Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening''' organiserer de ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen]] på [[Gjøvik]]. Foreningas historie går tilbake til 1916, da [[Gjøvik Jern- og Metallarbeiderforening]] tok initiativ til å få organisert de ansatte hos Mustad. Det ble oppretta en klubb med 400 medlemmer, som omfatta de fleste arbeiderne ved bedriften. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Mustad-arbeiderne organiserte seg nokså seint fordi lønningene og arbeidsforholdene ved bedriften var bedre enn de fleste andre steder. Første verdenskrig skapte imidlertid mer ustabile forhold, og det ble grobunn for ei fagforening.  
'''[[Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening]]''' organiserer de ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] på [[Gjøvik]]. Foreningas historie går tilbake til 1916, da [[Gjøvik Jern- og Metallarbeiderforening]] tok initiativ til å få organisert de ansatte hos Mustad. Det ble oppretta en klubb med 400 medlemmer, som omfatta de fleste arbeiderne ved bedriften. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] hevder at Mustad-arbeiderne organiserte seg nokså seint fordi lønningene og arbeidsforholdene ved bedriften var bedre enn de fleste andre steder. [[Første verdenskrig]] skapte imidlertid mer ustabile forhold, og det ble grobunn for ei fagforening.  


I 1918 stemte et flertall av klubbmedlemmene for at en skulle danne ei egen forening ved Brusveen, uavhengig av Gjøvik. Etter at Norsk Jern- og Metallarbeiderforening først hadde avslått dette ønsket, ble det en realitet fra 1. juli 1922.
I 1918 stemte et flertall av klubbmedlemmene for at en skulle danne ei egen forening ved Brusveen, uavhengig av Gjøvik. Etter at Norsk Jern- og Metallarbeiderforening først hadde avslått dette ønsket, ble det en realitet fra 1. juli 1922.


Medlemsutviklinga har fulgt kurven for antall ansatte ved Mustads anlegg på Brusveen. Mens det på 1950- og 1960-tallet var nesten 1000 personer som betalte kontingent til foreninga, var medlemstallet i 2006 nede i 150. Organisasjonen er nå tilknytta [[Fellesforbundet]].
Medlemsutviklinga har fulgt kurven for antall ansatte ved Mustads anlegg på Brusveen. Mens det på 1950- og 1960-tallet var nesten 1000 personer som betalte kontingent til foreninga, var medlemstallet i 2010 nede i 75. Brusveen Jern og Metall er tilknytta [[Fellesforbundet]], og leder pr. 2010 er [[Bjørn Øversveen]].


 
== Medlemsutviklinga i Brusveen Jern og Metall ==
== Medlemmer i Brusveen Jern og Metall ==


*1916:  400
*1916:  400
Linje 19: Linje 18:
*2001:  301
*2001:  301
*2006:  150
*2006:  150
*2010:  75


 
==Ledere==
''(ikke komplett)''
*1922–1924: [[Ivar Eriksen]]
*1924–1926: [[Kristian Nilsen]]
*1926–1927: [[Halfdan Johansen (1877–1970)|Halfdan Johansen]]
*1927–1929: [[Sigurd Evang]]
*1929–1934: [[Ivar Eriksen]]
*1934–1937: [[Jens Hansen (1888–1977)|Jens Hansen]]
*1937–1939: [[Sverre Christiansen (varaordfører)|Sverre Christiansen]]
*1939–1941: [[Kåre Nordland]]
*1941–1947: [[Kolbjørn Kristoffersen]]
*1947–1955: [[Alf R. Iversen]]
*1955–1962: [[J. Osvald Olsen]]
*1962–1971: [[Kristian Mathiesen]]
*1971–1974: [[Frede Tveit]]
*1974–: [[Willy Antonsen]]


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
*«Brusveen Jern og Metall», ''Oppland Arbeiderblad'' 5. mars 1977
*''Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening 90 år 1916-2006'' (utgitt av avdelingsstyret?)
*''Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening 90 år 1916-2006'' (utgitt av avdelingsstyret?)
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 267.  
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 267.  
*[http://www.oa.no/arkiv/article5310647.ece OA.no, 7. september 2010: «Fiskekrok ga ny smell» (lest 5. august 2014).]




[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Fagforeninger]]
[[kategori:Fagforeninger]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 9. nov. 2023 kl. 13:31

Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening organiserer de ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen på Gjøvik. Foreningas historie går tilbake til 1916, da Gjøvik Jern- og Metallarbeiderforening tok initiativ til å få organisert de ansatte hos Mustad. Det ble oppretta en klubb med 400 medlemmer, som omfatta de fleste arbeiderne ved bedriften. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard hevder at Mustad-arbeiderne organiserte seg nokså seint fordi lønningene og arbeidsforholdene ved bedriften var bedre enn de fleste andre steder. Første verdenskrig skapte imidlertid mer ustabile forhold, og det ble grobunn for ei fagforening.

I 1918 stemte et flertall av klubbmedlemmene for at en skulle danne ei egen forening ved Brusveen, uavhengig av Gjøvik. Etter at Norsk Jern- og Metallarbeiderforening først hadde avslått dette ønsket, ble det en realitet fra 1. juli 1922.

Medlemsutviklinga har fulgt kurven for antall ansatte ved Mustads anlegg på Brusveen. Mens det på 1950- og 1960-tallet var nesten 1000 personer som betalte kontingent til foreninga, var medlemstallet i 2010 nede i 75. Brusveen Jern og Metall er tilknytta Fellesforbundet, og leder pr. 2010 er Bjørn Øversveen.

Medlemsutviklinga i Brusveen Jern og Metall

  • 1916: 400
  • 1941: 520
  • 1946: 670
  • 1956: 960
  • 1966: 929
  • 1976: 585
  • 1986: 474
  • 1991: 330
  • 1996: 370
  • 2001: 301
  • 2006: 150
  • 2010: 75

Ledere

(ikke komplett)

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brusveen_Jern-_og_Metallarbeiderforening&oldid=1954449»