Nytt emne

Velkommen!

Velkommen ombord, Kirsten Tangen! Om du ikke tidligere har erfaring med wikiarbeid, kan det være lurt å starte med å lese litt om wikien. Ta gjerne også en titt på våre nettbaserte wikigrunnkurs og på hjelpesidene i wikien. Ellers er det bare å sette i gang å skrive om de lokalhistoriske emnene du er interessert i. Om du syns noe er vanskelig, kan administratorene våre hjelpe deg.

Skriv gjerne noen ord om deg selv på brukersiden din. Det kan gjøre det lettere for andre brukere å ta kontakt med deg på samtalesiden din. Da vil det dukke opp en oransje stripe i wikien om at du har nye meldinger. Om du har krysset av for det i innstillingene dine øverst til høyre, vil du også få beskjed på e-post. Kanskje vil du finne andre brukere med samme interesser som deg i wikien.

Wikien vår er hele tiden i utvikling, og veien blir i stor grad til mens vi går. Alle brukere er viktige i denne utviklingen. Bruk derfor samtalesider og andre kanaler aktivt til å dele erfaringer, tanker og forslag! Om du skulle være vant til å arbeide på Wikipedia, er det lurt å ha i bakhodet at lokalhistoriewiki.no skiller seg fra Wikipedia på mange måter.

Lykke til! :-)

Velkommen ombord, Kirsten Tangen! Om du ikkje har tidlegare erfaring med wikiarbeid, er det lurt å begynna med å sjå gjennom sida «Om wikien» og å kike gjennom hjelpesidene våre. Elles er det berre å setje i gang med skrivinga om lokalhistoriske emne som du er interessert i. Om du synast noko er vanskeleg, kan administratorane våre hjelpe deg.

Skriv gjerne nokre ord om deg sjølv på brukarsida di. Det kan gjera det lettare for andre brukarar å ta kontakt med deg på samtalesida di. Da vil det dukke opp ei oransje stripe i wikien om at du har nye meldingar. Om du har kryssa av for det i innstillingane dine øvst til høgre, vil du også få melding på e-post. Kanskje vil du finne andre brukarar med same interesser som deg i wikien.

Wikien vår utviklar seg heile tida, og vegen blir i stor grad til medan vi går. Alle brukarar er viktige i denne utviklinga. Bruk difor samtalesider og andre kanalar aktivt til å dele erfaringar, tankar og forslag! Om du skulle vera vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhovudet at lokalhistoriewiki.no skil seg ut frå Wikipedia på mange måtar.

Lykke til! :-)

Burist båhtem dehki, Kirsten Tangen! Gu i lä åvdep barrgam akktak wikijna lä buoremusat låhkåt «Om wikien (dán wiki birra)» ja áj guovladit mija vähkkebelijda. Ietján biesa tjállegåhtet bájkálatjhisturja ássje birra gu dån berusta. Jus lä duvne tjualbma, máhte máddet mija administratuvrijt dunji viehkedit.

Lä buoragit gu dån tjälitja ietja birra duv adnejbielláj. Dalä álkep ietjá adnejijda duv guladallat duv adnejrudnambielláj. Jus nágan lä tjállem duv adnejrudnambielláj, dalä ihtá oránnsja sárak bielleåjve vuolen gu lä duvne åđđå sárdnoma. Jus dav sárgasta duv adnejvälljimbielláj bajemus ålges bielen áj ådtjo e-påsståsárdnoma. Iehkep dån gávna ietjá adneja gu berusti sämmá ässjijt gu dådnå.

Mija wiki lä agev åvvdåmin ja bálges lä dahkam gu vádtsemin. Gájk adnej lä árrvolis dán åvvdåmij. Dajna berri dån adnet rudnambellijt ja ietjá kanálajt áhtä juogadit åtsådallamijt, ussjulmasajt ja ájádusajt! Jus dån juo tjállám Wikipediaj, dä mujte gu lokalhistoriewiki.no lä måddeláhkáj sierra Wikipediast.

Vuärrbe tjállemijn! :-)

-- --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 11:45 (CET)

Solum sanitetsforening

Diktets Venner, Skien

Ja til EF i Skien

Skien Folkeakademi

Skien kvinneråd

Skiens Sanitetsforening

Skien menighetspleie (Søsterforeningen)

Skien Søndagsskole

Skiens kvindestemmerettsforening

Porsgrunds Porselænsfabrik

Porsgrunds Porselænsfabrik ble grunnlagt i 1885, på initiativ av reder og kjøpmann Johan Jeremiassen (1843-1889). Da hadde det allerede vært produsert porselen i Europa i over 170 år, etter at Meissen ble etablert i 1709, men fabrikken i Porsgrunn var Norges første og hittil eneste porselensfabrikk.

Ifølge tradisjonen fikk Jeremiassen ideen om å starte en porselensfabrikk under et kuropphold i Karlsbad. Han oppdaget at tyske porselensfabrikker fikk to av bestanddelene i porselensmassen, kvarts og feltspat, fra Norge. Han skjønte at forholdene lå godt til rette for å produsere porselen i Porsgrunn. Her fantes kapital, arbeidskraft, tomter og havn. I Bamble, litt sør for Porsgrunn, og ved Arendal, fantes kvarts og feltspat. Kaolin og kull kunne tas som returfrakt med de mange is-skutene. På 1700-tallet hadde porselen vært et uhyre luksuriøst produkt. Sosiale reformer og høyere levestandard utover på 1800-tallet gjorde at etterspørselen etter porselen økte sterkt.

I løpet av vinteren 1887, mindre enn to år etter grunnleggelsen, var produksjonen i gang. Fabrikken produserte varer av førsteklasses kvalitet helt fra første brenning. Porselenet ble enten dreiet, presset, eller støpt i gipsformer. Det kan dekoreres; enten under eller over glasuren. Det ble benyttet ulike dekorteknikker som håndmaling, ståltrykk og bunttrykk (overføringsbilder som brennes fast). I nyere tid kom andre metoder som silketrykk. Ved dekor under glasuren – underglasurmaleri - males det på den ferdig brente skjerv, den er porøs og malingen trekker da litt inn. Så blir gjenstanden brent før glasuren legges på. Det skal høy temperatur til for å få glasuren til å smelte. Det vil si at det er få kjemikalier som kan ligge under glasuren, det er først og fremst blått, men også noe rødt. Det mest kjente eksempelet på underglasurdekor er nok stråmønsteret, malt i koboltblått. Oppå glasuren kan man male så mye man vil - overglasurmaleri. PP hadde fra starten en mengde ulike håndmalte, dels kostbare, overglasurdekorer.

Dekorene fra 1887 til ca. 1905 har nummer 1 - 3000. De er håndkolorerte eller håndmalt.

Kunstavdelingen eller - ”Underglasuren” - ble opprettet i 1901. Avdelingen skulle lage gjenstander av høy kunstnerisk kvalitet. Opp gjennom årene har en rekke kjente, norske kunstnere samarbeidet med avdelingen. Nevnes kan Gerhard Munthe, Thoralf Holmboe, Theodor Kittelsen, Brynjulf Bergslien og Oluf Wold-Torne. Den kanskje mest omtalte av PP’s designere – Nora Gulbrandsen - ledet Kunstavdelingen fra 1927 til 1948. Av designere etter krigen kan nevnes Tias Eckhoff, Eystein Sandnes, Dagny Tande Lid, Konrad Galaaen, Anne Marie Ødegaard, Grethe Rønning og Poul Jensen.

I arkivmaterialet fra PP befinner det seg en rekke priskuranter. De har navn, mål, bilde og modellnummer av de enkelte produktene og gir et godt bilde av vareutvalget. Den første produksjonen la stor vekt på fornemme ”Luxusgjenstande” og pretensiøse produkter. Men for å bedre lønnsomheten måtte PP snart satse sterkere mot et bredere marked av jevne, borgerlige husholdninger. Av priskurantene kan vi lese hvordan porselensproduksjonen, i likhet med mye annet, etter hvert ble demokratisert. Ellers er det store vareutvalget verdt å merke seg. Fabrikken produserte alt fra prydgjenstander til nyttig kjøkkenutstyr som kjevler, kjøttklubber, dørslag, sleiver forsynt med trehåndtak, speserikrukker m.m.

Allerede året etter starten, i 1888, deltok Porsgrunds Porselænsfabrik på den store nordiske utstilling i København - en debut for ny, norsk industri! Fabrikken oppnådde bronsemedalje og rosende omtale. En rekke av praktstykkene som ble vist på utstillingen befinner seg i Telemark Museums eie. I årene som fulgte var fabrikken med på en rekke utstillinger i inn- og utland. Slike store mønstringer var et fast ledd i et internasjonalt handels- og kulturliv etter 1850 og var datidens viktigste form for markedsføring. En mengde diplomer og utmerkelser som er bevart gir bevis på heder og ære.

Grenland fotballkrets

Den Christelige Disenter-Menighed i Skien og Omegn

Grenland speiderkrets

Carl Peter Lehman

Svensk-norsk portrettmaler. Født i København, død i Sigturna.

Telemark Idrettskrets

Telemark bandykrets

Grenland bandykrets ble opprettet 14.oktober 1934. Navnet ble 8.april 1969 endret til Telemark bandykrets.

Telemark gymnastikk- og turnkrets

Stiftet 27. september 1919.

Telemark skikrets

Telemarken skiforbund ble stiftet i Skien 10.12.1903, og omfattet all skisport i Telemark. Byttet senere navn til Telemark Fylkes skikrets. I 1918 ble foreningen delt i 3 kretser: Grenland, Vest-Telemark og Øst-Telemark Skikretser. Ble i 1984 igjen slått sammen til Telemark Skikrets.

Telemark sykkelkrets

Telemark Sykkelkrets ble konstituert den 11.01.1980, men det har vært sykkelutvalg siden 1960. Kretsen har følgende klubber: Grenland Sykleklubb, Kragerø Sykleklubb, Notodden Sykleklubb, Nome Sykleklubb, Skarphedin Sykkelgrupppe og Rjukan Sykleklubb.

Telemark Jæger- og Fiskeforening

Konstituert 14. mars 1912 under navnet Bratsberg Amts jeger og fiskeforening.

Gimsøy kloster A/S

Skiens tekniske aftenskole

Skien søndagsskole/ Skien offentlige tegneskole

Skien indremisjon

Skiens Verksteder

Skiens verksteder ble opprettet i 1912 etter initiativ av H. H. Holta. Selskapet kjøpte de tidligere Klosterøens mekaniske og elektriske Verksteders bygninger på østsiden av Klosterøya for å drive mekanisk verksted, skipsbyggeri og støperiarbeider. Verkstedet leverte bl.a. kraftledingsstolper til Årlifoss-anlegget og leveranser til fabrikkene på Rjukan og satte opp den nypatenterte selvregulerende damkontruksjonen i Damfossen. Under og etter andre verdenskrig ble det bygd lastebåter, selfangere og lektere. Verkstedet hadde to beddinger. Det var opptil 350 mann ansatt. I 1920-årene ble bedriften rammet av tilbakeslag og streiker, og den ble innstilt i 1925. En del av funksjonærene fortsatte driften under navnet Mekanisk Industri.

Bratsberg jernbanefunksjonærforening

Tysklandsbrigadens Veteranforbund, avd. Telemark

Forbundet ble stiftet 19. september 1989 og nedlagt 10. april 2016. Medlemmene var tidligere norske soldater i den fredsbevarende styrken i Tyskland i årene 1947 til 1953.

Hjemmenes Vel/ Husmorlaget for Skien

Telemark krets av Hjemmenes Vel/ Norges husmorforbund

Skien - Langesundgruppen av Norges husmorforbund

Brevik apotek

Brukerside

Hei Kirsten. Hyggelig at dere i Telemark bidrar så positivt på wikien! Kunne du forresten skrive litt om deg sjøl på brukersida di? Helsing --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 19. mar. 2018 kl. 12:39 (CET)

Brevik Sanitetsforening

Brevik historielag

Nicolay Wilhelm Coch

Hjørdis Lise Marie Stenvold

Eidanger Bad

Hans-Kristian Halvorsen (Arnt)

Hans-Kristian Halvorsen (Arnt) arbeidet i politiet i 40 år. Under 2. verdenskrig deltok han aktivt i den norske motstandsbevegelsen gjennom gruppen "Hector I". Ble angitt i mars 1944 og måtte rømme til Sverige. Har skrevet ned sine minner fra denne tiden.

Brevigs Blikvarefabrik A/S

M. Edward Schilbred & Søn

Forretningsgården holdt til på Fisketorget i Brevik. Startet som detaljhandel i kolonialvarer, med vekt på skipshandel. Ble etterhvert utvidet til også å omfatte trelast og skipsrederi. Forretningen var i mange år den betydeligste i Brevik. I 1899 ble sønnen, Marius Schilbred, tatt opp som kompanjong i firmaet. Etter farens død, drev han forretningen resten av livet.

Brevik Staalpresningsverk

Herlofine Aasille Herlofsen

Herlofine Aasille Herlofsen (1764-1839) var datter av Hans Herlofsen og Mette Margrethe Steen. Gift med Hans Herlofsen. Mor til Mathilde Margrethe Steen og Jacobine Bowman Herlofsen. Søster av Jacobine Herlofsen; Edward Greysel Herlofsen; Even Steen Herlofsen; Diderik Stelling Steen Herlofsen; Maren Steen Herlofsen og 5 andre. En håndskrevet oppskriftsbok (fra ca. 1785) som bærer hennes navn, befinner seg i arkivet på Brevik Bymuseum. Den har nok havnet i Brevik via en etterkommer, Hans Herlofsen Steen, f. 1863, som var telegrafbestyrer i Brevik fra 1885.

Cathinca Cecilie (Cici) Oxaal

Cathinca Cecilie (Cici) Oxaal (1867-) var datter av ingeniør Johan Gotfred Dahl Oxaal (f. 1836) og Sophie Lorentze Fernley Oxaal (f. 1845). Bodde ved folketellingen i 1875 i Støren prestegjeld. Var antagelig søster til Laura Cecilie Oxaal (f. 1872) på Eidsvoll.

Alf Jacobsens trykkeri

Lars Anker Thøversen

Lars Anker Thøversen fra Langesund i Bamble, var sjøkaptein. Gikk fra 1940 til 1943 i konvoyfart Canada/ England som mannskap på dampskipet Terrier av Tønsberg, rederi Wilhelm Wilhelmsen. Fikk den engelske "Foreign Services" i sølv fordi han var med på å redde mannskapet fra skonnerten J. R. Rafuse, hjemmehørende på New Foundland, under en storm i Atlanteren i februar 1943. Deretter seilte han i Middelhavet hvor han førte fly-bensin på kanner og fat til de engelske/ amerikanske tropper i Nord-Afrika, Sicilia og Italia. Fikk også Krigsmedaljen av kong Haakon for fortjenester av Fedrelandet under krig, 25. august 1944.

Breviks Mineralvannfabrikk

Breviks Mineralvannfabrikk eksisterte i hvert fall i tidsrommet fra 1907 fram til 1930-årene. Holdt til i Vikinggården i Brevik.

Mineralvannfabrikken Vito

Edvin Antonsens vulkaniseringsverksted, Brevik

Verkstedet holdt til i Skipper Sørensens hus i Pilebakken i Brevik i nåværende Porsgrunn kommune. Verkstedet drev en allsidig virksomhet; en kunne få lagt nye såler på gummistøvlene, få reparert dekk av alle typer, også sykkeldekk m.m.

Kilde: Johnny Sørensen: Rusleturer i Brevik, 2006, s. 39

Olai Brønstens rørleggerforretning

Olai Brønstens rørleggerforretning ble etablert i Brevik i 1950. På 2000-tallet gikk forretningen inn i Vard-gruppen (som også omfatter tidligere Trosvik Verksted) i Brevik.

Brevik Glassmesterforretning

Brevik Glassmesterforretning ble etablert i Brevik i 1956. Holdt til i Pilebakken før virksomheten ble flyttet ut på Øya.

Kilde: Johnny Sørensen: Rusleturer i Brevik, 2006, s. 39

Øya Verksted, Brevik

Øya Verksted i Brevik, i nåværende Porsgrunn kommune, startet opp i 1917. Verkstedet drev med slippsetting og reparasjoner av båter. Det ble også bygd båter her. Senere gikk verkstedet over til å produsere spesialartikler for verkstedindustrien.

Kilde: Johnny Sørensen: Rusleturer i Brevik, 2006, s. 66

Edv. Christensens Sønner

Edv. Christensens Sønner, på Øya i Brevik, drev verksted og bygde båtmotorer. ECS-motorer, som de ble kalt, ble installert i mange fritidsbåter i mellomkrigsårene.

Kilde: Johnny Sørensen: Rusleturer i Brevik, 2006, s. 66.

Cocheverven, Brevik

Skipsbyggeri for seilskuter. Lå på Øya i Brevik, på området som i dag kalles Rådhusplassen.

Røeverven, Brevik

Røeverven på Øya i Brevik, drev med reparasjon og vedlikehold av seilskuter.

A/S Bakkens Skofabrik, Skien

A/S Skiensfjordens Skofabrik

Hera Skofabrikk A/S, Skien

Bjørnsen & Sønner A/S, Skien

Gjerpen halmlutingslag

H. M. Albretsens Jernvarehandel, Brevik