicolai Heiestad. En liten gutt fra Vaterland. Tiden, Oslo 1950.
  5. Folketelling 1910
  6. E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.

Litteratur

"Brugata" i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 2. Schibsted, Oslo


  Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.