By (Vardal): Forskjell mellom sideversjoner
(begynner på artikkel) |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
(26 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[By (Vardal)]] | | navn = [[By (Vardal)]] | ||
| bilde = | | bilde = By Vardal flyfoto.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = By i 1950-åra, fotografert av Widerøe | ||
| altnavn = Bye | | altnavn = Bye | ||
| førstnevnt = 1334 | | førstnevnt = 1334 | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| sted = Vardal | | sted = Vardal | ||
| sokn = [[Vardal sokn|Vardal]] | |||
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] | | kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 16 | | gnr = 16 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
'''[[By (Vardal)|By]]''' er en gard i [[Vardal]], fra 1964 i [[Gjøvik kommune]]. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 | <onlyinclude>'''[[By (Vardal)|By]]''' er en gard i [[Vardal]], fra 1964 i [[Gjøvik kommune]]. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 kuer, og holdt det gående med mjølkeproduksjon til 1986. Seinere har det vært korn og ammekuer på By. Eiendommen består av ca. 200 mål dyrka jord, 50 mål beite og 270 mål skau (1999). I dette arealet inngår deler av nabogarden [[Myre (Vardal)|Myre]], som lenge har tilhørt By. | ||
Garden hadde tidligere store utmarksområder på sørsida av [[Vesleelva (Vardal)|Vesleelva]]. Her lå blant annet [[Bysætra (Vardal)|Bysætra]] og [[Synsteby (Vardal)|Synsteby]], som nå er sjølstendige småbruk. I Vesleelva har By hatt både sag og mølle. | |||
Stedsnavnet betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «garden», og er vanlig på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]]. Uttalen er /by:/.</onlyinclude> | |||
== Storgarden By == | |||
* | [[Jakob Jensen By]] (født 1708) eide By fra 1740. Før han tok over garden, hadde han kjøpt nabobruket Myre, og etter hvert ble han også eier av [[Napstad]]. Til sammen ble dette en av de betydeligste eiendommene i Vardal. I ''[[Vardal bygdebok]]'' skriver [[Torgeir Lauvdal]] at «Jakob Jensen var velstandsmann og hadde meget å si bygden». Et uttrykk for dette var at to av døtrene ble gift til storgarder på Hedmarken. Johanne By kom til [[Simenstad]] i [[Ringsaker]], mens søstera [[Anne Hoel|Anne]] ble gift til [[Hol (Nes på Hedmarken)|Hol på Nes]]. Anne ble mor til bondelederne [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]]. På Hol var det store selskap som også slektningene i Vardal ble bedt i. | ||
Anne Hoels yngstesøster, Siri, tok over By etter faren. Jakob Jensen By hadde ingen sønner, og fra 1787 var det Siri og mannen [[Dalborgen (Gjøvik)|Hans Jakobsen Dalborgen (Hunn)]] (1732-1788) som dreiv garden. Mannen døde kort tid etter, og Siri styrte eiendommen som enke til 1796, da sønnen [[Jakob Hansen By]] fikk skjøte for 3000 daler og føderåd. | |||
Også Jakob Hansen By ble en betrodd mann, med mange tillitsverv. Han hadde sagbruk og mølle i Vesleelva, og i hans tid var det hele åtte husmannsplasser på garden. I 1822 fikk sønnen Jakob hovedbølet, mens broren Ole fikk sønnen Synsteby. | |||
[[Jakob Jakobsen By]] (født 1790) ble gift med Anna Mathea Halmrast fra Land, og de fikk mange barn. De fleste av dem flytta fra Vardal; to til [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] på [[Toten]]. Dattera Ingeborg ble gift med søskenbarnet sitt der, og broren [[Jens Bye|Jens]] ble boende hos dem mesteparten av livet. | |||
Ifølge Lauvdal var Jakob Jakobsen Bye «storkar og selskapsmann, og det gikk fort nedover med han.» Han måtte selge fra plassene [[Ytterset]], Bysætra og [[Lundby (Vardal)|Lundby]], og i 1839 solgte han resten av eiendommen til Haavel Evensen Ambjør, sannsynligvis fra nabobygda [[Snertingdal]]en. | |||
== Nyere tid == | |||
<onlyinclude>{{Thumb|Ludvig Skjerven.jpg|Ludvig Skjerven i døra på By, trulig før 1940.|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude> | |||
Haavel Evensen på By skal ha vært en dyktig gardbruker som blant annet dyrka opp mye myr, med hjelp fra svenske jordarbeidere. Sønnen Even, gift med Anna Olsdatter Finni fra [[Torpa]], tok over etter faren i 1872. | |||
[[Ludvig Skjerven]] tok over hovedbølet By i 1903, mens Even Hovelsen beholdt en del av Myre. Skjerven var ordfører i Vardal og fortsatte dyrkingsarbeidet på By, i tillegg til at han bygde ny driftsbygning. I hans tid ble det også satsa mye på grisehold. Ludvig Skjerven var gift med Johanne Houth, også hun fra Vardal. De hadde ti barn, men ingen som tok over garden. | |||
By ble i 1975 solgt til Tom Thormodsen. Han beholdt mjølkekua til 1986, men satsa seinere på korn og mjølkeproduksjon. | |||
== Husmannsplasser og fradelte bruk== | |||
Det har ligget mange plasser under By og Myre, og flere av disse er seinere skilt ut som sjølstendige eiendommer | |||
*[[Synstby (Vardal)|Synstby]] (bnr. 2), fradelt i 1822. | |||
*[[Utterset (Vardal)|Utterset (nedre)]] (bnr. 3), fradelt i 1829. | |||
*[[Utterset (Vardal)|Utterset]] (bnr. 5), fradelt i 1829. | |||
*[[Bysætra (Vardal)|Bysætra]] (bnr. 6), fradelt i 1829. | |||
*[[Lundby (Vardal)|Lundby]] (bnr. 7), fradelt i 1838. | |||
*[[Bybruket (Vardal)|Bybruket]] (bnr. 8). | |||
*[[Holoen (Vardal)|Holoen]], to plasser som seinere ble fradelt. | |||
*[[Estenset]], fradelt i 1893. | |||
*[[Sagstuggua (Vardal)|Sagstuggua]], tre plasser som seinere ble sjølstendige bruk. | |||
*[[Blekkstuggua]] | |||
*[[Myrenga (Vardal)|Myrenga]], nå sjølstendig bruk. | |||
*[[Elvsveen (Vardal)|Elvsveen]], lå under Myre, fradelt i 1887. | |||
== Eiere i nyere tid == | |||
*Jakob Jensen By (1740-87) | |||
*Hans og Siri By (1787-96) | |||
*Jakob Hansen By (1796-1822) | |||
*Jakob Jakobsen By (1822-39) | |||
*Haavel Evensen By (1839-72) | |||
*Even Haavelsen By (1872-1903) | |||
*[[Ludvig Skjerven]] (1903-67) | |||
*Tom Thormodsen (1975-), kjøpte garden av Ludvig og Johanne Skjervens arvinger | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | * {{Folketelling|bf01058259000371|Bye|1801|Vardal prestegjeld}}. | ||
* | * {{Folketelling|bf01038067000918|By|1865|Vardal prestegjeld}}. | ||
* | * {{Folketelling|bf01052097000817|BY|1875|Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn}}. | ||
* | * {{Folketelling|bf01037090000109|Bye|1900|Vardal herred}}. | ||
* {{Folketelling|bf01036440001066|Bye|1910|Vardal herred}}. | |||
* | * {{Vardal bygdebok 1}}, s. 66-75. | ||
*''[[Norske Gardsbruk | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1014. | ||
*[ Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.] | *''[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke IX'', Noresund 1999, s. 265. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514340142.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS68461@15589=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | [[Kategori:Vardal]] | ||
[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]] | |||
{{ | {{bm}} | ||
{{F1}} | |||
}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:20
By (Vardal) | |
---|---|
By i 1950-åra, fotografert av Widerøe | |
Alt. navn: | Bye |
Først nevnt: | 1334 |
Sted: | Vardal |
Sokn: | Vardal |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Gjøvik |
Gnr.: | 16 |
Bnr: | 1 |
By er en gard i Vardal, fra 1964 i Gjøvik kommune. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 kuer, og holdt det gående med mjølkeproduksjon til 1986. Seinere har det vært korn og ammekuer på By. Eiendommen består av ca. 200 mål dyrka jord, 50 mål beite og 270 mål skau (1999). I dette arealet inngår deler av nabogarden Myre, som lenge har tilhørt By.
Garden hadde tidligere store utmarksområder på sørsida av Vesleelva. Her lå blant annet Bysætra og Synsteby, som nå er sjølstendige småbruk. I Vesleelva har By hatt både sag og mølle.
Stedsnavnet betyr ifølge Norske Gaardnavne «garden», og er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Uttalen er /by:/.
Storgarden By
Jakob Jensen By (født 1708) eide By fra 1740. Før han tok over garden, hadde han kjøpt nabobruket Myre, og etter hvert ble han også eier av Napstad. Til sammen ble dette en av de betydeligste eiendommene i Vardal. I Vardal bygdebok skriver Torgeir Lauvdal at «Jakob Jensen var velstandsmann og hadde meget å si bygden». Et uttrykk for dette var at to av døtrene ble gift til storgarder på Hedmarken. Johanne By kom til Simenstad i Ringsaker, mens søstera Anne ble gift til Hol på Nes. Anne ble mor til bondelederne Halvor og Jacob Hoel. På Hol var det store selskap som også slektningene i Vardal ble bedt i.
Anne Hoels yngstesøster, Siri, tok over By etter faren. Jakob Jensen By hadde ingen sønner, og fra 1787 var det Siri og mannen Hans Jakobsen Dalborgen (Hunn) (1732-1788) som dreiv garden. Mannen døde kort tid etter, og Siri styrte eiendommen som enke til 1796, da sønnen Jakob Hansen By fikk skjøte for 3000 daler og føderåd.
Også Jakob Hansen By ble en betrodd mann, med mange tillitsverv. Han hadde sagbruk og mølle i Vesleelva, og i hans tid var det hele åtte husmannsplasser på garden. I 1822 fikk sønnen Jakob hovedbølet, mens broren Ole fikk sønnen Synsteby.
Jakob Jakobsen By (født 1790) ble gift med Anna Mathea Halmrast fra Land, og de fikk mange barn. De fleste av dem flytta fra Vardal; to til Askjum på Toten. Dattera Ingeborg ble gift med søskenbarnet sitt der, og broren Jens ble boende hos dem mesteparten av livet.
Ifølge Lauvdal var Jakob Jakobsen Bye «storkar og selskapsmann, og det gikk fort nedover med han.» Han måtte selge fra plassene Ytterset, Bysætra og Lundby, og i 1839 solgte han resten av eiendommen til Haavel Evensen Ambjør, sannsynligvis fra nabobygda Snertingdalen.
Nyere tid
Haavel Evensen på By skal ha vært en dyktig gardbruker som blant annet dyrka opp mye myr, med hjelp fra svenske jordarbeidere. Sønnen Even, gift med Anna Olsdatter Finni fra Torpa, tok over etter faren i 1872.
Ludvig Skjerven tok over hovedbølet By i 1903, mens Even Hovelsen beholdt en del av Myre. Skjerven var ordfører i Vardal og fortsatte dyrkingsarbeidet på By, i tillegg til at han bygde ny driftsbygning. I hans tid ble det også satsa mye på grisehold. Ludvig Skjerven var gift med Johanne Houth, også hun fra Vardal. De hadde ti barn, men ingen som tok over garden.
By ble i 1975 solgt til Tom Thormodsen. Han beholdt mjølkekua til 1986, men satsa seinere på korn og mjølkeproduksjon.
Husmannsplasser og fradelte bruk
Det har ligget mange plasser under By og Myre, og flere av disse er seinere skilt ut som sjølstendige eiendommer
- Synstby (bnr. 2), fradelt i 1822.
- Utterset (nedre) (bnr. 3), fradelt i 1829.
- Utterset (bnr. 5), fradelt i 1829.
- Bysætra (bnr. 6), fradelt i 1829.
- Lundby (bnr. 7), fradelt i 1838.
- Bybruket (bnr. 8).
- Holoen, to plasser som seinere ble fradelt.
- Estenset, fradelt i 1893.
- Sagstuggua, tre plasser som seinere ble sjølstendige bruk.
- Blekkstuggua
- Myrenga, nå sjølstendig bruk.
- Elvsveen, lå under Myre, fradelt i 1887.
Eiere i nyere tid
- Jakob Jensen By (1740-87)
- Hans og Siri By (1787-96)
- Jakob Hansen By (1796-1822)
- Jakob Jakobsen By (1822-39)
- Haavel Evensen By (1839-72)
- Even Haavelsen By (1872-1903)
- Ludvig Skjerven (1903-67)
- Tom Thormodsen (1975-), kjøpte garden av Ludvig og Johanne Skjervens arvinger
Kilder og litteratur
- Bye i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- By i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- BY i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn fra Digitalarkivet.
- Bye i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet.
- Bye i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet.
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 66-75.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1014.
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke IX, Noresund 1999, s. 265.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, bind IV, del I, Christiania 1902.